VAKRE KIRKER: St. Sofia-katedralen (foran) og St. Mikael-katedralen i Kyiv ved juletider i 2021. Foto: Efrem Lukatsky/AP/ NTB
Med ortodokse helligdommer som stammer fra nesten et helt årtusen tilbake, er den ukrainske hovedstaden Kyiv et svært viktig sted i både Ukrainas og Russlands historie. Nå står byen i sentrum for nok en krig.
Både den russisk-ortodokse og den ukrainsk-ortodokse kirken knytter stor religiøs betydning til bygg som den forgylte St. Sofia-katedralen og det såkalte Grotteklosteret, som begge står på Unescos verdensarvliste. St. Sofia-katedralen ble påbegynt på 1000-tallet og er bygd i samme stil som Hagia Sofia i Istanbul – den største helligdommen i ortodoks kristendom fram til 1453.
Tydelige symboler
Også bygg som St. Mikael-katedralen og St. Andreas' kirke er viktige i begge trosretningene.
De står som tydelige symboler i definisjonsstriden om hvorvidt de to gruppene tilhører samme folk – slik tilfellet er i historien Russlands president Vladimir Putin forsøker å skrive – eller er ulike, men nært beslektede folkegrupper.
Det er ikke første gang Kyivs helligdommer er i fare – byen har blitt inntatt av en rekke armeer gjennom historien og vært åsted for flere slag.
Hevder Russland angrep Babin Jar
Tirsdag hevdet ukrainske myndigheter at russiske styrker hadde angrepet minnesmerket ved Babin Jar, ravinen der over 30.000 jøder ble slaktet ned på to dager av nazistene under 2. verdenskrig.
– Hva er det neste, dersom de angriper Babin Jar? Hvilke andre "militærmål" og "Nato-baser" truer Russland? St. Sofia-katedralen, Grotteklosteret, St. Andreas' kirke, spurte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj onsdag.
Det er ingen tegn til at Russland bevisst angrep Babin Jar, og selve hovedminnesmerket slapp i stor grad uskadd fra det. Byens TV-tårn var trolig målet for angrepet. Det er heller ikke kjent at Russland har planer om å angripe helligdommene i Kyiv. Samtidig er sivile bygg allerede truffet av russiske angrep i andre byer, og helligdommene i Kyiv ligger sårbart til på bakketopper.
HELLIGDOM: Grotteklosteret i Kyiv, et enormt kompleks som regnes for en av de største helligdommene i østlig ortodoks kristendom. Foto: Efrem Lukatsky/AP/ NTB
Bilde
Gammel by
Himmelfartskatedralen i Kharkiv, Ukrainas nest største by, ble rammet av angrep nylig. Meldingene går ut på at glassmalerier og andre dekorasjoner er skadd. Denne katedralen tilhører den russisk-ortodokse kirke, som er nært knyttet til Vladimir Putins regime. I Kyiv er faren enda større, ettersom byen er svært gammel og tett.
– Om man prøver å treffe én ting, kan man fort treffe noe annet, sier forskeren Jacob Lassin ved Arizona State Universitys senter for østeuropeiske og russiske studier.
Her ble kristendommen innført
Kyiv var åstedet for den første østslaviske statsdannelsen – det såkalte Kievriket som ble grunnlagt av vikinger på 800-tallet. Riket falt etter et par århundrer. Dynastiet som ble etablert, hersket imidlertid i Russland fram til den såkalte «store urotiden» på begynnelsen av 1600-tallet.
Det var i forbindelse med Kievriket at østslaverne ble kristnet – Vladimir den store, som hersket fra 978 til 1015, inngikk en allianse med den ortodokse bysantinske keiseren og gikk i den forbindelse i gang med å kristne befolkningen.
– Russiske historikere omtaler ofte Kievriket som «den gammelrussiske staten» og regner Kyiv/Kiev som Russlands første hovedstad. Men Kievriket var verken storrussisk, ukrainsk eller hviterussisk, fordi slike moderne nasjonale identiteter ennå ikke eksisterte. Samtidig var Kievriket utvilsomt opprinnelsen til alle de tre statene, har professor Jens Petter Nielsen ved Universitetet i Tromsø skrevet i Store norske leksikon.
Motivasjon for Putin
Symbolene har stor verdi også for Vladimir Putin – som kan være en del av årsaken til at han ønsker å innta byen.
– Jeg tror den motivasjonen har økt mer og mer. Han har mer og mer identifisert sin rolle som en som skal stoppe og reversere fallet for det russiske imperiet. Ukraina er nesten den første brikken i det spillet. Det er viktig med andre land som Georgia, men det betyr lite i forhold til Ukraina, sa FFI-forsker Tor Bukkvoll til NTB i februar.
Han la til at også i deler av ukrainsk offentlighet ser man tilbake til Kievriket, og noen anser dagens Ukraina som den rettmessige etterfølgeren.
– For meg er begge de to aspektene latterlige, sier forskeren.
Kan ødelegge for seg selv
Angrepet der Babin Jar havnet i kryssilden, falt heller ikke spesielt godt ut for Putin. Han har rettferdiggjort invasjonen med grunnløse påstander om at han skal «avnazifisere» ukrainske myndigheter som begår folkemord mot russiskspråklige. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er russiskspråklig jøde.
Dersom Kyivs ortodokse helligdommer blir angrepet, eller rett og slett havner i kryssilden, vil det også sette en annen av Putins påstander i fare: at han forsvarer ortodokse ukrainere som fortsatt ligger under den russisk-ortodokse patriarken i Moskva.
