Protokoll for Pastoralrådsmøtet våren 2006

Mariaholm, 25. og 26. mars 2006

Møtet åpnet med bønn i kapellet.

1. PROs leder Maria Fongen ønsket velkommen

2. Navneopprop

Til stede:

Forfall:

3. Valg av møteledelse

Maria Fongen og Chris Nyborg, sekretær Peter Bjerke, tellekorps Inger Sannes Müller og Robert Kanoza, to protokollunderskrivere Carl Erik Thielemann og Nikoline Myklevik. Redaksjonskomité: intet behov.

4. Innkalling godkjent

5. Dagsorden godkjent

6. Orientering fra biskopen

Biskopen takket for stor velvilje og god mottagelse på alle hold. Det har vært lett å komme tilbake til bispedømmet. Det man ser når man har vært borte lenge er at OKB har vokst. Det er idag omlag 45.000 registrerte katolikker i Norge, men vi ser ved begravelser og dåp at det finnes et stort antall ikkeregistrerte. Det oppholder seg, ifølge den polske ambassaden, 60.000 polakker i Norge (menn mellom 25 og 40 år). Vi oppdager stadig nye grupper og nasjonaliteter som flytter til landet (f. eks 25 slovaker i Stryn i Nordfjord). Det er i den forbindelse en oppgave å komme i kontakt med katolikker vi vanligvis ikke når, samt å gi dem sakramentale tilbud. Dette blir også tatt opp i Presterådet. En bivirkning av innflyttingen er at man kan føle seg litt marginalisert. Det norske elementet utgjør etter hvert kanskje 10%. Mange gode ting er kommet fra øst, mange gode ydere, fra blant annet Filippinene og Øst-Europa. Det er overveldende å ta imot så mange, og ikke minst å ta vare på de norske. Det er lite som stimulerer norske katolikker til å stå opp og gå i messen på søndager.

Vi har foretatt noen omorganiseringer i OKB, vi har fått ny generalvikar (ikke medlem av PRO lenger siden han nå representerer bispedømmet). P. Grgic er blitt utnevnt som biskoppelig vikar for nasjonalsjelesorgen. Presteråd og konsultorkollegiet er til dels valgt på ny. Biskopen kommer til å bruke konsultorkollegiet mer. Planlegging av viktige avgjørelser skjer gjerne der. Opprettelsen av et presteseminar er foreløpig en papirtiger, men det er syv seminarister og stor interesse for prestekall. Vi kan dermed utdanne prester og diakoner og spesialutdanne utenlandske prester for norske forhold. Særlig våre innvandrede prester savner et teologisk språk på norsk. Det er viktig at de studerer teologi på det språk de skal forkynne. Det er også en nasjonal religiøs grunntone i de fleste land, og det kan være vanskelig å kommunisere med de innfødte dersom man ikke kjenner dette - det tar lang tid å lære. Det er store forandringer i det teologiske klima i Norge. Idag tilbyr Menighetsfakultetet (MF) oss et fullstendig teologistudium for katolske prester. Dette har nok å gjøre med MFs visjoner for fremtiden. Vi forhandler med MF om hva vi trenger, og hva vi har av teologisk kompetanse og vi forsøker å sy sammen et studium. Vi forestiller oss fem studieår i Norge og ett i utlandet. Noen sier det er synd at våre studenter ikke blir kjent med et større kirkelig miljø i utlandet, men vi har også hatt eksempler på studenter som har vært nektet å lære latin - katolske nevroser blir gjerne arvet fra utlandet. Opprettelsen av presteseminar har også en økonomisk side. Jeg ser seminarister som en ressurs for bispedømmet, og for Akersveien. Det kan være mange praktiske ting som prestene kan lære under studiet, bl.a. sakristantjeneste. En skikkelig liturgisk utdannelse er også viktig. Sognepresten i Tønsberg, Carlo Le Hong Phuc, blir rektor for seminaret. Vi kan muligens begynne å bygge allerede til høsten.

Med vekst er det også behov for nye sogn. Bergen har taklet en slik utfordring lokalt, de har kjøpt en bygning i Førde og åpnet et kapell der. Hvis vi reiser litt rundt, kan vi sikkert registrere litt flere katolikker. Andre sogn som står for tur er Oslo syd, hvor vi leter etter en god plassering av en kirke. Begge menigheter i Oslo har idag over 10.000 registrerte katolikker. Søndagsmessebesøket på Jessheim er tidoblet på kun få år, til idag over 150 personer. Oslo Nord eller Groruddalen er også en bydel som trenger en kirke.

Forøvrig: Konsultorkollegiet skal snart beslutte omrokeringer blant prestene. Ta godt imot deres nye prester. Det er ikke alle prester som er "norske, ca. 30 år, og hyggelige."

Angående kirke i Sandefjord: Vi arver muligens et lite jordstykke litt utenfor Sandefjord som kan omdisponeres til kirkebruk. Eventuelt snakker vi om å overta en gammel låve. En annen mulighet er å forhandle med metodistene om å kjøpe deres kirke midt i byen.

Det kom spørsmål fra Haugesunds representant om en sogneadministrators rolle i forhold til en sogneprests. - En sogneadministrator har midlertidige fullmakter og velges for en kortere tid. Men dersom det er et ønske om en fast sogneprest i Haugesund, så kan vi godt snakke om det.

7. Orientering fra AU

Chris Nyborg gikk gjennomgikk arbeidsprogrammet: A1 - Nyevangelisering - er kommet veldig godt igang. Sr. Anne Bente Hadland OP og Arnfinn Haram OP har lagt ut noen gode strukturer i arbeidet omkring "Misjonsuken". Flere menigheter er påmeldt. Det ser ut til å være stor entusiasme i de menighetene som har meldt seg på. Det er mulighet for tilpasning for mindre menigheter, med færre dager etc. A2 - Barne- og ungdomsarbeid - Marit Bruce og Heidi Øyma har arbeidet med dette. Heidi er også representant fra NUK. A3 - Medarbeiderseminar - har vært gjennomført med opplæring på det nye medlemsregisteret i OKB. Det er også en del andre seminarforslag vi jobber med. A4 - Beredskapsplanen for overgrep - tas opp etterhvert. A5 - Pastoral omsorg for katolikker som bor langt fra menighetens sentrum samt opprettelse av nye menigheter og sogn - Biskopen jobber med dette. Det PRO har ønsket å formidle er at katolikker i utkantstrøk trenger tilgang til sakramentene. A6 - Innvandreres pastorale behov - Det jobbes fortløpende med dette, men akkurat nå så ser man arbeidet an, i og med at det er utnevnt en biskoppelig vikar for nasjonalsjelesorgen. A7 - Informasjon og samfunnskontakt - Kristine Dingstad er kommet inn på full stilling som redaktør for kirkens nettsted katolsk.no. Biskopen er også aktivt engasjert i slikt arbeid. A8 - Registrering av katolikker som bor langt fra menighetenes sentrum. A9 - Kateketutdannelse - Arbeidet med dette er ennå ikke påbegynt fra PROs side [Kateketisk Senter har imidlertid fått oversatt og trykket et meget bra opplegg for menighetsbasert trosopplæring som nå er tilgjengelig. Ta evt. kontakt med Kateketisk Senter på tlf.: 23 219 550. Sekr. anm.]. A10 - Styrke og utbre den eukaristiske tilbedelse i alle menigheter - Biskopen er kommet med et dekret om dette og eukaristisk tilbedelse skal nå gjennomføres en gang i uken i alle menigheter i OKB.

B-punkter gjennomgås i den grad det blir tid og mulighet. AU holder fortløpende øye med disse og behov som der måtte melde seg.

Det kom forøvrig ønsker om mer utfyllende referater fra AU-møtene. Sekretæren bet seg et merke i det sure eplet og skal forsøke å imøtekomme ønsket.

Fra Drammen ble det informert at PRO-representanten der hadde gjennomgått referatet fra forrige PRO-møte med omlag 15-20 interesserte i menigheten. Disse satte veldig stor pris på informasjonen og en person meldte seg til å være kateket. Dersom det gis informasjon, dvs. tilbakemelding til menighetene våre så får vi også tilbakemelding. Carl Erik Thielemann påpekte at vi må bli flinkere til å informere.

8. Representantene rapporterer fra sine menigheter/aktivitetsområder

Arendal: Gerda Siring. Relativt ny, ung og dynamisk prest, som har hatt det travelt med skolen og å organisere menigheten på sin måte. Det eneste som er litt tungt å komme i gang med er evangelisering og reevangelisering.

Asker & Bærum: Vi har det bare bra. Vi har ingen spesielle ting å melde. Vi har fått eukaristisk tilbedelse en gang i uka. Det er en menighet som er ganske stabil. Vi kan kanskje få mer futt på engasjementet når det gjelder reevangeliseringen. Muligens har vi det i menigheten for bra.

Askim: Har vært preget av kirke- og prestegårdsbygging. Det viktige nå er å bygge menighet hvilket sognepresten er veldig bevisst på. Vi sliter med finansiering på bygningene. Nå forsøker vi i menigheten å gjøre en innsats for å bevisstgjøre oss selv om vår tro. Vi har meldt oss på evangeliseringsprogrammet. I og med at kirken er viet Guds Barmhjertighet, skal hver familie nå motta et bilde i en bønnestafett som en forberedelse til reevangeliseringprogrammet. Ungdomsarbeidet ligger ganske langt nede.

Bergen: Vi har økt medlemstallet til 5300. Det er en begynnende menighet i Førde. Vi har prøvd å starte en lesesirkel, som et tilbud og mulighet for folk med språkproblemer. Påskegudstjenestene skal i år overføres fra Bergen (NRK1). Augustinerkorherrene har en ny diakon som skal prestevies i påsken.

Drammen: Vi jobber med registreringen av nye medlemmer i det nye menighetsregisteret. Evangeliseringsprogrammet ønsker vi å gjennomføre i oktober. Når det gjelder Barne- og ungdomsarbeid så skulle vi gjerne ha sett litt mer fart i dette. Men det krever også positive sogneprester med vilje til å være med. Caritasgruppen har noe aktivitet.

Fredrikstad: Menigheten er preget av at man har mistet sogneprest og fått ny sogneprest, mistet pave og fått ny pave, mistet vaskehjelp og fått ny vaskehjelp, osv., med de praktiske problemer dette medfører. Ungdommen fungerer veldig bra med en aktiv gruppe. De skal nå utgi en avis en gang i måneden. Vi håper at vi får ny sogneprest i den stille uken. Det som kommer til å bli et problem er vedlikehold av kirken. Mursteinen flasser av. Det ser ut til å bli store utgifter i fremtiden.

Halden: Måtte dessverre dra hjem grunnet akutt sykdom.

Hamar: Mange folk i søndagsmessen, barnearbeidet er i gang. En ny barnegruppe er startet (Damians hjerter). Nye grupper trekkes inn i kirken. Andre aktiviteter er vedlikehold med blant annet isetting av nye vinduer i kirken.

Haugesund: Der er kirken pusset opp. Nykalkede vegger, og nytt flott tabernakel. Det er blitt installert varmepumpe. P. Irek jobber mye, men får ikke nok hjelp til praktiske ting. Vi har fått hjelp fra to søstre fra Bergen (Missionaries of Charity) og deres nærvær er en fantastisk hjelp. Det har vært gjennomført et vellykket Filipkurs. Vi har en prest som stiller krav til oss. Vi trenger en holdningsendring i menigheten.

Hønefoss: Ifjor fikk vi en Mariastatue som pater André tok med seg fra Vietnam. Den er nå blitt velsignet av biskop Gerhard. Vi har begynt å feire messe i Hallingdal. Det er også en messe i Valdres hver måned. Menigheten gjennomfører undervisning for barn og konfirmanter. Vi jobber også med hva vi skal gjøre for å få folk til å gå i kirken. Vi forsøker å lage fest med filippinsk mat, slik at de fleste kommer i kirken.

Kristiansand: Våre prester har stått på, vi har veldig godt kirkebesøk. Vi har en aktiv Caritasgruppe, vi har en aktiv damegruppe, en god ungdomsgruppe. Vi skal bestille misjonsuken. Prestene driver med troskurs. Vi skal ha menighetstur. Det er en aktiv menighet.

Larvik: Vi er selvfølgelig veldig opptatt av den nye kirken. Vi håper at kirken blir ferdig før Pinse, men vi vet ikke om dette skjer. Det er stort sett byggingen som opptar og vi har en mannsgruppe og en kvinnegruppe som beskjeftiger seg med å samle inn penger. Dette tar mye arbeid og vi har ikke mye krefter til annet. Katekesen og ungdomsarbeid ligger litt nede for telling, men vi håper at ny kirke og nytt menighetslokale vil hjelpe på. Vi håper også på å bygge menighet når kirken er ferdig (300 medlemmer).

Lillehammer: Det foregår ikke så veldig mye i menigheten for tiden,. Men vi har fått en turnus på å hente og bringe asylsøkere til messen. Oppmøtet varierer, men de berørte er veldig glade for tilbudet. Vi har en liten ny ungdomsgruppe som heter TULL. De er få, men flinke. Det dukker fler og fler mennesker opp i messene, så det skjer ting i positiv retning. Katekesen går bra, ca. 20 barn er med.

Lillestrøm: Det går bra. Ungdommene har arrangert et seminar og er aktive. Vi har katekese som fungerer, en katekese på norsk og en på vietnamesisk. Vietnameserne utgjør en stor andel i menigheten. Vi sliter litt med økonomien. Vi har også Kongsvinger og Jessheim som ansvar, og disse binder mye ressurser. Vi har to messer hver søndag, samt messer på andre språk flere ganger i måneden.

Menighetsansatte: Jeg tror vi har det bra, lønnen kunne alltid vært bedre.

Moss: Kunne ikke møte. Chris Nyborg fortalte. De deler Henris Maatjes ønske om ny prest i Moss. De har en kirke som ligger i rådhusblokka og det er en del byggeplaner der, muligens må menigheten flytte, kanskje til et bedre sted, men det er litt trist evt. å måtte flytte fra sentrum.

NKKF: Har sett på barne- & ungdomsarbeid og fremmer forslag under eventuelt.

NUK: Man har slitt med dårlig økonomi, men nå er man i balanse og har rimelig god økonomi. Styring. Vi gikk ned i medlemstall fra 2000 til 1800. For tiden er det påskeleirer som står i fokus, med ca. 120 påmeldte på tre leirer. Rekord i Adventsaksjonen med 280.000 kroner innsamlet. For fire år siden lå tallet jevnt på 100.000 kroner. Mer langsiktig har vi tre fokusområder: barnearbeid, studentarbeid, samt den flerkulturelle utfordringen. En sekretær som er gravid og skal ut i mammapermisjon.

OKB-ansatte: Ting går sin vante gang. Vi har fått tilbake Kristine Dingstad i full stilling. Den avdeling som er mest ekspansiv er vel Familiesenteret. Mange jobber for tiden på en byggeplass i forbindelse med oppussingen i Akersveien 5, men det er spennende å se alle forandringene.

Ordensfolk: Ingen nyetableringer, heller ingen nye stengte hus.

St. Hallvard: En veldig stor menighet: 10.000 mennesker. Krever store ressurser. Det er helt klart at et nytt menighetsråd med ny kulturell bakgrunn er krevende. Vi har en stor jobb foran oss. Økonomien i St. Hallvard er nå oppe og går, etter mange år med problemer. St. Hallvard trenger også en del vedlikehold, men med en slik arkitekttegnet bygning stiller arkitekten krav. Vi har også mange utfordringer på andre hold. Vi har ikke bestilt evangeliseringsuken enda, men skal ta det opp. Store problemer med å få menigheten til å delta aktivt og få det til å bli en levende menighet. Eukaristisk tilbedelse er igangsatt.

St. Olav Oslo: Sognepresten forklarte - For å nevne problemene: I Oslo trekker menigheten mest folk. Vi har imidlertid ikke noe skikkelig tilbud for de arabisktalende som nå blir flere. Vi har ikke lenger noe tilbud for de portugisisktalende, for litauere, for afrikanere fra Rwanda, og Vest-ukrainere med en annen ritus. Mange er syke i menigheten og vi merker godt at vi ikke har en god nok sykehussjelesorg i Oslo - det hender vi kommer for sent. Alt dette er egentlig vekstproblemer.

Porsgrunn: Vi har det veldig bra. Vi har en Caritasgruppe som fungerer, bra ungdomslag og Elisabethforening. Men kirken er alt for liten. To messer på søndag og en på lørdag. Vanligvis er det overfylt i søndagsmessen. [Kirken er en "stavkirkekopi"]. Menighetssalen er pusset opp. Vi har fått fjernvarme, så fyringsutgiftene går ned. Evangeliseringsprosjektet har vi ikke meldt oss på, men vi snakker om at det kanskje skal skje til neste år.

Stavanger: En stor menighet. Det er ganske livlig i menigheten med mange nasjonaliteter. Kirken i Stavanger er veldig liten og må rives og bygges på nytt. Det positive i Stavanger er at det er mange barn som går i katekese (400 barn på forskjellige trinn). Det utarbeides også kateketisk materiell lokalt i Stavanger.

Det ble deretter feiret en pontifikalmesse i anledning av høytiden for Herrens bebudelse.

9. Deus Caritas Est. Foredrag ved Dom Elias Carr om pavens encyklika

Dom Elias holdt et foredrag sammen med en PowerPoint-presentasjon som tok for seg pave Benedikts encyklika Deus Caritas Est. Deretter fulgte en spørsmålsrunde med påfølgende oppklaringer ved Dom Elias.

Noen elementer fra oppklaringsrunden:

Problematikk: Vi som Kirke snubler ofte i det at vi gjerne vil være politikere (noe vi har sett i andre land), på den annen side har vi sett at paven selv har sagt ifra om urett. Vi har altså en rett til å si ifra og vi kan forsyne samfunnet med det det trenger for å nå denne rettferdighet.

På spørsmål om å syntetisere encyklikaen til tre linjer, svarte Dom Elias at sentralt er den riktige forståelsen av kjærlighet, agape og eros. Vi er alle født hedninger og trenger å nå kjærlighetens verdighet. Det andre og kanskje mest viktige er relasjonen mellom Kirke og Stat. Hva vi gjør mellom hver eukaristi er hva som er viktig, for det er gjennom kjærlighet at Kirken kan vitne for verden - og slik bringe kjærligheten ut i verden. Dom Elias Carr trakk i den forbindelse frem foreningen mellom evangeliske kristne og katolikker i abortkampen i USA. Ved å vitne har man møtt hverandre.

Pave Benedikt ønsker at vi skal gå ut og vise kjærligheten. Det er vårt kall å bli hellige. Å elske de som er vanskelige å elske. Derfor er også familielivet viktig. Så mye problemer oppstår fordi folk ikke tror de er elsket. Vi må alltid meditere over sannheten: Gud har skapt oss, og ønsker at vi skal bli hos Ham i evighet. Det er en utrolig tanke for oss, men det viser det ufattelige i hvor mye Gud må elske oss - siden Han ønsker å være med oss i evighet!

Det kan være vanskelig å forstå denne enheten mellom eros og agape, de er altfor ofte fremstilt som motpoler, ikke som medarbeidere. I en kristen kontekst får ord som har mistet sin mening, meningen tilbake. Tro gir farger til livet. Det er som en transfigurasjon, og det er viktig å forløse ordene. Vi ser at fristeren i paradis, Satan, gjennomførte dette ved å vri på ord, ved å misbruke ord. Jesus er Ordet som ble kjød, han er Sannheten, Kommunikasjonen.

Det ble kommentert at det kunne virke som om eros i begynnelsen av encyklikaen ble brukt altfor snilt, mens i den politiske virkelighet idag brukes som en blatant motsetning til agape.

Det ble også nevnt at i Norge er det et mer åndelig behov enn materiell nød. Asylsøkere som mister barn (ufødt i dette tilfellet) får ikke den hjelp de trenger for begravelse. Det er vel noe vi kan gjøre her?

Maria Fongen overrakte Dom Elias en liten gave og takket for et fantastisk foredrag.

Deltagerne ble så delt inn i fem grupper som hver skulle ta for seg spørsmål relatert til encyklikaen. Deretter fulgte en plenumsdiskusjon.

Heidi Øyma påpekte at det er et enormt press mot det vi står for i samfunnet, men det bør legges merke til at enkeltmenneskets ønsker er mer i tråd med vår tro. Vi får mye igjen for ikke å være politisk korrekte.

Ingvild Sjo: Han har gitt oss et verktøy til å kunne forsvare paven (og vår tro) - han er en romantisk person. "Renselsen av eros" er et verktøy for ektepar i krise. Alle som har kanaler må bruke den for det den er godt for. Ha den fremme, lese den flere ganger. Hun uttrykte takknemlighet for encyklikaen.

Det viktigste er å gi et motvitnesbyrd. Kirken i Norge er en Kirke i landflyktighet. Vi har ikke makt og vi kan ikke forandre det, men vi kan si at der finnes en annen vei og vi kan støtte hverandre. Vi har også en masse ressurser i andre land som kan hjelpe oss. Det er veldig viktig å ha noen redskaper til å forsvare paven. Vi har eksistert i 2000 år og vi har gode svar, men det kan ta tid å gi disse svarene, for vi må lese oss til dem. Vi må søke det som er rett. Apologetikk [forsvar/forklaring av troen] er et resultat av kjærlighet. Du må elske deg selv for å forsvare deg selv. Vi kan lett bli selvtilfredse. Men Jesus sto steilt imot det onde. Jesus var ingen "hyggelig fyr" - hyggelige fyrer blir rett og slett ikke korsfestet.

Til slutt blir vi av samfunnet fortalt at det ikke har noe å si hva vi velger, men Kirken forteller at vi er viktige, at våre valg er viktige. Vi må undervise folk til en riktig begrepsforståelse av frihet.

I Norge er vi katolikker "outsidere", og det er kanskje en del av den lidelse som vi har vært igjennom, men vi kan møte samfunnets forakt ved å forklare ting godt, blant annet ved å gå til kildene. Det går også an å føle seg som en "outsider" som katolsk prest. Vi må ta fatt i ting i våre egne rekker og ta vare på våre prester.

Legfolk må også engasjere seg politisk. Som legfolk er vi eksperter i å rydde opp, en ekspertise vi må benytte. Blant annet når det gjelder lover og ikke minst ekteskapslovgivningen: Politikerne går bort ifra sine løfter, og muligens kommer det etterhvert forslag til lover som beskytter polyamorøse ekteskap.

Hva ligger i et ekteskap? Det er ikke å diskutere det, men å leve det, å gi et eksempel.

Det er avgjørende å være tegn i det nære, i det stillferdige.

Det er andre spørsmål rettet inn mot vår egen kirke. Hvordan åpner den katolske kirkes lære for å bryte ned fordommene mot katolikker i Norge?

Heidi Øyma: Studerer på MF, og har ikke møtt maken til åpenhet som fra medstudenter og lærere. Men vi mangler kunnskap om norsk kristendom og luthersk tradisjon. At vi er stolte som katolikker kan, sterkt sagt, slå over i at vi bygger opp forakt for andre kristne.

Vi bør definere oss selv som kristne, og ikke alltid presisere at vi er katolikker.

Vi må passe oss for å snakke nedsettende om andre kristne.

Innen en del frikirkelige miljøer finner en motstand som stammer fra misjonsmarken, hvor man er blitt møtt med fiendtlighet fra katolikkers side. Samtidig er mange åpne.

Biskopen: I 1956 skrev 15 av 16 organisasjoner under på oppfordring til fortsatt å nekte jesuitter adgang til Norge fordi de kunne forderve ungdommen. I dag er hovedmotstanden fra de liberale kretser. Lavkirkelige ledere forbauser seg nå over at det er oss de er enige med, mens deres tidligere allierte har blitt forkjempere for det politisk korrekte. Kirken kan ikke være tilstede noe sted uten å være en misjon, uten å vise at den enkelte interesserer oss.

Ingvild Sjo: Det har skjedd en positiv utvikling i forhold til fordommene de siste 20 år. Mye skyldes Johannes Paul II; mange i Haugesund kjenner to katolikker, og den ene er paven og den andre er Ingvild.

Lørdag kveld ble det i kapellet holdt sakramentstilbedelse med anledning til skriftemål.

10. Orientering om OKBs og PROs regnskap

Ulrik Sverdrup-Thygeson orienterte om OKBs regnskap. Statstilskuddet i 2005 var på ca. 11 millioner kroner. En liten nedgang, men tilskuddet økte pr. medlem, hvilket reddet oss. I år har vi foreløpig sendt inn liste på 45.000 katolikker. Mens vi ifjor fikk betaling for alle som var dobbeltregistrert, får vi det ikke i år. Ifjor hadde vi 8000 dobbeltregistreringer (DnK+DKK). Bonifatiusverk har gitt oss kr. 660.000, litt til drift, litt til katekese og litt til ungdom. Menighetene har ydet noe over 2 millioner til OKB. Andre inntekter og gaver er på kr. 285.000. PROs regnskap er nå innbakt i OKBs regnskap og i overgangen er enda ikke alle bilag ført, det blir derfor mer informasjon om dette på høstmøtet.

11. Eventuell ansvarsfrihet for AU angående PROs regnskap

Utgikk. En evt. PRO-tilslutning til dette er ikke aktuelt før evt. på høstmøtet (se siste setning sak 10.)

12. "Bak nyhetene" - utgikk pga. sykdomsforfall

13. Andre saker meldt til PRO

Innmeldt sak 1.

Forslag: PRO vurderer opprettelse av verneombud for hver prest i hver menighet. Ingvild Sjo informerte om forslaget, at OKB bør innføre verneombud for prester. Disse er tenkt å kunne hjelpe presten, f.eks. ved for mye arbeid eller når de er nyinnsatt. Nye prester må ofte begynne helt fra bunnen, siden mange i menigheten gjerne trekker seg ved en prests avgang. Kapellanen er ofte mindre beskyttet enn sognepresten på området. For å se på praksisen i andre kirkesamfunn: Den anglikanske kirke har to kirkeverger, én for menighet og én for prest. Menigheten trenger en talsmann som holder menighetens interesser artikulert overfor presten, mens presten på sin side trenger en som kan ivareta hans interesser og være hans støttespiller. Muligens kan vi lære av praksisen i Den anglikanske kirke. Dette kan sees på som en del av Helse-, Miljø- og Sikkerhets-arbeidet (HMS) i menighetene våre. HMS er jo til for å øke effektiviteten og sørge for gode arbeidsforhold.

Det ble påpekt at hver menighet må sørge for å ivareta sikkerhet, sørge for rømningsveier, etc. Menighetsrådet bør sørge for dette.

Biskopen: Vi begynner fra i år av systematisk visitas av menighetene. Flere fra Akersveien 5 vil sammen visitere fire sogn i året. Da vil også prestenes behov kartlegges, og om arbeidsrutiner mellom prest og menighet fungerer. Flertallet av våre prester er ordensprester og de har også sine interne ordninger - noe som må tas i betraktning.

Det er også viktig ikke å ha en overivrig person i et slikt embete. Hildegard Misje påpekte at de menighetsansatte også kan trenge et verneombud.

Det ble foreslått at prestene får en anledning til å uttale seg om opprettelse av verneombud.

Det ble enstemmig vedtatt at PRO gir saken videre til biskopen og arbeidsutvalget (protokollen sendes omgående med spørsmål om stillingstagen til presterådet). Dette suppleres av biskopen overfor presterådet.

Innmeldt sak 2.

Ingvild Sjo informerte. Ubehagelig informasjon fra menighetene, hva gjør vi med den? Muligens trenger vi en klageinstans? Et menighetsombud?

Chris Nyborg påpekte at biskop eller generalvikar i første omgang er rette klageinstans. Biskopen: Det kommer an på alvoret i en slik sak, det er litt vanskelig å gi et skikkelig svar umiddelbart.

Fra salen ble det påpekt at biskopen er en veldig lett tilgjengelig klagemur. Forslaget ble trukket da det ble avklart at det ikke er behov for dette når biskopen er tilgjengelig.

14. Eventuelt

Marit Bruce kom på vegne av NKKF med et forslag (se eget vedlegg). Barne- og ungdomsarbeidet har alltid hatt prioritet i PRO. Fra forslaget ble det trukket frem at man må vurdere nye samarbeidsformer og sette ting fra Seminaret 2003 ut i livet: En helhetig pastoral plan må utarbeides. Vi trenger en sentral idébank som kan bistå menighetene, og en person bør ansettes til å lede et slikt arbeid videre. Vedkommende bør være karismatisk og ha god faglig bakgrunn. Lederstillingen legges direkte under biskopen, generalvikar, eller som biskopelig vikar. Det foreslås et 5-årig prosjekt. Det ble i den forbindelse nevnt at OKB mottok 580.000 ekstra kroner i statstøtte i 2005 og PRO stemte den gang for at disse midlene skulle gå til barne- og ungdomsarbeid, f.eks. blant annet til lønnskostnader for en prosjektleder.

Det trengs også et program for oppfølging av dåpsbarn og foreldre. OKB trenger også å få utarbeidet inspirasjonsmateriell, og lage opplegg for fjernundervisning, samt et formasjonsopplegg for aldersgruppen 16-25 år. Dette siste kommer som et eget forslag til høsten.

DnKs har en trosopplæringsplan, og vi bør absolutt ha en egen plan i Kirken som viser at vi legger vårt arbeid inn i rammen til samfunnet rundt oss og viser at det er en sammenheng. Jo mer utydelig den kristne profilen blir, jo viktigere er at det at vi blir tydeligere. Marit Bruce overrakk biskopen utredningen med forslaget.

Det ble diskutert litt rundt problematikken. Det er et behov for en pastoral plan i bispedømmet. NUK har mye godt, men man trenger et fastere opplegg for å ivareta barne- og ungdomsarbeid i OKB. Om det blir en prest eller legperson spiller kanskje ingen rolle. Det er ikke nok å si at ungdomspresten har ansvaret. Det må noe mer til.

NUK er veldig positiv til en slik pastoral plan som de ynder å kalle: "Formasjon fra unnfangelse til naturlig død."

Det ble lest opp et skriv fra en kateketansvarlig i Stavanger angående punkter i katekesetilbudet: Det er viktig med kurs for kateketer, med mer detaljert materiell for kateketer. Det er også viktig med turer for ungdom, og det må være mulig å ha større treff hvor biskopen også er til stede. Skrivet (utarbeidet av Rosalynn Narum) ble overrakt PROs leder.

Det ble nevnt at få får gjort så mye for så mange som NUK.

15. Allmenn debatt om PROs virksomhet

Ingvild Sjo: Vi i PRO må våge å være kritiske til oss selv. Våge å se på om ressursbruken er i samsvar med resultatet. Blir ekspertisen og ressursene i menighetene brukt? Må vi ha to møter i året? Må alle menighetene være med? Vi skal gi råd til biskopen, men hva slags råd vil han ha? Vi har såpass stort budsjett at vi må se litt på om vi får nok ut av det.

Maria Fongen stilte spørsmål om vi er representative nok for den virkelighet som er i Kirken idag både mht. nye enheter og nye folkegrupper som er kommet til. Hvordan fungerer vi, og hvordan burde vi ideelt fungere? Hva slags type sammensetning ønsker biskopen? Er vi fornøyd med hvordan vi nå representerer menighetene?

Referatene: Hvis vi skal bringe noe inn til PRO, og noe tilbake, så må vi bruke mer tid på dette. Dialogen må forsterkes i større grad. Referater er bra, men hva har skjedd, hvilke vedtak er gjort, hva betyr det for våre menigheter?

I forhold til å gjøre om til ett møte i året. Det å treffe de andre hvert halvår er viktig for AU. I forhold til utgiftene, så er det ikke så mye å spare på.

I arbeidsutvalget er det stort sett bare folk som arbeider i Akersveien. Er det en fordel?

PRO reflekterer nok ikke godt nok virkeligheten. For over 10 år siden la fader Claes Tande frem et forslag om å få en bredere representasjon av nasjonale grupper i PRO. Ved noen enkle grep kan man bøte på det. Man skulle henvende seg til de nasjonale gruppene gjennom menigheten, men det bør være enkelt å kartlegge de fem-seks største nasjonale grupper og la disse få en representant hver. Når menigheten har en slik representant, så får man to representanter pr. menighet, PRO ville utvides litt. Inntil 5-6 nye personer.

Kansellist Ulrik Sverdrup-Thygeson: OKB hatt stor nytte av PRO. Om dynamikken er i ferd med å tømmes litt, det er jeg spørrende til. Man har kommet langt. Hva er behovet idag?

Kommunikasjonsbehovet er viktig for OKB. Muligens skulle man utført en liten analyse og samstilt dette med biskopen og hans ønsker?

Maria Fongen la vekt på at hun ville ha alle i PRO på banen. AU trenger kommunikasjon ut og inn. Alle i AU har kontaktmenigheter. Slik at hver menighet bør ta kontakt med sin person, ikke nødvendigvis med leder som ikke har ressurser til å ta seg av så mye.

Det ble også foreslått at PRO-møtet kunne strekke seg fra fredag til søndag. Det er viktig å komme sammen for å ha motivasjon fra den ene gangen til den andre. Å bli kjent med hverandre er veldig nyttig. Det er de menneskelige relasjonene som bærer frukt.

PRO må også bli flinkere til å informere tilbake til sine menigheter. Dette vil bevisstgjøre flere og motivere folk for menighetsarbeid.

16. Evaluering av møtet

Ole Petter Haugdal hadde hatt en veldig god helg og fått mye ut av både det sosiale samværet og det liturgiske, med mange gode innspill. Litt veksling mellom innvortes og utvortes bruk.

Mange likte fremføringen av Deus Caritas Est. At man kan gjøre Kirkens lære så levende på en attraktiv måte er et meget godt eksempel. Fra annet hold ble det påpekt at presentasjonen kunne vært enklere.

Formålet med presentasjonen var at vi skulle bli kjent med encyklikaen. På vårmøtet er det ikke store saker på programmet. Det er ment som et hvileskjær, en påfylling for PRO-deltagerne.

Biskop Bernt: Jeg vet at PRO er et viktig organ, men ikke fullkomment. Man kan snakke om problemer og løsninger, men dette kan man ikke gjøre før man kjenner OKBs hovedaktører. Også her finnes meningsforskjeller og det er en god ting. Vi skal ikke være redd for å artikulere oss. Claes Tande har brakt på banen de store nasjonale grupper, og de norske ser ut til å ikke være en større andel enn ca. 10%. Det er en oppgave vi har foran oss - hvorledes den videre integrering skal skje.

Maria Fongen takket alle for at de hadde møtt og vist iver i arbeidet. Møtet ble avsluttet med bønn.

Neste PRO-møte avholdes 28-29. Oktober. Hold av dagene!