Protokoll for Pastoralrådsmøtet våren 2004

Mariaholm, 27. og 28. mars 2004

Sak 1. Åpning og velkommen ved Ewa Bivand

Sak 2. Navneopprop

Til stede:

* Kun lørdag

Forfall:

3. Valg av møteledelse, møtesekretær, tellekorps, to protokollunderskrivere

Møteledelse: Ewa Bivand, Chris Nyborg. Sekretær: Peter Bjerke.

Tellekorps: P. Kirsebom, Bente Brattvoll. Protokollunderskrivere: Marit Bruce, Gerda Siring.

4. Innkalling og dagsorden godkjent

5. Orientering fra Arbeidsutvalget

Ewa Bivand informerte om AUs arbeid siden forrige PRO-møte. Sak 1. på aktivitetslisten fortsetter å være barne- og ungdomsarbeid (B&U-arbeid). Sluttproduktet som forventes er en handlingsplan for OKB. Det har vært fortløpende kontakt med NUK hele perioden. Strukturgruppens jobb med strukturelle endringer i B&U-arbeidet går fremover. Formasjonsgruppen er under etablering og samarbeider med PRO. Det er blitt foreslått regionale seminarer som en oppfølging av seminaret i 2003. Et nytt seminar er ikke planlagt enda, pga. Verdensungdomsdagen i Köln neste sommer. Kurs for ledere i menighetene: Ett kurs gjennomført hittil i år med 41 deltagere fra 17 menigheter. Kateketutdannelse: KS tilbyr nå kurs fra Maryvale i England basert på selvstudium. Etterutdanning for prester: Saken kommer opp på presterådsmøtet i april. Reevangelisering: Kommer opp i april. Pastoralomsorg for katolikker som bor langt fra menighetene: Kommer opp i april. Diakoni: Brev skrevet av Marianne Aga sendes menighetene med spørsmål omkring diakonalt arbeid for eldre i menigheten, og med en henstilling om respons fra PRO-representantene. Samarbeid: Med ungdom, presterådet, samt Informasjonstjenesten i OKB er iverksatt og går videre.  Møter i forbindelse med Nordkat og Europeisk Forum (årets Nordkat-møte er sammenslått med Europeisk Forums møte). Man er først og fremst interessert i større samarbeid mellom de tre bispedømmene i Norge. Derfor har AU ikke sett det som nødvendig å fortsette med det Europeiske samarbeid før det nasjonale samarbeidet er i orden.

6. Regnskap og revisjonsberetning PRO

Ewa Bivand orienterte om endringer man innfører for hvordan man fører regnskapet i PRO. For selve regnskapet for 2003 var resultatet på - 13.174,- . Men PRO brukte 25.000,- mindre enn budsjettert. "Underskuddet" skyldtes at OKB ikke hadde dekket med budsjettert tilskudd da regnskapet ble utført. Regnskapet ble godkjent (betinget at det blir godkjent av revisor som man ikke fikk tak i før møtet).

7. Orientering om regnskap OKB

Ulrik Sverdrup-Thygeson orienterte. Statstilskuddet økte kraftig fra 2002-2003, og landet på 10,5 millioner. Til neste år regner man med 11,3 millioner i statstilskudd. Ellers regner man med kr. 675.000- fra Bonifatiusverk m. fl. (Følgende bør evalueres på neste PRO-møte: 1. Menighetenes bidrag til OKB, som for enkelte menigheter faller uheldig ut. 2. En enklere forklaringsmodell av menighetenes bidrag til OKB, bør utarbeides til bruk i menighetene).

8. Økonomi/kirkebidrag - analyse fra økonomiutvalget

Frode Eidem redegjorde for den nye ordningen med avtalegiro. Caritas Norge er nå også med på ordningen. Tidligere er det fra OKBs side oppfordret at man gir 1% av sin bruttoinntekt. Skattefradragsordningen gikk i fjor opp til 6000 kroner, og ble mer interessant for flere. OKBs aksjon for kirkebidrag har gitt gode resultater. Man håper også at det blir flere avtaler i løpet av 2004. (Detaljert analyse kan man få tilsendt ved henvendelse til PROs sekretær.)

9. Barne- og ungdomsarbeid

Ewa Bivand ba om en liten rapport fra de forskjellige menighetene.

Arendal: Ungdomsarbeidet er i veldig godt gjenge. Samlinger av barn under skolealder er nå også i gang (3-8år). Tilbudet for de over konfirmasjonsalder er i gang, med møte en gang i måneden. Ting tar tid, men fundamentet er godt.

Askim: Menigheten bærer preg av dugnadsarbeid på det nye kirkebygget som alle er engasjert i. Det eksisterer noe typisk barne- og ungdomsarbeid, men det er ikke mange ungdommer som blir igjen i regionen. For barna er det stort sett bare katekesen som bringer dem sammen hver 14. dag. Ministrantene er også veldig ivrige. Forøvrig: Mange barne- og ungdomsskoler (ikke-katolske) besøker kirken, og man planlegger økumeniske gudstjenester.

Bergen: Hele høst har kirken vært under oppussing. Man har fått ny sogneprest. Et par ungdommer har dannet nye ungdomsgrupper, som har gjort en enorm innsats under adventsaksjonen. Det diakonale og praktiske er det som tiltrukket dem i første omgang. NM for seniorministrantene er i år i Bergen. De som deltok på seminaret for aktiviteter for barn i menighetene i Oslo (jan./febr. 2004) kom veldig begeistret tilbake, og man har etablert et forum for de som arbeider med dette i menigheten. Bergen har ikke katekese for alle klassetrinn, kun for førstekommunions- og konfirmasjonsforberedelse. Man diskuterer en omlegging av konfirmantundervisning. Det er tydelig at det er behov for en større evangelisering, ikke bare undervisning i vanlig forstand.

Drammen: En mellomstor menighet. Det er katekese annenhver lørdag. Man har også en ministrantgruppe og flerkulturell dansegruppe. En ny ungdomsgruppe som skal møte hver fredag er startet opp.

Fredrikstad: Nytt av året er at en foreldergruppe i intensivundervisning er etablert. Menighetsrådet går inn for at kateketene skal ta kurset i Maryvale og at menigheten dekker alle utgiftene. Adventsaksjonen i menigheten ga godt resultat. Ungdomslaget er på bare 4-5 stykker, mens ministrantlaget er mye større. På alle søndagsmesser deltar det mellom 12-17 ministranter. Man jobber også med å få ungdommer med i økumenisk arbeid. Et barnekor er forsøkt startet opp, og det jobbes videre med saken.

Hamar: Stedet bærer preg av at ungdommer flytter derfra etter utdannelsen. Man sliter derfor med kontinuiteten. Noen voksne er begynt å tenke litt mer aktivt og man har holdt en vellykket leir. Vanskeligheten er å få til et samhold mellom ungdommene. Et kor er blitt forsøkt startet, uten suksess. Man ser litt på hvordan barn og unge fungerer i Messen, men man ser et stort frafall. Man arbeider med å lette messegangen for barnefamilier med et bedre tilbud. Det er en god del utfordringer knyttet til katekesen.

Haugesund: Menigheten har ca. 1900 medlemmer. Barn fra 6 år og oppover har en del aktiviteter. Det er også aktiviteter for ungdommer. Man fordeler kirkekaffen på de enkelte nasjonale grupper, og ungdommen får også ansvaret for kirkekaffen noen søndager. Man har ikke lenger barnemesse for de minste barna. Ministrantgruppen er ganske aktiv. De aller yngste brukes blant annet til å bringe frem offergavene. Det er også en del turer til landstedet menigheten har, hvor presten sørger for undervisning. Det er en generelt god utvikling i menigheten.

Hønefoss: Menigheten er liten, men har stor geografisk utstrekning. Det er ikke mange som kommer i Messen. Man har valgt å begynne på nytt med de yngste, og noe er i gang. Ministrantene har flyttet ut av menigheten. Det er en ikke altfor oppløftene situasjon i menigheten, bortsett fra når det gjelder de aller yngste.

Kristiansand: En relativt stor menighet. Den vietnamesiske gruppen ser ut til å fungere veldig bra, med ca 100 barn i forskjellige aldre. De kommer sammen hver lørdag og har blant annet kor for barnegruppen. De opplever også det at ungdommer forsvinner i 18-års alderen. Man har begynt å kalle inn småbarnsforeldre for å aktivisere disse. For ikke-vietnamesere er det ikke så store tilbud, bortsett fra en stor og aktiv ministrantgruppe på 40 stykker. Ungdomsarbeidet har vært godt organisert de siste årene. De har åpen kveld hver fredag, hvor det kommer alt fra 10-40 personer, alt avhengig av tema etc.

Larvik: For tiden preget av byggingen av ny kirke. To ungdomskontakter er valgt og man håper at man kan komme i gang med noe. Et barnekor på 10-15 stykker er startet og deltar i Messene. Menigheten underviser også i piano og orgel, og man satser på å bli en musikalsk menighet.

Lillestrøm: Et barne- og ungdomsutvalg er etablert. De går inn for fellesarrangementer. Det er startet opp en ungdomsgruppe med opptil 15 ungdommer som møter én søndag i måneden, noe som har fungert veldig bra. Det er stor entusiasme og man er godt i gang med Sr. Anette som stor pådriver. Ungdommene blir nå også nådd via SMS-meldinger, noe som virker veldig godt. Rekrutteringen skjer via katekesen i 8. og 9. klasse, og konfirmantundervisningen. Det er blitt startet et barnekor for de mellom 5-12 år, som det er stor entusiasme for. Evangelieforklaring for barn er det tilbud om én søndag i menigheten. Sr. Anette jobber forøvrig med å utarbeide et skriftlig pedagogisk opplegg som kan gjøre at også andre kan påta seg slikt arbeid. Man arbeider med å få i gang en ministrantgruppe.

Moss: Ikke mye nytt fra menigheten, men det går fremover. Man satser på områder som har fungert godt tidligere, men først arbeider man med en bevisstgjøring av foreldre. Foreldrene blir bedt om å stille opp og hjelpe kateketene med blant annet å lage mat. Dette skjer to ganger i måneden. Etter undervisningen sitter foreldre med barn og ber rosenkransen sammen. Hvordan kan man engasjere barna i økumenisk arbeid? I tre år på rad har man gått med bøsser sammen med ungdommer fra andre trossamfunn. Økumenisk fungerer menigheten svært bra. Ungdommer synger også sammen med ungdommer fra andre trossamfunn. Første fredag i måneden har man korsveiandakt etter undervisningen. Ministrantgruppen er aktiv. Man jobber aktivt med at barna kan besøke kirken når som helst, at de føler at det er deres hus. Menigheten har også mange konvertitter. Man forsøker å lære nye ting fra de andre menighetene.

St. Hallvard: Det er en spesiell utfordring med ungdomsarbeid i et av byens ikke aller beste strøk. Men det er mye ungdomsarbeid som ikke er knyttet til menigheten. NUK sentralt støvsuger også området for gode ledere. Det har skjedd mye positivt i kjølvannet av seminaret i 2003. Det er ungdomsmesse en gang i måneden. Et eget ungdomslag er startet opp som møter i St. Hallvard to ganger i måneden. Ministrantene har etter hvert også fått et miljø utenfor Messene. En dansegruppe for barn og ungdom eksisterer. Mye positivt som er på vei.

St. Olav: Man har mange aktiviteter for barn og ungdommer, noe som også skyldes alle de nasjonale gruppene. Barnekoret har stor virksomhet. Menigheten satte for en stund siden opp en oversikt over tilbud som overrasket - man var ikke klar over at det  var så mye. Et stort arbeid blir nedlagt i katekesen.

Porsgrunn: Man har enda ikke begynt med barnearbeid. Ungdomsarbeidet fungerer veldig godt med flere gode og varierte tilbud, med blant annet hytteturer, turneringer etc. Det er også katekese for alle barn i skolealder.

Stavanger: Består av ca. 3000 medlemmer. Et utvalg for barne- og ungdomsarbeid har fungert i om lag to år. Handlingsplanen er nå mer permanent. Man sliter med rekruttering av ledere. Mange er  engasjert, men behovet er stort. Katekesen omfatter ca. 350 barn. To ungdomslag: Et vietnamesisk ungdomslag og et norsk (men det er ofte blanding). Katekeseundervisning tar også store ressurser. Man har også en ungdomskafé for å rekruttere de fra 6. klasse og oppover. Ministrantlaget fungerer godt. Formiddagstreff en gang i uken er startet opp igjen. Man har barnemesse en gang i måneden, og egen barneliturgigruppe. Man ønsker seg veldig en ansatt som kan jobbe med barne- og ungdomsarbeid, men en del i menighetsrådet (MR) føler det blir for dyrt.

Tønsberg: MR er bevisste omkring barne- og ungdomsarbeidet. Evangelieforklaring for de minste er gjenopptatt som et direkte resultat av seminaret i 2003. Barnegruppen fungerer (men den har ingen aldersgrense oppad - det finner de ut selv). St. Elisabethsøstrene bidrar også godt i menigheten. Barnekoret består egentlig kun av jenter, guttene er mer opptatt av ministrering. Ungdomsgruppen har hatt et dårlig år, men er kommet i gang igjen med to unge voksne som inspiratorer. Men man har enda et stykke å gå for de eldste ungdommene.

Asker & Bærum: Har opprettet en deltidsstilling for en ungdomskonsulent. Det skjer en del konkrete ting. (Representanten var ikke til stede.)

Studentlaget (Arnfinn Haram): Fungerer med p. Arnfinn Haram som geistlig rådgiver. Arbeidet er blitt anonymisert på det store Blindern. Det trengs opprustning og forbedring. Den katolske kirken i Norge satser ikke mye på ungdommer fra 18 år og oppover. Dette er slagmarken for framtidens ungdom.

NUK: Thuan Cong Pham (leder NUK) la vekt på at det ikke er helt riktig at de som kommer fra distriktene forblir aktive i NUK når de kommer til de større byene. Forøvrig har NUK og studentlaget en intensjonsavtale om å arbeide tett. Man jobber med en informasjonsplan som skal koordinere de forskjellige aktiviteter i NUK (altså ikke innhold). Man jobber også med en plan (utdanningsplan) for de som er ferdige med konfirmasjonen, frem til de fyller 25 år. Resultatet fra Adventsaksjonen i 2003 ble 230.000 kroner, som er ny rekord. Man fortsetter å jobbe med struktur. Man satser på samarbeid med KS og Familiesenteret. Det er forøvrig to nye på kontoret: Pater Y og Marta Bivand. Thuan Cong Pham delte ut et spørreskjema til PRO-representantene, foruten Tønsberg menighets eksemplariske handlingsplan for barne- og ungdomsarbeid.

10. Pastoralrådsrepresentantenes rolle i menighetene

P. Arnfinn Haram OP holdt en innledning om hva Det andre vatikankonsil sier om legfolkets engasjement i Kirken. Det ble deretter delt opp i grupper hvor man skulle gå igjennom spørsmål om konkretisering av dette (basert på Lumen Gentium kapittel 4: Legfolket).

"Måtte de kristne bli i verden det som sjelen er i legemet" (Mt 5,3-8)

"Hver legmann bør overfor verden være et vitne om Herren Jesu oppstandelse og liv, og den levende Guds tegn. Alle i fellesskap og hver for sin del plikter å berike verden med åndelige frukter, utbre den fattigdommens, saktmodighetens og fredens ånd som besjeler dem som Herren i evangeliet erklærer salige" .

Spørsmål til-, og svar fra gruppene:

"Legfolkets særlige kall består i å gjøre Kirken nærværende og virksom nettopp på de steder og under de omstendigheter som ellers ikke ville gi den mulighet for å virke som jordens salt" (LG33)  

På hvilken måte vitner vi om Jesus Kristus på "de steder og de omstendigheter"?

"Kristus oppfyller nå sitt profetiske embete ikke bare gjennom hierarkiet, men også gjennom legfolket som han gjør til sine vitner. De skjuler ikke sitt håp i sjelens lønnkammer, men finner uttrykk for det ved en stadig omvendelse og kamp mot «de som rår over verden i mørket omkring oss, ondskapens åndehær» (Ef. 6,12), eventuelt også ved hjelp av strukturene i den profane verden".  (35)

Hva er "ondskapens åndehær" i norsk kontekst AD2004?

Hvordan kan vi kjempe mot den i våre menigheter? Gi konkrete forslag.

Hva kan man gjøre for å utvikle/fordype sin tro, for en stadig omvendelse?

Hvilke tiltak finnes/bør finnes i menighetene for å hjelpe med dette?

Resultat gruppe 1: Troen er blitt privatisert. Før var det en del av det offentlige rom. Får troen bare uttrykk når man går i Messen? Da er det fare for at man blir en klikk. Vi bør vise det på andre arenaer at vi både er troende og katolikker. Samtidig med sekulariseringen skjer det også en resakralisering. Folk søker tilbake til det åndelige. Vi må synliggjøre våre svar. Vi må vise kjærlighet, være eksempler for omgivelsene. Samtidig er det viktig med bønn og tiltak som rettretter i menighetene. Det er også viktig å utveksle erfaringer, man behøver ikke å finne opp kruttet på nytt.

***

"Livet i ekteskapet og i familien, er av særlig stor verdi. Her finner nemlig legmannsapostolatet sin utmerkede skole og praksis, for her griper den kristne religion inn i alle livets forhold og forvandler dem fra dag til dag. Ved sitt eksempel og sitt vitnesbyrd anklager ektefeller den verden for dens synd og opplyser dem som søker sannheten." (35)

Hva gjøres i din menighet for å styrke familiens status?

Hvordan kan vi fremheve familienes vitnesbyrd i våre menigheter?

Resultat gruppe 2: Hva skal gjøres i våre menigheter for å styrke familiens status i samfunnet: Det som gjøres i menighetsregi er egentlig ikke så mye direkte rettet mot familien. Det er stort sett katekesen som trekker litt i familien. Noen steder snakkes det om å trekke foreldrene mer inn, og at foreldrene undervises samtidig med barna. For at det ikke bare skal virke som prat det som barna må igjennom, er det bra at foreldrene også har et opplegg. I Askim er blant annet familien ansvarlige for vask av kirkebygget og baking til kirkekaffen. Disse tingene går på rundgang, og hver enkelt familie får en jobb å gjøre. På bakgrunn av ungdomsseminaret vurderer man å starte opp familiegrupper i menighetene. Det er også veldig viktig å informere om NUKs og andres tilbud, slik at diasporaungdom ikke føler seg så alene. Man er også nødt til å bli mer bevisst sitt omsorgsarbeid overfor prestene i menighetene.

***

"Selv når det beskjeftiger seg med verdslige gjøremål, kan og bør legfolket gjøre en verdifull innsats for å bringe evangeliet til verden. Det vil si at legfolket ivrig bør gå inn for et dypere kjennskap til den åpenbarte sannhet og bønnfalle Gud om visdommens nådegave." (35)

Finn eksempler på hvordan man kan bringe evangeliet til verden i vår hverdag - bruk din egen situasjon som utgangspunkt

Hva kan menighetsrådet/ Pastoralrådet gjøre for å hjelpe legfolk å oppfylle denne oppgaven?

Resultat gruppe 3: Selv når de beskjeftiger seg med verdslige oppgaver bør vi spre vår tro: Viktig å spre evangeliet ved den livsførsel vi har. Spre oss i frivillig arbeid, og at vi bruker anledningen til å vise at vi er katolikker. Man kan arbeide blant innvandrere, i asylmottak og delta i undervisning. Man kan delta i den offentlige debatt (skrive i aviser etc.), og engasjere seg politisk. Hva kan menighetsråd/PRO gjøre for å bygge opp til denne oppgaven? Man foreslo studiesirkler, boklubber og skoleringer. Et seminar for voksne, i likhet med ungdomsseminaret som ser ut til å ha gitt stor uttelling, bør arrangeres.  Samtidig la man vekt på at "tidstyven": Tv-en. Man må bevisstgjøres til å lære seg å reflektere mer over det som skjer - ikke bare la Tv-en dure og gå.

***

"Legfolket bør også innstille sine krefter på å forbedre samfunnsstrukturene og livsvilkårene der hvor disse kan føre til synd, og bringe dem i overensstemmelse med rettferdighetens krav så de ikke motarbeider, men tvert om fremmer de etiske verdier" (36)

Finn eksempler på slike situasjoner i dagens samfunn.

På hvilken måte bør hver enkelt av oss gå inn aktivt i  kamp for å fremme etiske verdier?

Når og på hvilken måte bør menighetsrådet/Pastoralrådet engasjere seg?

Resultat gruppe 4: Hvordan forbedre urettferdige samfunnsstruktur og urettferdig fordeling? På hvilken måte kan vi arbeide dette på det personlige plan og på det samfunnsmessig plan? Det personlige plan: Det gode menneske må velge hva det vil fylle seg med, og hva vi er sendt ut for å utføre. Dette må vi signalisere tydelig, uten å avvise andre. Det handler om å ha en tydelig og klar linje, å tørre å si ifra, uten å avvise. Blant annet må vi bli flinkere til å bekjempe litt av den frykten vi har for et spesifikt religiøst språk. Vi har en jobb å gjøre, men vi har også en utrustning til å gjøre den. Vi må være mer modige. I samfunnet må vi være klar over at vi er på en politisk arena hvor vi må jobbe for de forandringene vi tror på. En av grunnene for at vi ikke engasjerer oss kan være fordi vi er redde for å bli satt i sammenheng med ett bestemt parti eller politisk retning. Vi ønsker Kirkens tydelighet i etiske spørsmål, vi er en del av dette og må gi samfunnet klar beskjed over hvor vi står.

***

"I pakt med denne frelsesordning bør legfolket lære å skjelne klart mellom de rettigheter og plikter de har som medlemmer av Kirken, og dem de har som medlemmer av det profane samfunn. (…) I vår tid er det av aller største betydning at de troende i sin handlemåte tydelig viser at de er klar over både forskjellen og harmonien mellom disse komponenter" (36)

Finn eksempler på situasjoner hvor grenser mellom disse rettigheter og plikter er diffuse og skaper vanskeligheter.

Hvordan kan Kirken hjelpe legfolk å skille mellom disse?

Hvilke oppgaver har menighetsråd/pastoralråd i denne sammenheng?

Resultat gruppe 5: I Lumen Gentium tegnes det opp en potensiell konflikt mellom de rettigheter og plikter man har i Kirken og i samfunnet. Etter hvert som samfunnets sekularisering skrider frem kommer mer og mer i konflikt med våre plikter som kristne (f.eks. abort, pornografi). Ofte oppfatter vi ikke at det er grenser som ikke skal overskrides. Det klarer ikke folk uten videre å gjøre selv, de må minnes på det hele tiden, blant annet med katekese i videste forstand, med prekener, hyrdebrev, mm. Det som gjelder er å hjelpe folk til å bygge opp en moralsk ryggrad. Mot til å stå imot det enorme presset som man får, ved at "alt er greit".

***

"Alt etter sine kunnskaper, sin kompetanse og sine kvalifikasjoner har legfolket anledning til, ja, noen ganger plikt til å gjøre sin mening kjent i alt som angår Kirkens beste. Passer det slik, kan dette med fordel gjøres gjennom institusjoner som er blitt til i Kirken med dette formål for øye, og alltid med sannferdighet, styrke og klokskap, med respekt for og kjærlighet til dem som i kraft av sitt embete representerer Kristus" (37) 

Finn eksempler hvor legfolk har anledning eller plikt til å snakke høyt og kritisk

Hvilke muligheter har legfolk i våre menigheter til å gjøre det? Finnes det institusjoner med dette formål?

Hva ellers kan menighetsråder og Pastoralrådet gjøre for å gjøre denne oppgaven lettere?

"Som enhver annen kristen bør legmannen straks rette seg i kristen lydighet etter det som hyrdene i egenskap av Kristi representanter og som Kirkens lærere og ledere bestemmer, og på denne måten følge Kristi eksempel" (37).

Kan det tenkes situasjoner hvor "kirkens beste" og krav om lydighet står mot hverandre?

Hvordan bør vi handle i slike situasjoner?

Resultat gruppe 6: Alt etter sine egenskaper har legfolk anledning eller plikt til å snakke tydelig om ting som er vanskelige. Vi har anledning og plikt til å snakke ut dersom vi ser at noe ikke blir gjort etter intensjonen, f. eks, hvis katekesen ikke fungerer bra, eller annet. Eller hvis noen gjør noe som går ut over andre. Men vi har også en anledning og plikt til å forsvare Kirken utad mot urettferdige angrep. Dersom det er et problem i menighetene går man til forskjellige instanser i menigheten. Men dersom det er en konflikt med presten er det vanskelig å vite hva man skal gjøre. Man kan gå til biskopen, men det kan være et veldig formelt og vanskelig skritt å ta. Dersom man kan gå til generalvikaren er det mindre skremmende, men dersom man kunne ha regionale ansvarspersoner (dekaner/poster), ville dette hjulpet. F. eks. en prest kan ha ansvaret for en region, og denne kan man kontakte dersom man har problemer med geistlige i sin menighet. Man kan gå til sitt menighetsråd, PRO, men det kan være lurt å gå til et høyere nivå. Det man også savner også er et sted hvor man kan føre debatt, hvor man ikke behøver å være sint eller bitter, f. eks. et tidsskrift som kommer ut oftere enn Broen og St. Olav. Hos generalvikaren bør det finnes råd om eller en liste over katolske fagpersoner (psykologer/advokater mm). Det ble også drøftet hva som er lydighetskravet for legfolket i Kirken, men det man kom frem til var ikke spesielt klart.

***

P. Arnfinn Haram avsluttet: Det at det formes en ny mentalitet er viktig. Det er viktig å fornye "grunnvannet" - da vil det alltid komme opp ting som flyter over i handling. Det er også viktig å verdsette det gode som skjer i samfunnet. Det var en tid man hadde veldig tro på samfunnet som prosjekt, det er det mindre tro på i dag. I dag må man se mer på et alternativ til dette. Å bringe Gud, Kristus, til denne verden. Det er kanskje denne mentaliteten som nå må skapes. Kirken må ha kontaktflate med omverdenen, men vi må ikke glemme at vi har noe å bringe til denne verden. Vi har også noe vi kan bidra med politisk (sansen for det felles beste), det å løfte opp et politisk engasjement er viktig, og man har mye å hente fra Kirkens sosiallære. Det er viktig å være med å skape "det gode mennesket", å være med på å lage mennesker som er integrert, som ikke lar seg presse til det ene eller andre. OG man kan begynne med seg selv, på skolen eller andre steder. Behovet for fordypning for voksne katolikker er veldig stort i dag. Troen må være oppfostret på samme nivå som resten av mennesket.

Det kom også frem at man bør starte forelderforeninger (som paven anbefaler i Familiaris Consortio) hvor foreldre kan stå samlet i interessene for sine barn. Slik - med tydelighet - kan man på ny sette etikken i fokus. Men vi må være villige til å bruke dokumentene som Kirken har utgitt.

Forelderforeninger kan også dannes med andre lutherske kristne.

Man la også vekt på at man trenger inspirerende prester.

11. Andre saker meldt til PRO - bortfalt

12. Eventuelt

Monica Ramse kom med følgende forslag angående tilskudd fra staten i forbindelse med dåpsopplæringen (0-18 år): Det er meget mulig at slike bevilgninger er tidsbegrenset avhengig av hvem som har makten i samfunnet. OKB fikk i fjor ca. 250.000 kroner til dette. Det er viktig at disse midlene virkelig blir øremerket barne- og ungdomsarbeid, og at de ikke forsvinner i "det store sluket". Man bør opprette et fond som består av dåpsopplæringsmidler fra 2003 og 2004, og så lenge man fortsetter å motta disse midler. Det ble foreslått at man tar dette opp på neste PRO-møte. 

Marianne Aga redegjorde om diakonalt arbeid og foreslo at PRO-representantene undersøker gamle og sykes situasjon i sine menigheter. Hun tar en ringerunde før neste PRO-møte for å høre hvordan det er hos de forskjellige menigheter og utarbeider rapport til PRO.

13. Evaluering

Det var et fint initiativ at man tok opp legfolkets rolle. Det at det ble mer uformelt og litt mer pauser hjalp godt. Godt med ny plassering av Messen. Det ble foreslått at man ber rosenkransen sammen på neste PRO-møte.

Biskopen avsluttet med å takke PRO og sa blant annet: "Vi er Guds folk på vandring, vi er et fellesskap. Vi er sammen, vi er døpte, vi er Guds barn. Der ligger vår verdighet begrunnet. Vi er alle medlemmer i dette folket. Noen har spesielle oppgaver, men paven som har hovedansvaret, kaller seg selv servus servorum Dei ("Guds tjeneres tjener"). Alle funksjoner i Kirken er egentlig bare tjenester, ikke annet. Derfor er det noen ganger vondt når en biskop føler seg opphøyet og utilgjengelig fordi folk føler at man må bruke alle andre kanaler før man går direkte til biskopen. Det er veldig viktig at vi opplever at vi har et felles ansvar, og at vi ser at vi gjør en tjeneste for hele fellesskapet. Ved at dere viser et aktivt samarbeid viser dere at dere tar dette alvorlig. Vi er på den rette vei, Guds hellige Ånd ledsager oss på denne veien. Hjertelig takk for deres deltagelse i Pastoralrådet og lykke til videre. "

Møtet ble hevet.

Neste PRO-møte: 30-31. oktober 2004. PRO-representanter og varamenn: Hold av dagene.