Protokoll for Pastoralrådsmøtet våren 2003

Mariaholm, 15. og 16. mars 2003

Sak 1. Åpning og velkommen ved Frode Eidem

Sak 2. Navneopprop

Til stede:

Sak 3. Valg av møteledelse, møtesekretær, tellekorps, to protokollunderskrivere og redaksjonskomité

Møteledelse:

Frode Eidem, Ewa Bivand

Møtesekretær:

Peter Bjerke

Tellekorps:

Henri Maatje, Tove Haugen

Protokollunderskrivere:

Åsmund Fossum, Helge Landmark

Redaksjonskomité:

Gerda E. Siring, Tove Haugen, Anne Kirsti Voigt

Sak 4. Innkalling godkjent

Sak 5. Dagsorden godkjent

Sak 6. Orientering fra Arbeidsutvalget

Frode Eidem orienterte og gjennomgikk arbeidsprogrammet som ble vedtatt oktober 2001. Angående barne- og ungdomsarbeidet: Arbeidet med seminaret i august 2003 er godt i gang. En avtale med Norges Unge Katolikker (NUK) er inngått. Dessverre er det ikke blitt noe av samarbeidet med Midt- og Nord-Norge. Spesielt nevnes: Menighetsrådslederseminar er gjennomført (i økonomi, samt ledelse og konflikthåndtering). Forslag om at prestene får tilbud om seminar i ledelse, personal- og konflikthåndtering er utsatt til neste periode. Beredskapsplanen: Denne er nå godkjent (17.02.03). Biskopen informerte at kontaktpersoner og fagetisk råd nå er utnevnt. Kontaktpersoner er Generalvikar P. Ellert Dahl O.P. og Lindie Landmark. Fagetisk råd består av tre personer: Iver Lykke (barnepsykiater), Sr. Birgitte Emke C.S.J. (jurist), samt Frode Eikenes (prest). Utnevnelsen gjelder for 4 år. Beredskapsplanen og kortversjonen er dermed straks klar for utsendelse. Vurderingen om at planen skal utvides til andre typer overgrep og overfor andre gruppe mennesker, gjenstår ennå. Angående menighetshåndboken: Versjon nr. 2 er snart ferdig.

Sak 7. Regnskap og revisjonsberetning for PRO

Frode Eidem informerte. Spesielt nevnes: Budsjettet var på 305.000 kroner, totalt ble det brukt 185.820 kroner i 2002. Revisjonsberetning fra revisor Rosalia Bjerkedal ble presentert. Regnskapet ble godkjent.

Sak 8. Ansvarsfrihet for AU angående regnskap: Innvilget

Sak 9. Status for arbeidet med seminar om barne- og ungdomsarbeid

Georg Aker informerte. ABU-dokumentet: "Utredning om Kirkens barne- og ungdomsarbeid" er blitt sendt ut. Arbeidet mot seminaret går sikkert fremover. Det jobbes veldig aktivt i NUK med seminaret. Antall deltagere til seminaret har vært et problem, men ser ut til å gå bra (for tiden ca. 115). Biskopens hyrdebrev er blitt lest opp i flere menigheter og publiseres i Broen og på Internett: www.katolsk.no. Ewa Bivand i programkomiteen informerte om programmet og noe av arbeidet: Innbydelse sendes ut snart, med påmeldingsfrist 1. mai. (Seminaret avholdes på Mariaholm 8.-10. august 2003.) Det ble presisert at man ønsker konkrete forslag som en del av seminarresultatet. NUKs egen del av seminaret begynner på tirsdagen, samseminaret med PRO begynner fredagen samme uke.

Ewa Bivand uttrykte at arbeidet etter seminaret blir den største utfordringen dersom man ønsker varige effekter av seminaret.

Harald Huse påpekte at man har hatt en tendens til å tenke "oss" og "dem" i forbindelse med ungdomsarbeid (PRO-NUK), men at man nå må tenke samarbeid. Målet for seminaret er formulert slik: Å gi nytt liv til B & U-arbeid og gjøre opp status for dette. Diskutere grunnleggende spørsmål rundt B & U-arbeidet, samt komme med konkrete forslag til forbedringer.

Monica Ramse mente det burde lages en plan som følger barnet fra fødselen av frem til det blir voksent. I den forbindelse kan man trekke erfaringer fra statskirken. Beate Dannevig etterspurte mer konkrete mål. Ewa Bivand forklarte at mål for videre arbeid må utarbeides både på menighetsnivå og bispedømmenivå, mens klarere delmål for seminaret blir inkludert i programmet som sendes sammen med invitasjonen . P. Sigurd Markussen: Det er viktig med en bindende strategi og krav fra bispedømmets side overfor menighetene, et mål å strebe etter.

Ulrik Sverdrup-Thygeson: Seminarets korte varighet gjør at man må prioritere under seminaret. Selve strukturen og organiseringen av B & U-arbeidet var utgangspunktet, og man bør først og fremst behandle dette på seminaret. Mens organiseringen er selve skallet, så er innholdet det viktigste, men innholdet kan bare bli resultatet av en prosess som startes på seminaret.

Pedro Barrera (NUKs leder): NUK forbereder sitt seminar i tre grupper, en praktisk, en struktur og vedtektsgruppe, og en idé og programgruppe. Arbeidet er i stor grad en selvransakelse. Kontinuiteten i NUK er et problem. Målet må være en parallell dynamisk (ungdommer som stadig flytter på seg) og statisk (prester, menigheter mm.) struktur. Det er et behov for å trekke inn voksne som kan trekke en del av lasset. Problemet er gjerne papirarbeidet i forbindelse med arrangementer som tar pusten fra svært mange unge ressurspersoner. Det trengs en stabil og fast organisasjonsform, men strukturen hindrer i dag ofte innholdet. (På spørsmål fra Monica Ramse klargjorde Chris Nyborg at avtalen mellom PRO og NUK ikke innebærer at seminaret har noen formell myndighet over NUK.)

P. Sigurd Markussen: De byråkratiske krav fra staten er et stadig tilbakevendende problem og en kampsak mellom LNU (Landsrådet for Norske Ungdomsorganisasjoner) på den ene side, og stat, fylke og kommuner på den andre. P. Sigurd Markussen informerte at Presterådet har prioritert arbeidet med seminaret og barne- og ungdomsarbeidet. De fleste prestene er interessert i å se fruktene av et samlet bispedømme-initiativ og savner en klarere strategi fra bispedømmets side. De aller fleste prestene gjør det beste de kan.

Biskop Gerhard Schwenzer: Kirken er veldig interessert i barne- og ungdomsarbeid, men ikke i hvilket som helst. Vi må vurdere om de strukturene vi har er tjenlige for å oppnå målet: Å føre de unge til Gud. Man har kanskje lagt for lite vekt på barnearbeidet. Å ha et NUK som bare er opptatt av ungdommer, (men det har vi heller ikke), er uheldig. Kanskje kan det bli enda bedre enn det er i dag. I menigheten får man ikke oppfylt de forventinger man har i forhold til NUK. Her ligger det ansvar på begge sider, både menigheter og NUK. Er man tjent med en organisasjon som hovedsaklig konsentrerer seg om ungdommer og ikke nok om barn? Dersom det hele bare blir et byråkrati, er dette ikke ønskelig. Man trenger et felleskap hvor man møter en levende Kirke og en levende Kristus. Seminaret bør se på hva vi må og kan gjøre for å oppnå dette helt fra barnsben av. Samarbeidet mellom PRO og NUK bør være et første steg på en felles vei inn i fremtiden der ingen faller utenfor, og hvor man hjelper hverandre uansett om man er voksen, ung eller barn. Strukturene må fylles med liv, men først må tingene på plass, slik at man får en struktur hvor det kan spire. På spørsmål fra Gerda Siring: Hvor tidlig bør man begynne med barna? Biskop Gerhard: Så tidlig som mulig! Slik at de lærer fra begynnelsen av at de hører med. Jo tidligere man begynner, jo bedre.

Spørreskjemaet angående forberedelser til seminaret lokalt som ble sendt ut før PRO-møtet ble gjennomgått. Noen menigheter har igangsatt konkrete forberedelser. Enkelte menigheter har vanskeligheter med å engasjere seg pga. mangel på ressurser. Det var også noen menigheter som mente at informasjonen som har kommet hittil er sparsom og ullen. Flere forventer at NUK etter seminaret skal bli mer lettdrevet og kan bli en større ressurs.

Marit Bruce var skuffet over ABU-rapporten og at den ikke så mer på de positive ting NUK har bidratt med og betydd for ungdom i flere generasjoner.

[Saken fortsatte søndag]: Georg Aker oppsummerte status på forberedelsene til seminaret på bakgrunn av spørreskjemaene. Han la vekt på at pastoralråds-representantene selv aktivt tar kontakt med sogneprest og menighetsråd for å sette i gang arbeidet i menighetene. Det ble deretter diskutert litt videre omkring forberedelsesarbeidet og ABU-rapporten som det har kommet både positive og negative reaksjoner på.

Sak 10. Bruk av Menighetshåndboken

P. Sigurd Markussen forklarte om arbeidet rundt menighetshåndboken. Den er ment å være en praktisk håndbok for alle engasjerte katolikker i bispedømmet. De fleste prestene har vært positive til håndboken. Den er ikke ment som kirkerett, men til å være en veiledning. Blant de ansatte i menighetene mener de fleste at den har vært svært nyttig, blant annet når det gjelder skjemasamlingen. Det kom ellers varierende tilbakemeldinger på bruk av menighetshåndboken i de forskjellige menigheter. Mange bruker den flittig som oppslagsverk.

Sak 11. Statuttendring

Endringen gjaldt §7 hvor det står: "Intet valgt medlem kan sitte i PRO sammenhengende i mer enn tre perioder." Siden det var uklart om man med dette mente at perioder som varamann også måtte medregnes, var det foreslått en presisering ved å erstatte setningen med: "En som har sittet som fast medlem i tre sammenhengende perioder, kan ikke stille til valg i PRO."

Det ble stemt over forslaget: FOR: 25 - dvs. samtlige representanter med stemmerett. Vedtaket fikk biskopens godkjennelse.

Protokolltilførsel: Eric Sundt-Johannesen mente at denne delen av paragrafen var unødvendig dersom man hadde ivrige medarbeidere, og at den derfor kunne sløyfes.

Sak 12. Gruppearbeid "Hva er vi opptatt av i menighetene?

Det ble delt inn i følgende grupper med flere spørsmål under hovedkategoriene: Pastoralrådet (PRO), katekese, økonomi og PROs arbeidsprogram.

Gruppe 1: Arendal, Drammen, Lillestrøm, Helge Landmark (menighetsansatte), Sr. Mary Doyle og Fr. Arnfinn Haram (ordensfolk).

Var opptatt av at det utarbeidets en pensumliste for prester fra andre land for å støtte opp om disse og få dem tilpasset. Man var også opptatt av å se på menighetsrådenes regler. Hva er prestens rolle? Hva er rådets rolle? Man snakket også om evangelisering og voksenkatekese: Man bør kunne gjøre regnskap for sin tro. Dette ble bedt satt opp som et punkt til PROs arbeidsprogram. Angående PRO mente man at det var en idé å ha en fast spalte i menighetsbladet for nyheter derfra. Ellers konstaterte man at kulturforskjeller ungdom imellom virker liten. De aksepterer hverandre lettere enn voksne på tross av forskjellige etnisk bakgrunn, hvilket gir håp for fremtiden. Man ønsket undervisning gjennom Kateketisk Senter for kateketer, og foreslo at det opprettes en ny stilling der for dette.

Gruppe 2: Halden, Fredrikstad, Moss, St. Hallvard, NKKF (Marit Bruce), Gérard-Marie Ketterer (ordensfolk).

Gruppe 2: Man snakket om hvordan PRO kunne bli bedre kjent i menigheten, blant annet gjennom menighetsbladet og ved seminarer. Man mente ellers at PRO er lite kjent i menigheten. Katekese: Hvilket tilbud har man for de som skal stifte familie. Det nytter ikke å begynne med ungdomsarbeid, man må begynne med de små og man må være ekte troverdige forbilder. PROs arbeidsprogram: Kurs for prester med annen kulturell bakgrunn var sterkt ønsket. Man ønsket ellers en katolsk årbok, en samlet fremstilling for alle menighetene. Man savnet Kirken i offentlig debatt og uttrykte ønske om at Kirken blir mer synlig, gjerne også på TV.

Gruppe 3: Hamar, Hønefoss, St. Olav (Oslo), St. Olav (Tønsberg), P. Sigurd Markussen (prester/diakoner) Harald Huse (NUK).

Gruppe 3: Man spurte seg blant annet om OKB opplever at PRO er nyttig i bispedømmets utvikling, eller om man er "sandpåstrøer". Kontakten mellom PRO-representanten og menigheten bør styrkes. Katekesen: Tilbudet for småbarnsfamilier bør styrkes. Man må begynne der. Man trenger å engasjere og stimulere foreldre til kirkegang og trospraksis. Økonomi: Aktiv kirkegang øker givergleden. Man ønsker jevnlig oppfølging av alle prester som en post i PROs arbeidsprogram. I forholdet til prester fra andre kulturer er det behov for å gjøre noe. Man trenger kursing og veiledning av nyutdannede prester. Man var forøvrig opptatt av at PRO følger opp resultatet av barne- og ungdomsseminaret.

Gruppe 4: Lillehammer, Kristiansand , Porsgrunn, Stavanger, Peter Tálos (NUK), Chris Nyborg (bispedømmeansatte), P. Luong (prester/diakoner).

Gruppe 4: Man var mest opptatt av katekesen. Foreldremøtenes stil og innhold samsvarer ikke med det man har forventninger til. Det vil si samarbeidsånden mangler. Man føler at manglene for ofte trekkes frem i stedet for å bygge på det positive. Man er også bekymret for det enkeltes barns opplevelse av katekesen. Hva de møter er det viktigste i forhold til om de vil komme tilbake. Noen ganger er det språklig, andre ganger er det for mye teori, for vanskelig eller for lite variasjon i undervisningen. Katekesen har behov for kvalitetssikring. Man håper at Kateketisk Senter kan utarbeide et kurshefte til bruk i utdanning av kateketer, med blant annet grunnleggende pedagogikk og hva man kan forvente fra barn i forskjellige alderstrinn. Det aller viktigste må være å lære opp de som skal lære opp våre barn og ungdommer. Anne Kirsti Voigt: Presteutdanningen bør inneholde pedagogikk som fag.

Det ble deretter diskutert litt omkring Pastoralrådets arbeid. Blant annet ble det etterlyst at avtroppende representanter informerer påtroppende representanter om hva oppgaven innebærer.

Sak 13. Orientering om regnskap OKB

Ulrik Sverdrup-Thygeson presenterte regnskapet for 2002. Statstilskudd pr. medlem er nå kr. 269,-. Spesielt kan nevnes at utgiftene til Mariaholm og Broen er gått opp. Dette skyldes flere forhold. Mariaholm sliter med driften. I Broens tilfelle har det vært engangsutgifter i forbindelse med omlegging av driften, foruten større trykkeriutgifter enn ventet. Blant tiltakene for å redusere Broens utgifter bytter man i disse dager trykkeri. Forøvrig: Sum driftskostnader OKB i 2002 var 14.019.720,- en oppgang på ca. tre millioner fra året før.

Sak 14. Økonomi/kirkebidrag og kollekter - analyse av siste fem år

Chris Nyborg presenterte den nye kirkebidragsordningen. Til nå (i 2003) er det kommet inn 485 avtaler. Det er enda for tidlig å si hvor mye dette betyr for OKBs økonomi. Pr. 100 katolikker er det nå 1,1 avtaler. "Beste" menighet (Larvik) har 4,35 avtaler pr. 100 katolikker.

Frode Eidem presenterte deretter en analyse av tallene rundt kirkebidrag, gaver, kollekter og kommunale tilskudd. Kirkebidraget pr. medlem har økt fra kr. 51,- i 2001 til kr. 64,- i 2002, men tallene innholder variabler så som spesielle innsamlinger som gjør at de ikke nødvendigvis gjenspeiler en varig økning. Vanlige kollekter: En oppgang fra kr. 113,- i 2001, til kr. 118,- i 2002. Bidrag, gaver og kollekter gikk til sammen opp fra kr. 183,- i 2001, til kr. 221,- i 2002. Kommunale tilskudd pr medlem er gått ned med kr. 4,- pr. medlem i 2001, til gjennomsnittlig kr. 279,- pr medlem i 2002. Statstilskuddet ligger på samme nivå som i 2001, dvs. kr. 231,-. Antall registrerte medlemmer i Kirken er for tiden (2003): 39.274.

Sak 15. Andre meldte saker - bortfalt

Sak 16. Eventuelt - bortfalt

Sak 17. Evaluering av møtet og almen debatt om PROs virksomhet

Frode Eidem oppsummerte møtet. Gerda Siring mente det hadde vært en utrolig positiv utvikling. Harald Huse mente at møtestrukturen i PRO er blitt veldig bedre siden han sist satt i PRO. Lars Jul-Hansen kom med ros til Frode Eidem for hans innsats i Pastoralrådet over flere perioder, og uttrykte håp om at OKB benytter ham videre. Monica Ramse kom med ønske om at det kanskje kunne være en idé med messe tidligere på lørdagen.

Frode Eidem takket for et godt møte.

Biskop Gerhard Schwenzer avsluttet møtet ved å takke Frode Eidem for hans enestående innsats hvor han har ofret mye tid og begeistring. Biskopen takket også de som må ut av Pastoralrådet og oppfordret dem til senere nytt engasjement. Til spørsmålet som tidligere var blitt stilt om PRO var "sandpåstrøer", var biskopens svar et klart nei - vi trenger PRO. Biskopen oppfordret representantene om å fortsette sitt gode arbeid mot vårt felles mål, Kristus.

Neste PRO-møter: 25-26. oktober 2003, 20-21. mars 2004, samt 30-31 oktober 2004

PRO-representantene og varamenn, både gjenvalgte og nye som velges, bes holde av disse dagene.