Omtale av Ole Rikard Høisæther «Sankt Hallvard. Helgen og symbol» (2020)
1000-ÅRSJUBILEUM: På Oslo rådhus' sydvegg finnes billedhuggeren Nic. Schiølls ni meter høy skulptur av St. Hallvard; de mindre skulpturene viser Hallvards dramatiske flukt fra forfølgerne. I år er det 1000 år siden Oslo bys skytshelgens fødsel i 1020. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Ole Rikard Høisæther fører en sikker penn og er en fremragende forteller. Forfatteren behandler Hallvard Vebjørnsson med respekt, og litteraturlisten vitner om solid akademisk arbeid.
Omtale: Nils Heyerdahl
AKTUELL BOK:
Ole Rikard Høisæther
«Sankt Hallvard. Helgen og symbol»
239 sider
Orfeus 2020
De gamle helgenbiografiene hadde en from hensikt: de skildret personer som skulle være forbilder for de troende. Kunsthistorikeren, forfatteren, forleggeren, Oslo-patrioten og kulturaktivisten Ole Rikard Høisæther har med sin bok om St. Hallvard kanskje ikke hatt akkurat dét som fremste mål, men hans respekt for Hallvard Vebjørnsson har ikke desto mindre satt fine avtrykk i denne store fortellingen om en norsk helgens korte liv og lange etterhistorie. Det er blitt en rikt illustrert praktbok, full av vederheftig og interessant informasjon om Hallvards tid og miljø, om den rolle han kom til å spille etter sin død i Norges religiøse og politiske liv, og om hans transformasjon fra helgen til profant symbol – et kjennemerke reprodu-sert i alle mulige versjoner fra brev-logoer til de tusener kumlokk i Oslo kommune.
Et kort liv
Hallvard Vebjørnsson var av høy byrd, fetter av Olav Haraldsson, den senere St. Olav. Han ble født i 1020 på den gamle kongsgården Huseby i Lier utenfor Drammen, og allerede som svært ung førte han handelsskip til og fra Gotland. Alt lå til rette for en betydningsfull posisjon i det norske samfunn. Men en dag han står ved stranden og gjør seg klar til å seile over fjorden, kommer en ung kvinne løpende, forfulgt av tre menn. De beskylder henne for tyveri fra et stabbur, men hun nek-ter. Hallvard tror på hennes uskyld, tar henne i forsvar og rømmer med båt ut på fjorden med henne ombord. Forfølgerne angriper med pil og bue fra en annen båt. Hallvard skjermer kvinnen og bruker en tilje fra båten som skjold, men blir truffet i halsen og dør momentant. Den unge kvinnen, som er gravid, blir brakt i land, drept og begravet der, mens Hallvard blir senket i Drammensfjorden med en sten om halsen.
Etter noen uker flyter liket opp, for samtiden et mirakel, for Høisæther noe som også kan gis en naturlig forklaring. Det skjer andre uvanlige ting, og etterhvert går det mot ry, heltestatus og – i 1125 – helgenkåring av Hallvard, som bare ble 23 år gammel. Venerasjonen for Hallvard levde videre etter reformasjonen. Så sent som på 1890-tallet ble det solgt flasker med vann fra den «Hallvardskilden» på Huseby gård som etter sagnet skal ha sprunget opp, like i nærheten av stedet der Hallvard Vebjørnsson gikk i døden for en annen. Legemet ble senere flyttet fra Lier til Mariakirken i Oslo, og deretter til den domkirken som fikk hans navn. Hallvardskatedralen var det største bygget i Norge frem til Nidarosdomen ble reist ca. år 1300. Og Oslos skytshelgen og be-skytter kom til å spille en vesentlig rolle i oppbyggingen av denne byen som maktsentrum.
God formidling
Ole Rikard Høisæther fører en sikker penn og er en fremragende forteller. Her må ligge inngående studier bak, noe som bokens lange litteraturliste vitner om. Her er både lærde og populære artikler og bøker, men det viktig-ste er at forfatteren klarer å formidle alt sitt stoff på en måte som henvender seg både til lærd og leg. Nyttig og oversiktlig er også en kronologi over viktige, relevante hendelser fra år 800 frem til 1966 da St. Hallvard kirke og kloster på Enerhaugen ble åpnet. En liste med opplysninger om historiske personer som omtales, gjør det også lettere å følge med under lesningen. En gjenganger i denne vakre boken er en diskret, vannmerkelignende gjengivelse av de tre pilene som alltid er med i billedfremstillinger av helgenen. De symboliserer de tre som ble drept en vårdag i 1043: Hallvard, den unge kvinnen og det ufødte barnet. Det er bare å ta av seg hatten og takke for den vakre og innholdsmessig solide boken om St. Hallvard.
Omtalen ble først trykket i St. Olav kirkeblad nr. 2 – 2020. Hele bladet kan leses her.
Les mer
- St. Hallvard 1000 år: Fortsatt et ideal å strekke seg etter
- Årets olsokforedrag: Slektstreff mellom helgener
- Den hellige Hallvard Vebjørnsson (~1020 – 1043)