Slik forbereder de seg på påsken i St. Elisabeth kloster og St. Dominikus kloster
Bilde
TIDLIG OPP: – Det er tradisjon for oss stå opp tidligere i fastetiden for å be matutin sammen klokken 06, forteller sr. Natanaela Hess, priorinne ved klosteret.
Det lukter nyvasket i det man kommer inn i St. Elisabeth kloster på Nordstrand. Søstrene har gjort alt klart til den stille uke, så de kan tenke mindre på det praktiske og mer på det åndelige.
Tekst: Caroline Belaunde Brynsrud
PÅSKEFRI:– Å forberede seg til påske er ikke bare å pynte hjemmet, men å pynte sjelen, forteller postulantene Linh Chi, Loi og May Hoa og novise sr. Franciszka. De er takknemlige for fri i den stille uke, så man har tid til å delta i liturgien. Fri på denne tiden er de ikke vant med fra hjemlandene Polen og Vietnam.
– Hva er spesielt med forberedelsene til påsken hos St. Elisabethsøstrene?
Bilde
– Det er tradisjon for oss stå opp tidligere i fastetiden for å be matutin sammen klokken 06, forteller sr. Natanaela Hess, priorinne ved klosteret.
– Vi har også korsveisandakt to ganger i uken. Ellers legger vi vekt på stillhet. Vi venter med å prate sammen til etter frokost, slik at man kan fortsette å tenke over lesningene fra morgenmessen.
Videre forteller hun om botsandakten de har sammen i den stille uke:
– Vi bekjenner syndene vi har begått mot kommuniteten, slik at vi kan tilgi hverandre. Det er et sårbart, og veldig vakkert. Almisser er også en naturlig del av fastetiden. I år gir de til St. Elisabethsøstrene i Ukraina.
– Vi sendte dem blant annet masse stearinlys. De kom tilfeldigvis frem dagen før de fikk strømbrudd!»
– Hvordan er den stille uke og påskefeiringen her på huset?
– Liturgien følger vi i St. Hallvard kirke, som vi sogner til. Skjærtorsdag er en fest, da tar vi frem den beste maten vi har. Vi faster på langfredag og påskeaften. Langfredag er veldig spesiel for meg, det er alltid en sterk opplevelse. Jeg erfarer Jesu kjærlighet fra korset selv om jeg ikke kan motta ham i nattverden. Den store feiringen skjer påskedag, med pynt og kake og god mat. Jeg vet ikke hva vi skal spise i år, det har ikke søstrene på kjøkkenet røpt enda.
– Har du noe påsketips til oss legfolk?
– La Gud virke i livet ditt ved å være med på hele liturgien i triduum i menigheten din. La disse dagene bli en sterk påminnelse om hva, og hvem, vi lever for.
Bilde
PÅSKETIPS: – Vær åpen for budskapet som blir gitt, og følg liturgien. Hver dag har et særegent, sterkt preg, sier p. Jon Atle Wetaas i St. Dominikus kloster.
På kvelden samme dag møter vi p. Jon Atle Wetaas, prior ved St. Dominikus kloster på Majorstuen. Han står og smiler i døråpningen ved den snødekkede klosterhagen.
– Hvordan merker du at klosteret forbereder seg til påske?
– Vi blir impregnert av liturgien og alt som er annerledes i fastetiden; blomstene fjernes fra kirken, vi bruker andre farger i messen, vi spiser visse måltider i stillhet og skriver prekner som gjenspeiler denne tiden av kirkeåret.
Dominikanerne har som tradisjon å be Tenebrae i triduum, en vakker tidebønn på morgenkvisten:
– Tenebrae påvirket meg sterkt som ny katolikk etter at jeg konverterte. Familien var på fjellet, og jeg satt i kirken hos dominikanerne og så lyset fra soloppgangen gjennom glassmaleriene bak alteret. Tenebrae feires med levende lys som blir slukket ett etter ett, som et frampek på Kristi død.
I St. Dominikus kloster er liturgien åpen for alle som vil delta. Det krever forberedelser og innsats:
– De siste dagene i den stille uke kan være tunge, det er mye å tenke på og mye som skal koordineres, og klosteret skal drives samtidig. Da må man være tålmodig og prøve å besinne seg. Vi må ikke miste freden eller glemme meningen med disse dagene.
Når han blir spurt om åndelige påsketips, svarer p. Jon Atle:
– Vær åpen for budskapet som blir gitt, og følg liturgien. Hver dag har et særegent, sterkt preg. Liturgien er full av symboler og pedagogikk; føtter som vaskes, biskopen som velsigner oljen, tabernakelet som står tomt etter at Jesu legeme bæres ut. Det som skjedde med Jesus, blir veldig synliggjort. Og vi inviteres til å være deltagere, ikke tilskuere.
– Har du noen egne påsketradisjoner?
–Jeg liker å ta meg en joggetur på lørdagen. Da er det tomme gater og man kjenner stillheten. På en slik tur for noen år siden havnet jeg ved Dominikanernes gravlund ved Frognerparken, uten å tenke over hvor jeg løp. Stemningen var magisk, med de første vårtegnene og solen som skinte gjennom tåken. Jeg hadde ikke blitt overrasket om jeg hadde møtt Maria Magdalena der.
Bilde
ÅPNE ARMER:Jesus omfavner oss idet vi kommer inn i St. Dominikus kirke. Her sammen med et knippe katolske helgener.
