Fransiskanerklosteret i Oslo
Klosterkirkens kor er markert i gatebelegningen og i plenen øst for Gamlebyen kirke, Ekebergveien 1.
Fransiskanerkonvent, opprettet før 1291. Etter reformasjonen ble klosterbygningene tatt i bruk til hospital.
Med støtte av Hertug Håkon (Håkon V) fikk fransiskanerne opprette et konvent i Oslo, noe før 1291. Klosteranlegget ble reist rett utenfor byen, nær Geitabru ved innfartsveien sydfra over Ekeberg. Etter reformasjonen fikk byens borgere overta klosteret med kirken som hospital. Bygningene brant i 1567. Selve klosterkirken sto helt til 1794, hvoretter den nåværende Gamlebyen kirke ble reist.
Klosterets utforming er ikke kjent, men ved en utgravning i 1935, foretatt av G. Fischer, ble østre del av klosterkirken undersøkt. Kirken har vært bygget av teglstein i tradisjonell utforming med polygonal koravslutning og med pilarer i hjørnene. Dette viser at koret har hatt hvelv. Det ble også påvist et rom med teglsteinsgulv inntil kirken i syd.
Gamlebyens nåværende kirke står delvis på den gamle klosterkirkens fundamenter. Mulige spor etter klosteret forøvrig finnes trolig på Oslo Hospitals grunn syd for kirken.
Litteratur
Fischer, G. (1950): Oslo under Eikaberg. Oslo. s. 132-133.
Fischer, G. (1939). Minoriternes hus i Oslo. I: Semmingsen, L, G. Fischer og A. Berg: Oslo hospitals historie. Oslo. s. 131-149.
