Hopp til hovedinnhold

Jomfru Marias rolle i Karmels tradisjon

Av sr. Maria Nada av Inkarnasjonen.

Artikkelen er hentet fra menighetsbladet i St. Olav menighet i Tønsberg, nummer 3/2003.


Enhver orden i Den katolske kirke er nær forbundet med Jomfru Maria, og alle er preget av sitt forhold til henne. Men de vektlegger forskjellige mysterier og er opptatt av forskjellige sider ved hennes liv.

For Karmel er Marias kontemplative holdning det mest sentrale. Hennes åpenhet for Guds tale, hennes spontane reaksjon på hans kall. DERMED BLIR HUN FYLT AV NÅDE. Hun blir bolig for ham, slik at hun forener menneskeheten med Gud gjennom Kristi inkarnasjon. Det mariamysteriet som først og fremst opptar karmelittene er Maria som Guds mor.

Et kontemplativt kall går ut på å knytte bånd mellom himmel og jord ved et liv i bønn og offer. Maria er veiviser og forbilde. For Karmel som en kontemplativ orden, spiller hun derfor en helt vesentlig rolle.

Karmelittordenen ble grunnlagt i begynnelsen av 1200-tallet av pilegrimer fra forskjellige europeiske land som kom til Palestina med korstogene. Ved å slå seg ned ved Elia-kilden på Karmelberget ble de knyttet til den gamle profettradisjonen. De tok opp arven etter Elia og de andre som "stod for Guds ansikt og lyttet til hans tale". Maria er bindeledd mellom den gamle og den nye pakt, og altså er også hun bærer av den samme arven. Hun oppfylte de gamle profetiene og førte tradisjonen videre. For eremittene ved Elia-kilden ble Elia og Maria på hver sin måte den grunnleggende inspirasjon som gav ordenen dens åndelige særpreg. Begge ved å lytte, Elia ved å handle og kjempe, Maria ved sin nærhet til Gud og ved sin moderlige omsorg. Karmel har ingen bestemt ordensgrunnlegger slik som andre ordener. Elia regnes som grunnlegger i åndelig forstand. Maria er ordenens beskytter eller patron.

Det gamle testamente er rikt på symboler og analogier, og dette gjelder også historier og legender fra Karmelberget. Navnet Karmel betyr "Guds hage". I den gamle pakt ble fruktbarhet tolket som Guds særlige velsignelse, og Karmel gjenspeiler hans skjønnhet og generøsitet. Maria er Karmels pryd, den vakreste blomsten i Herrens hage, mener eremittene. De var knyttet til henne gjennom den felles arv fra profetene. Hun var deres søster og hun var modell for deres liv. Men hun var også deres beskytter. Til henne vigslet de sin lille kirke. Hun var dronning av Karmelberget.

"Jomfru Maria av Karmelberget", det er ordenens patronatfest. Den feires den 16. juli.

Allerede på 1200-tallet måtte karmelittene trekke seg ut av Palestina for å unngå at ordenen ble utslettet. De tok tilflukt i forskjellige europeiske land, hvor de møtte store vanskeligheter. Det finnes en legende fra denne tiden om en særlig omsorg fra Marias side. Hun viste seg for den engelske karmelitten Simon Stock og overrakte ham et skapular. Hun gav løfte om å beskytte alle som bar et slikt skapular som tegn på at de ville leve etter hennes forbilde.

Skapular er opprinnelig navnet på et klesplagg, et slags forkle som munker og nonner bruker under arbeid. Med tiden fikk det også symbolsk betydning som tegn på kristen livsførsel. Det er praksis i Karmel å tilby legfolk et assosiert medlemskap i ordenen ved å bli opptatt i skapularfellesskapet. Det foregår ved en enkel seremoni. Vedkommende mottar et miniskapular som er velsignet av en prest, og kvitterer med en underskrift. Dette er den ytre form. Den åndelige side er at man knytter et særlig bånd med jomfru Maria.

Nonnene i Tromsø har opptatt mange nye medlemmer i fellesskapet. "Vår Frue av Karmelbergets brune skapular" er navnet på det symbol de mottar.