Protokoll for Pastoralrådsmøtet høsten 2005

Mariaholm, 29.-30. oktober 2005

1. Åpning og velkommen ved PROs leder Ewa Bivand

Ewa ønsker velkommen. Så følger en kort innledning ved biskop Bernt Eidsvig. Biskop Eidsvig informerer kort om da han satt i presterådet og støttet dannelsen av Pastoralrådet. Biskopen satt også i det første Pastoralrådet. Biskopen leser så opp deler av sin preken fra søndag 23. oktober, hans første messe som biskop.

Vi vokser ut av våre fysiske rammer og må forvente at vi har fordoblet medlemsantallet innen 10-15 år. Alt vi har blir altså for lite. Dette er en problemstilling som Pastoralrådet bør ta stilling til.

Hvem skal gjøre arbeidet? Biskop Gran hadde "ipse faciet" som motto. Det er Han, Gud, som skal gjøre det. Men dog med vårt bidrag.

2. Navneopprop

Til stede:

Forfall: Ordensfolk - én representant.

3. Valg av møteledelse, møtesekretær, tellekorps, to protokollunderskrivere og redaksjonskomité

Møteledelse: Ewa Bivand, Chris Nyborg. Møtesekretær: Pham cong Thuan. Tellekorps: Ellen Berle og Ole Petter Haugdal. Protokollunderskrivere: Hildegard Misje og Trygve Stokkerud. Redaksjonskomité: Sr. Anne-Bente Hadland OP, Heidi Øyma og Kari Berle.

4. Godkjenning av innkallingen

Spørsmål fra salen: Er det vanlig å få valgkomitéens innstilling med innkallelsen?

Svar: Nei, dette er ikke vanlig. PRO får innstillingen i løpet av PRO helgen.

Innkalling godkjent.

5. Dagsorden godkjent

6. Orientering om PRO / presentasjon av medlemmene

Chris Nyborg informerer kort om hva PRO er. PRO er først og fremst et rådgivende organ for biskopen. Chris viser videre til "Statutter for Pastoralrådet i Katolske Bispedømme" og notatet "Hjelp - Jeg er valgt inn i pastoralrådet!".

PRO medlemmene ga så en presentasjon av seg selv.

7. Arbeidsutvalgets årsberetning 2004-2005

Åtte-ti ettermiddagsmøter i tillegg til PRO-møtene på Mariaholm. Både biskop Schwenzer og kansellisten var tilstede på de fleste møtene.

Ewa informerte om AUs arbeide. Se også AUs årsberetning for 2004-2005.

A1. Barne- og ungdomsarbeid

Høyest prioritert i perioden som var, var barne- og ungdomsarbeidet. Det var en del som måtte bli fulgt opp, og som ble fulgt opp i forhold til Barne- og ungdomsseminaret i 2003. Et av de viktige punktene var endring av menighetsrådsstatutter for å inkludere barne- og ungdomskontakter. Samtidig har NUK gjort en del endringer i sine vedtekter.

P. Arnfinn Haram OP informerer om studentarbeidet. Det er endel aktivitet i Oslo, samtidig som det begynner å etablere seg i Trondheim og Bergen. Men han påpeker at det foreløpig ikke bevilges penger til dette arbeidet i det hele tatt.

A2. Kurs for ledere i menighetene

Det er blitt arrangert et kurs for ledere i menigheter med tema "Den frivillige medarbeider. Hvordan finner og bevarer vi talenter i våre menigheter." Kurset ble avholdt i Sta. Maria menighet, Askim.

A3. Kateketutdannelse

Evaluering av retningslinjer for katekesen ble utsatt da det var vanskelig for komitéen, som bestod av representanter fra St. Olav menighet i Oslo, St. Olav i Tønsberg og St. Svithun i Stavanger.

A4. Etterutdanning for prester

Dette punktet er blitt videresendt til Presterådet. AU har saken til observasjon.

A5. Nyevangelisering

Bakgrunnen for Nyevangeliseringspunktet var ønsker fra Barne- og ungdomsseminaret i 2003. P. Arnfinn Haram OP, sr. Anne-Bente Hadland OP, Petter Bruce og Ewa Bivand har jobbet med dette prosjektet, med gode innspill fra biskop Schwenzer.

Torvild Oftestad fra Kateketisk Senter har brukt en del av sin arbeidstid til å utvikle et evangeliseringsopplegg.

Det er også blitt jobbet med et konsept som kalles for "misjonsuke". Prosjektet er allerede blitt presentert for Prestemøtet. To menigheter har allerede sagt ja til å prøve ut prosjektet.

A6. Pastoral omsorg for katolikker som bor langt fra menighetene

Fint med initiativ for katolikker som bor langt fra menighetens sentrum. Men dette må kun være en begynnelse. Vi må se på muligheter for etablering av kapelldistrikt.

Budskapet gitt i utarbeidet folder kan være noe opplagt. Det er viktig ikke å klassifisere katolikker som bor langt fra menighetens sentrum som mindre religiøse. Teksten bør muligens henvende seg mer direkte til målgruppen, men det er viktig å være bevisst at gruppen "katolikker som bor langt fra menighetens sentrum" er en heterogen gruppe. Uansett er det viktig at katolikker som bor langt fra sentrum også tar initiativ og foreslår ordninger som kan gjøre situasjonen lettere.

A6B. Kapelldistrikt og sogn,

Det er blitt opprettet en gruppe bestående av kansellist Ulrik Sverdrup-Thygesson, f. Claes Tande, p. Nikolas Goryczka OFM, Petter Bruce og Stig-Arne Nilsen som ser på muligheter for et nytt sogn i Oslo-området.

Spørsmålsstilling om menighetsgrenser generelt, ikke kun i Oslo, bør tas opp i neste periode.

B2. Økonomi - kirkebidrag

Det er ikke blitt gjort noe særlig med dette punktet. Man har avventet nyregistreringen av medlemmer i OKB.

B3. Beredskapsplan

Fra salen: I neste periode bør beredskapsplanen evalueres og eventuelt oppdateres. Det spesifiseres at Beredskapsplanen ikke er en fullstendig manual, men et hjelpemiddel som gir visse kjøreregler for hva som skal gjøres i tilfelle overgrep.

B4. Innvandreres pastorale behov

Arbeidet med dette assisteres av Ingrid Joyce og Andreas Falkenberg. Det er et vanskelig arbeide da det er vanskelig å komme i kontakt med de nye innvandrergruppene.

Generelt

Det kan virke som om det er mange saker som blir oversendt til OKB og andre råd i OKB. Det kan være problematisk dersom dette medfører en uklar saksgang.

8. Nyevangelisering

Innledning ved Ewa Bivand. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe bestående av AU-medlemmer for å arbeide med dette punktet.

P. Arnfinn Haram OP: Det kan være nyttig å ha i bakhodet at vi minst burde vært 100.000 medlemmer i Kirken i Norge. Vi er kallet til et liv i felleskap og skal være til nytte for hele Kristi Legeme, i Kjærlighet. Vi er alle kallet til konversjon, til omvendelse, til en sinnsforvandling. "Vi" er alle som er katolikker og alle i Norge, hele det norske folk. Kirken er i sin natur misjonerende, derfor er det viktig at Kirken tar fatt på sin plikt som en misjonerende Kirke aktivt. Vi har alle del i den apostoliske suksesjon, vi er alle utsendt og har del i Guds frelsesplan. En måte å gjøre dette på i Kirken, er å starte med prosjektet "Misjonsuke". Se dokument fra PRO-møtet: "Forslag til Nyevangeliseringsprogram for OKB".

Innspill fra PRO:

• I hvilken grad er opplegget kerygmatisk? Opplegget er ment å være både kerygmatisk og generelt kateketisk på grunnivå.
• Kan det være hensiktsmessig å engasjere evangeliseringsskoler som har lang erfaring med denne type evangelisering? Opplegget er ikke ment å være et konkurrerende opplegg til eksisterende evangeliseringsopplegg. Det ble vurdert hvorvidt man skulle bruke opplegg fra utlandet, men gruppen fant det hensiktsmessig å lage et eget opplegg på grunn av særnorske forhold.
• Er det hensiktsmessig å bruke "Misjon" som begrep? Det kan misforstås. Men samtidig er det mulig å kommunisere begrepet til folk uten at det misforståes, det avhenger av hvordan og hva man kommuniserer.
• Er det hensiktsmessig å forberede menigheter månedsvis i forveien? Medlemmer i menigheter i større byer har et bredt tilbud og det kan virke noe urealistisk å holde på deres oppmerksomhet over lengre tid, kun for å forberede misjonsuken.
• Hvor har det største frafallet vært? Det kan lokaliseres hos de spansktalende. Derfor bør det vurderes å arrangere en spansktalende misjonsuke. Muligens bør man vurdere en polsk misjonsuke også.
• Denne misjonsuken er kun et første skritt på veien. Selv aktive katolikker trenger elementær katekese.
• Det er mye eksistensiell ensomhet og tomhet i samfunnet vårt. Misjonsuken kan gjøres relevant i forhold til dette og også brukes til å nå mennesker som søker etter et guddommelig fellesskap.

9. Arbeidsprogram for 2005-2007, innledning, gruppearbeid, plenum

Ewa Bivand innledet og informerte om hvordan arbeidet med arbeidsprogrammet skal foregå.. Se også det vedlagte vedtatte arbeidsprogrammet for 2005-2007.

Ekstrapunkt om beredskapsplan av Ingvild Sjo fra Haugesund om Beredskapsplanen:

Ingvild har bakgrunn som journalist. Hun mener at Beredskapsplanen ikke er tilstrekkelig.

Overgrep er i utgangspunktet en straffesak. Ingvild informerte videre om hvordan hun arbeider som journalist i forhold til slike straffesaker. I korte trekk: Hun tar kontakt med aktor og ber om informasjon. I tillegg finner hun mer informasjon på internett, da særlig på offisielle domstolssider.

Det er ikke realistisk å tro at en forelder eller noen som er rammet av en overgrepssak først tar kontakt med Kirken. Det er heller vanlig at personer som er påvirket av slike saker tar kontakt med politiet.

Ingvild utreder videre kort om hvordan straffesaken går videre sett i lys av Beredskapsplanen. Hun påpeker at så få som mulig bør blande seg inn i straffesaken for å minske mulighetene for skadeomfanget, dette sett både fra rettssystemets, den anklagedes og anklagerens side.

Det er generelt et poeng at Beredskapsplanen blir mer realistisk, og ikke baserer seg i så stor grad på hva som høres fint ut.

Momenter fra diskusjonen:

Beredskapsplanen bør sees i lys av det som skjedde i USA. Der meldte de overgrepene først og fremst til Kirken først og ikke til politiet. Derfor er det viktig at vi har en plan som kan brukes internt i Kirken. Videre er det viktig at Beredskapsplanen sees i lys av hvordan Kirken fungerer. I Norge har de fleste menigheter kun en prest, og menighetene kan sees på som en storfamilie. Det må derfor være en plan for hvordan man håndterer overgrepssaker. Beredskapsplanen bør evalueres og forbedres.

Dersom det er slik at innholdet av Beredskapsplanen er det eneste vi kan gjøre i overgrepssaker, så er det for tynt. Men det er helt mulig å gjøre mye mer enn det som står i Beredskapsplanen. Det som står i Beredskapsplanen bør sees på som minimale trekk i overgrepstilfeller.

Grunnen til at det står i Beredskapsplanen at man skal sette prester i stand til å drive sjelesorg er fordi det kom som et ønske fra våre yngre prester.

Sjelesorg i overgrepssaker er komplisert, og det er viktig at vi gir våre prester kompetanse i dette. Det er ikke nødvendigvis slik at en presteutdannelse automatisk gir kompetanse i dette.

Ungdomsledere bør få skolering i å håndtere overgrepssaker.

Ekstrapunkt fra Liv Hegna om informasjon fra Kirken:

Liv mener at perspektivet om informasjon bør utvides. Informasjon er et nøkkelbegrep i dagens samfunn.

Målgruppen for informasjon om vår tro og vår Kirkes lære bør spenne fra norskfødte og innvandrede katolikker, konvertitter, andre menigheter enn den man selv tilhører, samt politiske partier, institusjoner og organisasjoner i samfunnet som helhet.

OKB har i dag et nettsted, et tidsskrift, menighetsblad, "søndagsblad", og et magisterietro magasin som blir laget på privat initiativ. Noen prester og en håndfull legfolk skriver fra tid til annen i dagspressen og formidler katolsk tro og lære. Kommisjonen for Rettferdighet og Fred har også engasjert seg noe i det siste.

Det synes for meg som om tiden er inne til en kritisk evaluering av de informasjonsorganer OKB har til rådighet og hvordan disse fungerer, samt ressurstilgang til disse, slik at man kan få en pekepinn for behov for nysatsning og nytenkning på feltet informasjon og samfunnskontakt.

En oppdatering av OKBs satsning vil kunne skje ved etablering av nye tiltak, styrking av eksisterende tiltak og/eller sammenslåing av andre tiltak.

Det er min oppfatning at det straks bør nedsettes en hurtigarbeidende arbeidsgruppe for å vurdere OKBs informasjonsvirksomhet, utvikle nye idéer, drøfte en informasjonsstrategi og fremlegge eventuelle effektiviseringsforslag og nye tiltak.

Plenumsdebatt om nytt arbeidsprogram:

Katekese:

Katekesen er ikke kun en undervisningsinstitusjon, det er der man når flest barn og unge. Det er derfor viktig å satse på katekesen fordi man ellers vil miste mange barn.

Viktig med basiskunnskaper for kateketer. Derfor bør man utvikle basiskurs for kateketer.

Kateketer bør også ha grunnleggende norskkunnskaper.

Viktig at katekesematerialet er kompatibelt med skolens læreplan.

Eukaristisk tilbedelse:

Viktig å videreføre det eukaristiske år. Biskop Bernt Eidsvig sa at hans gjerne hadde sett at alle menigheter hadde eukaristisk tilbedelse minst en gang i uken. Han lovet sin fulle støtte til slike tiltak.

Ekteskap og familie:

Mange ektepar sliter i sitt forhold. Det er viktig at Kirken støtter disse og gir dem tilbud til hjelp.

Katolske skoler:

Det er et stort behov for katolske skoler i byene. Det kan være en god måte å følge opp katolske barn og ungdom på.

Ettersøker en strategi fra OKB angående skolesatsning.

Mulig å se til Bodø som nylig har startet skole.

Bør arrangere en temasamling i regi av PRO. Men må se an hvilke forutsetninger staten gir.

Ordenssamfunn:

Det er veldig fint når det er ordenssamfunn i et sogn. Men det avhenger også av at kall vokser fram i menigheten. Det er ikke bare positivt å importere søstre fra utlandet, da disse ofte ikke er levedyktige over en generasjon. Samtidig er det viktig å se OKBs pastorale behov under ett når man henter inn ordenssøstre.

Generelt:

Det er nødvendig at AU har mulighet til å utvide og prioritere noe annerledes dersom det dukker opp presserende saker i løpet av perioden.

Avstemning:

Arbeidsprogram vedtatt enstemmig.

10. PROs budsjett for 2006

Chris presenterte PROs budsjett. PROs utgifter betales av OKB.

- PRO bør få disponere et beløp som kan brukes til prosjekter.

11. OKBs budsjett for 2006 og langtidsbudsjett for 2006-2008

Ulrik Sverdrup-Thygeson presenterte budsjettet. Budsjettet er gjennomgått med finansutvalget, men ikke med biskop Eidsvig. Biskop Eidsvig vil ha det endelige ordet når budsjettet vedtas.

- Det store usikkerhetsmomentet for budsjettet i 2006 er statstilskuddet. Dette på grunn av de nye retningslinjene for registrering av medlemmer.

12. Andre saker som er meldt til PRO - ingen saker

13. Eventuelt - ingen saker

14. Valg av PROs leder, nestleder og arbeidsutvalg

Valgkomitéen har i inneværende periode bestått av Petter Bruce og Marianne Aga.

Det skal velges en leder, en nestleder, fem medlemmer hvorav en skal være prest, og tre varamedlemmer hvorav en skal være prest. Valget ble gjennomført og følgende ble valgt:

Leder:

Maria Fongen (Askim)

Nestleder:

Chris Nyborg (OKB-ansatte)

Faste:

f. Claes Tande (prester)

Heidi Øyma (NUK)

Henri Maatje (Fredrikstad)

sr Anne-Bente Hadland OP (ordensfolk)

Inger Müller (Larvik)

Vara:

p. Nikolas Goryczka OFM (prester)

Kari Berle (Stavanger)

Marit Bruce (NKKF)

Protokolltilføyelse fra Liv Hegna (St. Olav, Oslo): Det er ønskelig at liste over kandidater til valg blir sendt til PROs medlemmer sammen med innkallingen.

15. Evaluering av møtet og allmenn debatt om PROs virksomhet

Det var noe knapp tid til gruppearbeidet.

Er det mulig å vurdere kvotering av store/små menigheter?

Kan det være problematisk at altfor mange av de faste medlemmene har tilholdssted i Akersveien?

Man bør ha en skriftlig og eventuelt ufullstendig liste over kandidater som bør sendes ut til PRO før møtet. For å få til dette må menighetene velge sine PRO-representanter tidligere.

Avslutning

Ewa Bivand ble takket for godt arbeide som leder den siste perioden.

Møtet ble hevet.

Referatet er redigert av PROs sekretær Peter Bjerke.