Protokoll for Pastoralrådsmøtet våren 1998

Mariahom, 21.-22. mars 1998.

Sak 1/98: Åpning og velkommen

Fungerende leder Mette Bruusgaard ønsket velkommen og åpnet møtet med en lesning fra Salmenes Bok.

Sak 2/98 Navneopprop

Følgende personer var tilstede:

• biskop Gerhard Schwenzer sscc
• fungerende leder Mette Bruusgaard (NKKF)
• p. Sigurd Markussen (prestene)
• p. Erik J. Ruud sm (prestene)
• p. Nikolas Goryczka ofm (prestene), kom lørdag ca. kl. 14.00 [vara]
• p. Theodor Famula omi (prestene) bare lørdag
• Lille søster Helene (søstrene)
• sr. Mary Doyle (søstrene) [vara]
• Steinar Fjeldstad, Arendal [kirkelig assistent, stilte som vara, selv om Arendal ikke har vara]
• Anne Margrethe Hagen (Asker og Bærum)
• Einar Wiig (Askim)
• Ewa Bivand (Bergen) [vara]
• Kirsti Sand (Fredrikstad)
• Hans Einar Johannessen (Haugesund)
• Turid Birgitta Folkedal (Hønefoss)
• Bjørn Hekland (Kristiansand) [vara]
• Inger Hygen (Larvik)
• Frode Eidem (Lillestrøm)
• Anne- Ma Grydeland (Moss) [vara]
• Trond E. Berger (St. Hallvard, Oslo)
• Stephen Trotter (St. Olav, Oslo) bare lørdag [vara]
• Susanna Welfler (Porsgrunn)
• Tomasz Lenartowicz (Stavanger) [vara]
• Lindie Landmark (Tønsberg)
• Harald Huse (NUK) [vara]
• Dessuten tilstede: Heidi Øyma (sekretær, PRO)
• I tillegg kom sr. Anne Bente Hadland op på eftermiddagen lørdag.

Avbud:

• p. Huynh Tan Hai (prestene), representert ved vara
• p. Norbert Haunschild (prestene), ingen vara kunne
• sr. Marie - Louise Penkhues (søstrene), representert ved vara
• Mary Ann Eliston (Arendal), representert ved kirkelig assistent (Arendal har ingen valgt vara)
• Gunnar Wicklund-Hansen (Bergen), representert ved vara
• Mau Van Le (Drammen), vara kunne ikke komme
• Sven Hugo Granseth (Halden), vara kunne ikke komme
• Ann Kennedy Sjøkvist (Hamar), vara kunne ikke komme
• Tove Haugen (Kristiansand), representert ved vara
• Doris Løkke (Lillehammer), vara kunne ikke komme
• Johan G. Heim (Moss), representert ved vara
• Per Tonne (St. Olav, Oslo) representert ved vara
• Elin Liseth (Stavanger), representert ved vara
• Elisabeth Jensen (NUK), representert ved vara
• Birgitte Tande (NUK), vara kunne ikke komme

3/98 Valg av møteledelse, møtesekretær, tellekorps, to protokollunderskrivere og redaksjonskomité

Følgende personer ble enstemmig valgt:

Møteleder: Mette Bruusgaard

Møtesekretær: Heidi Øyma

Tellekorps: Harald Huse og p. Sigurd Markussen

Protokollunderskrivere: Trond E. Berger og Anne Margrethe Hagen

Redaksjonskomité: Lindie Landmark og Hans Einar Johannessen

4/98 Godkjenning av innkallelsen

Innkallelsen ble enstemmig godkjent.

5/98 Godkjenning av dagsorden

En dagsorden med endret saksrekkefølge i forhold til den som var sendt ut på forhånd ble enstemmig godkjent (se under). Nummereringen i dette referatet forholder seg således til den endelige dagsorden.

Endelig dagsorden for vårmøtet i Oslo katolske bispedømmes Pastoralråd (PRO)

Mariaholm 21.-22. mars 1998

Åpning og velkommen ved PROs nestleder Mette Bruusgaard

Navneopprop

Valg av møteledelse, møtesekretær, tellekorps, to protokollunderskrivere og redaksjonskomité.

Godkjenning av innkallelsen

Godkjenning av dagsorden

Informasjon om hva det vil si å være PRO-medlem v \ Frode Eidem

Regnskap og revisorberetning for PRO

Ansvarsfrihet for AU angående regnskap

Regnskap OKB

Håndboken for menighetsråd. Arbeidet med denne saken vil foregå i flere omganger: innledning ved en representant for Håndbokkomitéen, gruppearbeid (over temaene menighetsråd, liturgi og økonomi) og presentasjon i plenum av gruppenes arbeid.

Foredrag om forberedelsene til år 2000 ved sr. Anne Bente Hadland op.

Vedtektsendringer

Valg av et geistlig varamedlem til AU og av revisor

Andre saker som er meldt PRO (ved nestleder eller sekretær) senest ti dager før møtets begynnelse

Andre saker som rådet beslutter å ta opp på møtet

Evaluering av møtet og allmenn debatt om PROs virksomhet

Sak 6/98 Informasjon om hva det vil si å være PRO-medlem

Frode Eidem redegjorde for skrivet "Hjelp - jeg er valgt inn i Pastoralrådet" som deltagerne hadde fått tilsendt på forhånd (se vedlegg). Skrivet er en presentasjon av hva det innebærer å være medlem i PRO, henholdsvis i PROs Arbeidsutvalg (AU). Det henviser til Pastoralrådets historie, statuttene, dets arbeidsoppgaver og sammensetning, samt AUs arbeidsoppgaver og sammensetning. Det informerer om at arbeidet er ulønnet, men at man får dekket reiseutgifter.

Skrivet er ment som en hjelp til nye PRO-medlemmer. Det vil bli sendt alle nyvalgte medlemmer samt menighetene før nyvalg foregår, som en hjelp i arbeidet med å finne egnede og interesserte kandidater.

Frode Eidem understreket at PRO må være en prioritert oppgave. Medlemmene kjenner møtedatoene langt tid i forveien og må planlegge slik at deltagelse blir mulig. Dette burde kunne gå også for sogneprester, eventuelt med hjelp fra Bispedømmet for å skaffe vikarprest. Også varamenn må holde av datoen for møtene og sette seg inn i de aktuelle sakene, slik at de kan stille om representanten blir forhindret.

Det vil være naturlig å holde et slikt kort innlegg på det første møtet efter at nytt PRO er valgt.

P. Sigurd Markussen ønsket at det skulle komme klart frem i skrivet at sekretærfunksjonen i PRO ikke er et tillitsverv, men at PRO har en ansatt lønnet sekretær, slik det står i statuttene.

Sak 7/98 Regnskap og revisorberetning for PRO

Sekretæren henviste til regnskapet og revisorberetningen som var sendt ut på forhånd (se vedlegg), og opplyste ellers at det var verdt å merke seg at sekretærens lønn ikke var en post på dette regnskapet da den dekkes direkte av OKB.

På spørsmål om posten "Nasjonalt og Internasjonalt samarbeid" opplyste biskopen og Frode Eidem at den var ment å dekke samarbeid med de andre pastoralrådene i Norge samt med Europeisk Forum, et forum for legmedlemmene av pastoralrådene i Europa og reiseutgifter i denne eller lignende forbindelse.

Regnskapet ble enstemmig vedtatt.

Sak 8/98 Ansvarsfrihet for AU angående regnskap

Ansvarsfrihet ble enstemmig innvilget.

Sak 9/98 OKBs regnskap

OKBs regnskap samt regnskapet for Mariaholm ble delt ut på møtet (se vedlegg). Biskopen gjennomgikk OKBs regnskap. I den forbindelse informerte han om to planlagte byggeprosjekter. Det første i Akersveien 16 som skal være et samarbeidsprosjekt mellom OKB og St. Olav menighet i Oslo. Byggestart tidligst våren 1999. Det skal også bygges en liten kirke med tilhørende menighetshus på Kongsvinger. Mye av arbeidet skal gå på dugnad.

På spørsmål om den store økningen i statstilskuddet som regnskapet viste, en økning som skyldes både vekst i antall katolikker og høyere støttesatser, var en engangsforeteelse eller om man kunne vente fortsatt høy støtte, svaret biskopen at signalene fra Regjeringen gikk ut på at støtten også i fremtiden ville holde seg på et høyt nivå.

På et annet spørsmål presiserte biskopen at den store økningen i støtte fra Bonifatiuswerk skyldtes støtte til det vietnamesiske pastoralsenteret. Bonifatiuswerk gir støtte i forbindes med konkrete prosjekter, derfor varierer den. Men regner vanligvis med ca. 1.5 millioner fra Bonifatiuswerk årlig.

P. Erik Ruud spurte om det ville være mulig for menigheten på Lillestrøm å søke støtte i Tyskland til tiltak for å tilrettelegge forholdene for funksjonshemmede i menigheten. Biskopen mente det ville være vanskelig da Lillestrøm allerede har mottatt betydelig støtte og det er mange prosjekter på gang i OKB. Man burde heller søke kommunale midler.

Biskopen opplyste også på spørsmål at posten "Honorarer" bl.a. dekker revisjon. Utgiftene til dette var ekstra høye i '97 grunnet omlegging av måten regnskapet føres på. De ventes å gå ned i fremtiden.

P. Sigurd Markussen poengterte at OKB fremdeles er avhengig av gaver fra tyske givere. Bidragene fra egne rekker er lave i forhold til hva som er vanlig i mange andre kirkesamfunn. Menighetene vokser, og det gjør også utgiftene.

Biskopen påpekte den økte satsningen på informasjon som fremgår av regnskapet. Dette er et av punktene PRO er opptatt av.

PRO tok orienteringen til efterretning.

Efter en kort pause og Angelus klokken 12, ble det på spørsmål fra salen opplyst hvilke menigheter / organisasjoner de enkelte deltagerne kom fra.

Sak 10/98 Håndboken for menighetsråd

Denne saken ble behandlet i flere omganger. Først innledet Frode Eidem og Turid Folkedal fra Håndbokkomitéen om hva som allerede var gjort og bakgrunnen for det.

Frode Eidem:

Første punkt i arbeidsprogrammet som ble vedtatt høsten 1997: PRO skal utarbeide en Håndbok for Menighetsråd.

Gunnar Wicklund-Hansen la på første AU-møte (november) frem et forslag til plan for arbeidsprogrammet med prioritering av de enkelte punkter. Arbeidet med Håndboken ble prioritert. AU vedtok en komité for Håndboken: Gunnar Wicklund-Hansen, Frode Eidem og Turid Folkedal. Disse representerer henholdsvis en stor en mellomstor og en liten menighet.

Første utkast til Håndboken fra Gunnar Wicklund-Hansen 3/12-97, fremlagt på AU-møte i desember. AU besluttet at komitéen fikk fullmakt til å jobbe videre uten å måtte fremlegge alt for AU.

Annet utkast 30/12-97 fra Gunnar Wicklund-Hansen sendt til Turid Folkedal og Frode Eidem for kommentarer.

Tredje utkast 14/1-98 sendt til alle PRO-medlemmer som spørreundersøkelse (se vedlegg). Svarfrist 12. februar 1998. Meningen var at menighetsrepresentantene i PRO skulle samle opplysningene fra sin menighet

Ikke alle svarte før fristen. Det er kommet inn svar fra 15 av 20 menigheter, både fra store, mellomstore og små menigheter. De fem som mangler er én stor, tre mellomstore og én liten. De 15 som har svart må derfor kunne regnes som representative.

De fleste har svart på alle spørsmål, evt. svart vet ikke/finnes ikke. De fleste besvarelsene på ca 4-5 sider. Det er tydelig at man har nedlagt et godt og omfattende arbeid.

Mange svar er av typen: Det gjør sognepresten, det gjør søster "N.N.", det gjør kirkelig assistent, det gjør "xy". Mange menigheter - ikke bare de minste - er veldig avhengig av kun én person. Erfaringer samlet i Håndboken vil kunne være ekstra viktige for dem som skal ta over efter slike nøkkelpersoner.

Ingen har sagt at noe er unødvendig. Få har kommet med tilleggspunkter. I det hele tatt er det kommet lite med kommentarer utover de konkrete spørsmål.

Målet på dette PRO-møtet er å få grunnlag for å kunne presentere et ¾ ferdig produkt på høstmøtet. Et grunnlag for skissen til Håndboken (en del av idéene ) er en bok laget av og for menigheten på Lillestrøm i forbindelse med en konkret situasjon der (menigheten skulle fungere uten fastboende prest).

Kommentarer til besvarelsene:

• Sognekontoret drift
• Bør man ha felles kartoteksystem for medlemsregister?
• Stillingsinstruks er viktig. Finnes det en generell i OKB?
• Bør det være felles innmeldingsblankett med beskrivelse av fordelene for menighet og den enkelte ved at man er innmeldt? (økonomi for menighet, den enkelte får info om messetider, katekese, Broen osv.) Noen menigheter har en standardblankett, andre ikke.
• Arkiveringsforskrifter efterlyses. Hva må arkiveres og hva bør arkiveres?

3. Finansiell forvaltning

Ikke alle følger OKBs kontoplan. Ville det være en fordel om alle gjorde det?

Hvem som gjør hva varierer veldig.

Noen ønsker tidsfrist for budsjett tidligere, regnskap senere enn 31/1. For regnskapets del blir det mye arbeid i januar, for budsjettets del er det vel sent å sende det inn når budsjettåret er påbegynt.

Interne kvartals/halvårs-regnskaper?

Hvem bør være revisor?

Noen har regnskapsbyrå - dyrt!

4. Liturgi

Meget variabelt hvordan kirkelige assistenter brukes. Noen steder gjør de veldig mye, andre steder synes de lite.

Håndboken må beskrive hva legfolk kan eller bør gjøre i liturgiske sammenhenger.

Noen har organist (lønnet/ulønnet) - andre ikke.

Hvem bestemmer salmer (prest - organist/korleder)? Kan skape konflikter.

Bruk av fremmede sprog i messen varierer. Det ble ikke spurt spesifikt efter dette i spørreskjemaet.

Messer på andre sprog.

Få beskriver barnevaktsordning.

5. Katekese og ungdomsarbeid

Det er få som har skrevet noe særlig om ungdomsarbeid. Finnes det ikke? Eller skyldes det spørsmålsstillingen?

Står lite om katekese, men den synes å fungere.

6. Diakoni

Det står lite direkte om diakoni.

Caritas fungerer en del steder, andre sier at de håper det kommer i gang.

Nye punkter som ble efterlyst eller som dukket opp under lesningen av besvarelsene.

Dåps- og ekteskapsforberedelser.

Ministranter.

Plan for førstehjelp under messen - hvor er nærmeste lege osv.

Rutiner og regler for backup (sikkerhetskopi) av datasystemer, særlig regnskap og medlemsregister.

Idéer til gruppearbeid:

Hvordan bør forholdet være mellom felles instrukser og lokale regler?

Bør det være bilag som viser eksempel på innmeldingsblankett, søknad om kommunal støtte, godt skrevet referat fra Menighetsrådet, god presentasjon av regnskap/budsjett, stillingsinstrukser, ansettelsesbrev?

Regler for Menighetsråd er utsendt. Det finnes en nyere versjon (se vedlegg) som har ny valgfrist i §4 (ikke september men i kalenderåret innen utgangen av september)

Har man forslag til noen endringer?

F. eks.: Gi møterett i §6 for PRO-medlemmer (valgt av menighet)

Han presenterte kort skissen til Håndboken i 8 punkter (se vedlagt opplegg for gruppearbeicet). Den kan forandres. Hvert punkt har tre underpunkter: a) Definisjon av oppgaven, b) Kvalifikasjoner og c) Arbeidsoppgaver. Denne tredelingen er hentet fra boken Lillestrøm menighet har utgitt.

Turid Folkedal:

Som representant for en liten menighet, var førstereaksjonen ved synet av spørreskjemaet forferdelse. Dette var veldig formelt og lignet lite på virkeligheten på Hønefoss. Lesningen av besvarelsene fra de små menighetene var den mest interessante. De store og mellomstore menighetene har sine faste rutiner, og er også ofte menigheter med små avstander. De små menighetene er også de som sliter med store avstander. Vi kan være stolte over det arbeidet som blir gjort av legfolk og prester for å holde hjulene i gang.

Fellestrekk for menighetene er at det alltid er en eller annen forening (Birgitta-forening, Teresia-forening, osv.) som gjør en viktig innsats.

Alle synes en slik håndbok ville være grei å ha, selv om den ikke må følges slavisk. Uformelle måter å gjøre tingene på er ofte de beste i små menigheter.

Et problem: menighetene har mange undergrupper. Får vi folk til å delta i alle rådene / komitéene / utvalgene uten at de blir Tordenskjolds soldater? Hvordan beholder man mennesker og rekrutterer nye til menigheten generelt? De som har søstre, er heldige, menigheten "blir litt mykere" (ikke til forkleinelse for prestene). Hønefoss for sin del kommer til å miste søstrene i år, og er svært lei for det.

I gruppearbeidet er det viktig at et representativt utvalg menigheter er med i hver gruppe. Håndboken må ikke bli byråkratisk, men et hjelpemiddel for levende menigheter. Mye arbeid går på dugnad.

Frode Eidem påpekte at målet er å fremlegge et utkast til Håndboken på neste PRO-møte, så man kan ha et konkret utgangspunkt for diskusjon og reaksjoner fra PRO og menighetsråd.

Han presenterte spørsmålene for gruppearbeidet med følgende kommentarer: Håndboken må nødvendigvis være generell. Bør det være muligheter for lokale tillegg? Bør man for eksempel legge ved eksempler på et godt ført regnskap, et godt skrevet referat, maler for stillingsinstrukser og registreringsblanketter?

Er det noe i reglene for menighetsråd som man bør endre / se nærmere på? En passus som gir PRO-medlemmet møterett i menighetsrådene ville være ønskelig.

Efter lunsj var det frist for å melde saker til Eventuelt. Ingen saker ble meldt.

På eftermiddagen ble det jobbet i tre grupper: Menighetsråd, økonomi og liturgi.

Sak 11/98 Foredrag ved sr. Anne Bente Hadland om forberedelsene til år 2000

Mette Bruusgaard ønsket sr. Anne Bente Hadland velkommen.

Sr. Anne Bente presenterte ressurspermen som skal sendes ut til menighetene efter påske. Feiringen i Norge får et økumenisk preg. På lokalplan kan man gjøre det ut av det som man kan og vil. På sentralplan finnes det en økumenisk komité. Det vil ikke være konkurranse mellom lokale og sentrale initiativ.

Ressurspermen har fem deler hvorav den siste er en "diverse" del. De andre inneholder stoff relatert til hvert sitt emneområde.

1. Presentasjon av jubelårstanken

Inneholder studieheftet "Gjør veien rett for Herren" og de andre heftene som Kateketisk Senter skal utarbeide frem mot Jubileet. Stoffet kan brukes i undervisning og studiegrupper.

2. Stoff til bruk i menighetene

Skal inneholde diskusjonsopplegg rundt boken "Dagsorden for det tredje årtusen" som er en samling utdrag fra skrifter og uttalelser Paven har kommet med i forbindelse med Jubileet. Denne delen skal videre inneholde et studieopplegg om etikk utarbeidet i regi av Arbeidsutvalget i PRO. Videre enkle opplegg for bibelsamtale og "lectio divina." samt et utvalg salmer som anbefales brukt (i år med vekt på Den Hellige Ånd, osv).

Det er meningen at det som sendes ut skal kunne kopieres i menighetene for å bli brukt. Permen inneholder også litteraturhenvisninger og opplysninger om hvor man kan få tak i relevant litteratur. Permen skal suppleres med nytt stoff efterhvert.

3. En del om Kirkens sosiallære

Sosiallæren henter sin inspirasjon fra Jubelårs-tankegangen i det Gamle Testamente. Fanger skulle settes fri, gjeld slettes osv. Et samarbeid mellom Justitia et Pax og Caritas skal munne ut i et opplegg i denne delen. Kirken har gjort felles sak med andre instanser som arbeider for gjeldssanering. Men regner med at Norge vil slette sin del av gjelden. Denne delen av permen er ment å gi en dypere forståelse av hva solidaritet er og betyr i våre liv.

Hvert av de tre forberedelsesårene til år 2000 er tilegnet et sakrament, en person i Treenigheten og en teologal dyd. Neste år er året for Gud Fader, botens sakrament og kjærlighetens dyd. Kjærlighet på engelsk er Charity som også betyr barmhjertighet. Caritas Internationalis har adoptert dette året som barmhjertighetens år, noe Caritas i Norge også vil legge vekt på.

4. Økumenikk

Hva feiringen angår planlegges det et nordisk møte i Vadstena i juni 2000. All tilgjengelig overnattingsplass er allerede reservert. Det vil bli et tredagers møte hvor man ønsker at så mange som mulig kan komme. Dette er efter initiativ fra den nordiske bispekonferansen. Utfra dette fødtes ønsket om å gjøre noe mer. En arbeidsgruppe i OKB har jobbet med dette. Instanser som Caritas, Justitia et Pax og Kateketisk Senter er engasjert.

Også den økumeniske feiringen i Norge henter sin inspirasjon fra Tertio Millennio Adveniente, Pavens brev om forberedelsene til Jubileet. Paven har tatt et initiativ til samvittighetsransakelse i Kirken og hos den enkelte kristne for at vårt kristne vitnesbyrd skal bli mer troverdig. En av de store synder på vår samvittighet er kirkesplittelsen. Derfor er økumenisk samarbeid på alle plan ønskelig, og Jubileet egner seg til slikt samarbeid. I Norge vil feiringen som nevnt stå i økumenikkens tegn. Hovedkomitéen for feiringen består av folk fra Den Norske Kirke og Norges Kristne Råd (en økumenisk paraplyorganisasjon). Denne økumeniske komitéen er en av de viktigste samarbeidspartnerne for "Norge 2000," som er et aksjeselskap som skal stå for den statlige feiringen. Det kristne elementet vil ofte bli en del av mange prosjekter, istedenfor å lage egne "parallellprosjekter".

Økumenikk er viktig, også av praktiske grunner. Et mål er at alle troende mennesker i Norge minst én gang i løpet av år 2000 skal delta i et arrangement i regi av et annet kirkesamfunn.

Permen skal inneholde et studieopplegg rundt felleserklæringen om rettferdiggjørelsen. Felleserklæringen foreligger på norsk, og studieopplegget er særlig myntet på grupper med både katolikker og protestanter representert. Permen skal ellers inneholde henvisninger til hvor man kan finne mer stoff.

Den økumeniske kalenderen for år 2000 faller sammen med kalenderen fra Roma. Jubelåret begynner med 1. søndag i Advent 1999. Julen 1999, den store inkarnasjonsfesten, skal hvert kirkesamfunn feire for seg, men i enhetens ånd,. 1. Pinsedag skal være dagen man feirer sammen med mange regionale og lokale økumeniske samlinger. Jubelåret munner ut i Advent 2000.

Institutt for kristen oppseding (IKO) arbeider på en bok som skal distribueres via menighetene. Den er for barn og skal inneholde en fortelling for hver dag fra 1. søndag i Advent frem til Epifani.

Ingen økumeniske fellesarrangementer for julen planlegges, men forslag til karitative opplegg for julen lages.

Hva den statlige feiringen angår, har man den intensjon at ingen skal være alene på nyttårsaften. 2. januar er en søndag og det skal arrangeres en stor offentlig gudstjeneste i Oslo Domkirke. Denne søndagen skal gjøres til en internasjonal solidaritetsdag, med fokus på gjeldssanering og lignende. Bevegelsen "Jubilee 2000" er en sterk internasjonal bevegelse som arbeider for gjeldssanering. Den norske utgaven heter SLUG (Slett u-landsgjelden).

Hellige tre kongers dag skal være en fest for barna i kommunal regi. Denne festen blir en opptakt til Bønneuken for kristen enhet. Det er et mål at fasteaksjonen i år 2000 skal være et samarbeid mellom Caritas og Kirkens Nødhjelp.

Efter de store fellesarrangementene i Pinsen år 2000 stopper de store arrangementene i den økumeniske komitéens regi. Man tenker seg imidlertid flere mindre prosjekter rettet mot kulturlivet, skolene osv.

De eksisterende strukturer i Den Norske Kirke skal være ryggraden for organiseringen av feiringen.

Et særskilt prosjekt er "Pilgrimage 2000" som springer ut av protestantiske miljøer, men er økumenisk åpent. De planlegger pilegrimsferder til en rekke steder spredt ut over en lengre periode.

Den økumeniske feitingen skal legge vekt på 4 verdier: Fellesskap, solidaritet, glede og håp.

I samtalen efter foredraget opplyste p. Famula at man allerede har en velfungerende økumenisk komité i Fredrikstad.

Sr. Anne Bente understreket at inspirasjonen for arbeidet i den økumeniske komitéen i Norge kommer fra Roma. Det dreier seg ikke om fastsydde opplegg men om idéer.

Biskopen: Vi bør drøfte hvordan denne ressurspermen kan brukes i menighetene.

På spørsmål fra salen opplyste sr. Anne Bente at permen kun kommer på norsk. Hun har tenkt å la seg intervjue i organene for de nasjonale gruppene så litt informasjon spres også via disse kanalene.

På spørsmål fra Susanna Welfler opplyste sr. Anne Bente at det var Pavens brev som fikk ting til å skje også i Den Norske Kirke. Grupper der ønsket tidlig at feiringen skulle ha økumenisk tilsnitt og kontaktet Norges Kristne Råd.

Ressurspermen kan gjøres tilgjengelig også for privatpersoner. Det er viktig at PRO-medlemmene er oppmerksomme på permen når den kommer, og hjelper til å få tatt den i bruk.

Ewa Bivand: Kanskje det ville være en idé med en "år 2000 ansvarlig" - en kontaktperson - i hver menighet.

Susanna Welfler: Permen kan legges frem på kirkekaffen.

Sr. Anne Bente: Permen er et tilbud, man tar det man kan bruke og er interessert i.

På spørsmål fra Bjørn Hekland (utenom tema) om det skal være noen markering av 50 - årsdagen for menneskerettighetserklæringen kunne sr. Anne Bente fortelle at det planlegges en stor konferanse i Oslo om religionsfrihet til høsten. Den katolske kirke kommer til å være representert ved Justitia et Pax og kanskje ved St'Egidio bevegelsen. Konferansen skal samle representanter for de store verdensreligioner.

Sr. Anne Bente: Når det skjer noe lokalt på menneskerettighetsfronten, så engasjer dere! Informasjonstjenesten i OKB kan være behjelpelig med bakgrunnsstoff og informasjon om Kirkens rolle og holdning.

Mette Bruusgaard takket for en engasjerende fremstilling.

Resten av kvelden gikk med til Messen, middag og sosialt samvær.

Søndag 22. mars

Efter Messen og frokost bar det igjen til møtesalen.

Sak 10/98 Håndbok for menighetsråd (forts.)

Presentasjon av gruppearbeidet.

Gruppe 1 Menighetsråd (presentert av Kirsti Sand)

Generelt:

På spørsmål A 1 (for referansene se arket med gruppeoppgaver) om skissen til boken svarte til forventningene, var svaret ja. Det er generelt viktig å presisere at det her dreier seg om et tilbud, ikke et påbud. Det er skepsis mot å formalisere alt. Ordene som brukes bør defineres.

På spørsmål om boken ville bli tatt i bruk, var svaret ja. Følgende punkter ble trukket frem:

• Den vil gjøre det lettere å påta seg verv.
• Lettere for presten å delegere oppgaver.
• En hjelp for menigheter uten prest.

Ad A2 Inndeling av boken:

Punktene er greie, men rekkefølgen kan være annerledes:

• Boken bør oppdeles slik at Kirkens primæroppgaver liturgi / diakoni / katekese kommer først. De mer praktiske tingene bør komme efterpå.
• Eiendomsforvaltning og finansforvaltning hører sammen.
• Sognekontorets drift.

Ad A3 Utforming:

Boken bør være i A4 format med plastmapper i ringperm. Det har praktiske fordeler (bl.a. ved kopiering). Den bør inneholde maler.

Menighetsråd:

• 1.2 Menighetsrådets ansvarsforhold:

(denne nummereringen viser til spørreskjemaet "Oppgaver innenfor en menighet" som ble sendt til PRO-representantene):

• Menighetsrådet overtar oppgaver som blir delegert av sognepresten.
• Menighetsrådet har et medansvar, sognepresten har hovedansvaret for menigheten.

Arbeidsoppgaver:

1.2.1 Leder har ansvaret for møte og saksforberedelser. Med saksforberedelser menes:

• Beskrive saken.
• Samle relevante opplysninger.
• Fremme forslag til vedtak som grunnlag for diskusjon. Å legge frem et slikt forslag vil ikke si at man binder menighetsrådet.
• Lede møtet. Uttrykket "god møteledelse" er såpass upresist at det kanskje ikke bør brukes. Det er i alle fall klart at møteledelsen er lettere om saksforberedelsene er gode.

Om punktet 1.2.1. blir slik, kan 1.2.2. droppes.

1.2.4 (Se ellers § 5 i retningslinjene for menighetsråd (vedlegg).) Det bør være en minimumstid mellom møteinnkallelsen og møtet. Den må avtales lokalt.

1.2.5 Det bør være regler for valg av menighetsrådet som sikrer kontinuitet - ikke alle medlemmer på valg samtidig. Møteplikt og møtehyppighet bør avtales lokalt.

1.2.6 PRO medlemmet bør formelt tilknyttes menighetsrådet. Det bør i alle fall inviteres til møtene med talerett

1.2.7 Oppgaver for sekretæren:

Menighetsrådet bør ha en fast referent /sekretær.

Håndboken bør inneholde en mal for et godt ført referat (som et tilbud!). Referatet skal være enkelt og tydelig og beskrive vedtakene og forutgående diskusjon og uenighet.

Hans Einar Johannessen: I et referat er det viktig at sidene er gjennomgående nummerert for å unngå at sider blir borte.

1.2.8 Punktet kan strykes da det fremgår av reglene for menighetsråd i OKB. For øvrig bør ordet "kontroll" unngås. Man kan lage et punkt som lyder "Menighetsrådet kan få oppfølgings- og instruksjonsansvar ?"

1.2.9 Bør endres til: "Menighetsrådet igangsetter dugnadsgrupper?" Andre i menigheten kan være bedre egnet enn menighetsrådets medlemmer til å lede arbeidet.

1.5 Grupper og møtevirksomhet av mer generell art:

En oppskrift på hvordan dette kan gjøres finnes allerede i Stavanger (i forbindelse med Katolsk Forum), kanskje også andre steder.

7. Informasjon:

Det er viktig å stille spørsmål av typen "Hva er mulig i vår menighet?" og utarbeide egne opplegg. Dette er meget personavhengig. Man kan ha en liste i Håndboken med ting som kan gjøres.

7.3.1 Dette må baseres på lokale forhold. De fleste menigheter har et menighetsblad. Redaksjonen bør ha en egen instruks basert på lokale forhold.

7.4. Angående pressekontakten. Det må være klart hvem som kan uttale seg på menighetens vegne.

8.3 Rengjøring:

Egne lokale prosedyrer må utarbeides basert på hva slags materialer den enkelte menighet har. Rent konkrete opplysninger av typen "Hvem er vår elektriker?" "Hva slags rengjøringsmiddel egner seg til våre gulv?" osv. må med.

Kommentarer fra salen:

P. Nikolas Goryczka ønsker lister over alle statlige forskrifter om kontroll / vedlikehold av bygninger, elektriske anlegg og lignende. Hva er man pålagt? Det må så oversettes til menighetens konkrete behov.

Frode Eidem: Håndboken må i det minste inneholde henvisninger til hvor man kan finne disse forskriftene.

På spørsmål fra p. Sigurd Markussen presiserte biskopen at menighetene har ansvar for den bygningsmassen den forvalter, også den som tilhører OKB.

Trond E. Berger: Viktig å få med at som arbeidsgiver har man plikter.

Frode Eidem: I Lillestrøm går møteledelsen alltid på omgang. Kan dette være ønskelig, eller er det en ulempe? Hensikten er bl.a. å få medlemmene til å forberede seg bedre til møtene. Gruppen hadde ikke diskutert denne problemstillingen. Møtene bør i alle fall ledes av en person som kjenner sakene godt. Man har foreslått at lederen har ansvar for saksforberedelsene. Dette er et punkt hvor det bør vises fleksibilitet. Menighetsrådsleder kan i hvert fall delegere møteledelsen.

Biskopen: Det er ønskelig med fortløpende saksnummerering i referatene. Kanskje bør menighetene ha en aktivitetsliste (som PROs AU) som viser hvilke saker det arbeides med.

Man bør diskutere punktet om hva sognepresten delegerer / ikke delegerer nærmere og finne en mer helhetlig løsning på bispedømmeplan. Dette bør være gjenstand for en bredere diskusjon på et fremtidig PRO-møte.

Hans Einar Johannessen: Når et nytt menighetsråd konstituerer seg, bør man gjennomgå en sjekkliste med punkter for å klargjøre for nye representanter hva slags ansvar man har osv.

• Gruppe 2 Økonomi (presentert av Trond E. Berger)

Generelt:

På spørsmål A 1 (for referansene se arket med gruppeoppgaver) om boken ville bli tatt i bruk, var svaret ja.

• Det er behov for en håndbok / et oppslagsverk.
• Dette vil være et fundament for arbeidet, kunne gi oversikt over krav fra myndighetene (en særlig fordel for prester med utenlandsk bakgrunn og lite kunnskaper om norske forskrifter).
• Vil være en hjelp for nye menigheter og nye prester.
• Håndboken / oppslagsverket vil bidra til at ting ikke gjøres flere ganger og sikre kontinuitet i arbeidet.

Gruppen mente at ordet "kvalitetssikring" kunne brukes istedenfor "kontroll", som ofte kan være negativt ladet. Spørreskjemaet var grundig og bra.

Ad A 2 Inndeling av boken:

Gruppen mente at punktene kunne organiseres annerledes. Punktene 8.1 og 8.4. kunne flyttes til "Finansiell forvaltning" resten av punkt 8 til et punkt "Annet".

Ad A 3 Utforming:

Håndboken bør være todelt med en generell obligatorisk del og en utskiftbar lokal del. Den bør være tilgjengelig på et elektronisk medium. Det gjør at man lettere kan endre teksten.

Ad B4 Ansvarsfordeling:

Angående 2.1: ( denne nummereringen viser til spørreskjemaet "Oppgaver innenfor en menighet" som ble sendt til PRO-representantene):

Innmelding i menigheten:

er prestens ansvar, men kan / bør delegeres til sekretær, kirkeverter eller menighetsråd. Om man bruker personnummer finnes det strenge regler for dette.

Kirkeboken er sogneprestens ansvar. Han kan delegere, men er fortsatt forpliktet til å kontrollere den.

Medlemskartoteket kan sekretæren ta ansvar for.

Innmeldingsblanketter bør foreligge på forskjellige sprog, og være utseendemessig like.

2.3: Driften av kontoret.

Det bør spesifiseres hvem som kan skrive attester. Forespørsler om Kirken må man svare på i henhold til kompetanse.

Viktig med kvalitet på arkivet. Brannsikkerhet. Hva bør arkiveres brannsikkert? Man må vite hvilke dokumenter som skal arkiveres i henhold til kirkeretten og offentlige myndigheters forskrifter.

3: Finansiell forvaltning.

Utgifter over 10 000 dollar må godkjennes av biskopen.

Frimerkekasse anbefales. Her skal summen av kontanter og kvitteringer være konstant. Beløpet fastsettes lokalt.

Det er behov for skriftlig instruks for regnskapsfører. OKBs kontoplan bør følges.

Man bør evaluere et enkelt regnskapsprogram på PC. Om man finner et egnet program, er det billigere og mer praktisk om flere menigheter bruker det samme.

Informasjon om kirkebidrag på flere sprog og flere ganger i årets løp. Ofte er innvandrere ikke vant med å betale kirkebidrag i "norsk" størrelse.

Vanligvis har man gode resultater når man ber om hjelp til konkrete prosjekter.

Man kan gi løpende informasjon om innsamlingsresultater v. h. a. en grafisk fremstilling.

Revisjon: Én revisor nok når han er autorisert, to revisorer når det velges fra menigheten.

Kommentarer fra salen:

Spørsmål fra Susanne Welfler: Menigheter med flere bygninger / eiendommer enn prestegård og kirke har gjerne et eget styre til å forvalte dem. Hvem utnevner dette organet?

Biskopen henviste til vedtektene for menighetsråd i OKB: Det er menighetsrådet / sognepresten som har det overordnede ansvar for bygningsmassen. Undergrupper er underordnet dem.

Trond E. Berger opplyste at St. Hallvard kirke har begynt en systematisk gjennomgang av vedlikeholdsbehovet. Man burde ha vedlikeholdssjekklister i Håndboken. Det bør også stå noe om energiforvaltning (energisparing og -bruk) og forsikring. Burde man ha gårdeierforsikring?

Tomasz Lenartowicz: "Elektronisk medium" bør også omfatte Internett. Stor fordel for tilgjengeligheten.

Gruppe 3 Liturgi og pastoral virksomhet (presentert av Anne Margrethe Hagen)

Gruppen hadde et stort saksområde og var ikke kommet gjenom alle punktene.

Ad A: Generelt:

Håndboken er viktig. Må være lett å bruke og oversiktlig. Den kommer til å bli tatt i bruk.

• For prester og menighetsråd vil den være et fint arbeidsverktøy.
• Overgangsperioder når det kommer nye prester vil være enklere med en slik bok.

Ad A2: Inndeling av boken:

Punktene er greie, men rekkefølgen bør omorganiseres slik at den speiler hva som er viktig for Kirken. Kirkens primæroppgaver bør komme først, mer praktiske ting siden. Punktene om Finans og Eiendomsforvaltning kan slås sammen. Boken bør inneholde et punkt til slutt av typen "Slik gjør vi det her"

Ny rekkefølge av punktene:

1. Liturgi

• 2. Vitnesbyrd
• 3. Diakoni
• 4. Sognekontorets drift
• 5. Finansiell forvaltning og eiendomsforvaltning
• 6. Informasjon
• 7. Generelt

Ad A 3: Utforming:

• Perm i A4 format.
• Løsbladsystem åpner for lokale tilpasninger
• Må være oversiktlig og ha stikkordregister.
• Lett tilgjengelig

Det må fremgå hvem som har ansvar for ajourføring av boken (sende ut nytt \ revidert materiale). Dette er en oppgave for PROs sekretær.

Ad A4 Ansvarsfordeling:

Liturgi:

Presten har hovedansvaret for liturgien. Prestens funksjon er å være a)hyrde, b)lærer, og c) ha "helliggjørende oppgaver".

Liturgien er også et fellesskapsanliggende selv om presten har hovedansvaret. Denne delen i boken bør inneholde en innledning om liturgiens plass i menigheten med henvisninger til de kirkelige dokumenter som finnes om liturgien. Et liturgiutvalg i en menighet er ønskelig, ikke obligatorisk Det må fungere ulikt i ulike menigheter. Noen steder kan det trekkes inn i planlegningen av hver messe, andresteder i forbindelse med spesielle festmesser eller lignende. Gruppen kan gå ut fra de aktuelle liturgiske tekster og må prøve å skape en enhet i liturgien. Den kan også gi prekentips til presten. Kanskje en "liturgiansvarlig" i menigheten til å koordinere arbeidet.

Katekese:

Bør utnytte de tilbud som finnes som f. eks sentrale og lokale kurs. Sette seg inn i de retningslinjer for katekesen som foreligger og bruke det materiellet som er tilgjengelig. Konfirmantundervisningen bør ha fastere retningslinjer og et mer enhetlig opplegg.

Når det gjelder ungdomsarbeid, kan det delegeres til andre enn presten når det er en fordel. I Håndboken bør det komme frem hvordan man kan søke om kommunal støtte til slikt arbeid.

Diakoni:

Et område som gir muligheter for å involvere mange legfolk.

• Besøke de eldre fra 70 og oppover
• Fengselsbesøk
• Gi informasjon om besøkstjenesten innad og utad.

Kanskje trengs en besøkskoordinator. Dette kunne menighetssekretæren gjøre. Ikke alle menigheter kan ha en lønnet sekretær, men dette kunne for eksempel være en oppgave for en sprek pensjonist som kunne avse noen timer i uken.

Ad A5 Mangler:

Ministranter og kor nevnes ikke i spørreskjemaet, men det er kanskje ikke nødvendig å nevne disse eksplisitt.

Kommentarer fra salen:

Hans Einar Johannessen: Det kunne være en idé med brevkurs i forbindelse med konfirmantundervisningen. Det bør samordnes med NUKs påskeleirer.

Ewa Bivand: Meget viktig med læreplan for konfirmantundervisningen. Det er veldig ulikt hva de enkelte har vært gjennom av undervisning når de begynner på konfirmantforberedelsene.

Biskopen: Katekesegruppen (nedsatt av PROs AU) vil antageligvis komme med reviderte retningslinjer for katekesen i år. Arbeidet inneholder beskrivelse av innholdet i katekesen og kateketenes oppgaver / kvalifikasjoner og status. Kateketer må få kurs.

Biskopen: Om man skal skrive om ungdomsarbeid i Håndboken, må man trekke veksler på NUKs erfaringer. Det er ikke nødvendig å finne opp kruttet to ganger.

Ewa Bivand: Bare én linje om ungdomsarbeidet i boken er for lite. Gjenspeilet det at man har problemer med ungdomsarbeidet? Biskopen: I Håndboken kan det henvises til de dokumenter som allerede finnes andre steder. Kanskje ikke nødvendig å integrere dette stoffet i boken. Frode Eidem: Mengden som er skrevet om det enkelte punkt i spørreskjemaet viser hvor langt arbeidet med utarbeidelsen av punktene er kommet, den impliserer ingen prioritering.

P. Nikolas Goryczka: Hva er forholdet mellom den enkelte menighet / OKB og NUK? (NUK = Norges Unge Katolikker, tidligere UNKF)

P. Sigurd Markussen: ofte er det frustrerende at menighetene ikke har noen plan for ungdomsarbeidet, men forventer at det skal NUK ta seg av. NUK har begrenset med ressurser. Sender gjerne ut materiell og informasjon, men kan ikke selv ta initiativ overfor de enkelte menigheter. Generelt har sognepresten ansvar for pastoral virksomhet, men prestene har ulike sterke sider. Kan finne andre til å hjelpe til med ungdomsarbeidet.

Biskopen: Ungdomsarbeidet er først og fremst menighetens ansvar. NUK er en støttende organisasjon. Samtidig får organisasjonen offentlig støtte og er derfor bundet til offentlige regler. Når de derfor stiller krav til menighetene for å oppfylle sine forpliktelser, kan det oppfattes som innblanding. Jeg ber om forståelse fra menighetene om at NUK må oppfylle disse forpliktelsene.

Hans Einar Johannessen: Et problem kan være at prestene forsøker å detaljstyre. I Haugesund får ungdomsarbeidet økonomisk støtte fra menigheten, men er ellers meget autonomt. Det går bra.

Biskopen: Ungdommen må få et visst spillerom, få hjelp til å utfolde seg som et katolsk ungdomslag lokalt innenfor de krav som det offentlige setter for hvordan at lokallag skal være.

Susanna Welfler: det bør finnes en bok eller et hefte om hvordan man kan drive ungdomsarbeid. Detaljstyring fra prestene er veldig negativt.

P. Sigurd Markussen: NUK har egne regnskapsbøker og møtebøker som bl.a. inneholder standardvedtekter og sendes ut med jevne mellomrom. Det er ferdige pakker med informasjon til hjelp for å drive ungdomsarbeidet.

Ewa Bivand: Presten skal ikke detaljstyre ungdomsarbeidet, men ungdommen trenger ledere for at ting ikke skal gå i oppløsning. Det kan være en egnet prest eller en voksen katolikk.

Susanna Welfler: I Porsgrunn har man en voksen kontaktperson for ungdomsarbeid i menighetsrådet.

Hans Einar Johannessen: I Haugesund har man oppdaget at en prest har satt inn en gave til ungdommen på sperret konto i ungdomslagets navn.

Tomasz Lenartowicz: Hva er oppgaven til et liturgiutvalg?

Anne Margrethe Hagen: det forbereder messer i samarbeid med presten, skal skape enhetlig liturgi.

Harald Huse: Det skaper kontakt mellom prest og menighet. Det er nødvendig en viss gjennomstrømning av folk i et slikt utvalg så man får nye impulser. Skal gi innspill til presten ut fra de aktuelle lesninger.

Anne Margrethe Hagen: Det må også samarbeide med organist og kor.

Lille søster Helene. Finnes det noen hjelp / retningslinjer / et sentralt liturgiutvalg som slike liturgigrupper kan henvende seg til?

Biskopen: Det finnes et sovende liturgiutvalg i OKB som det kan blåses liv i.

P. Erik Ruud: Liturgiutvalget i menigheten kan også ha ansvar for å undersøke behovet for nye liturgiske klær og liturgiske gjenstander i menigheten. Det bør finnes rutiner for rekruttering og opplæring av ministranter. Et liturgiutvalg er særlig viktig ved store messer for spesielle anledninger. I Stavanger ville de store festmessene i Domkirken ikke fungert uten liturgiutvalget som koordinerte de ulike gruppene som var involvert.

Harald Huse: Ordet "utvalg" kan virke formelt og skremmende. "Gruppe" kan være mindre avskrekkende, særlig for ungdom.

Oppsummering ved Mette Bruusgaard:

Ad A1: Alle gruppene er enige i at Håndboken trengs og vil bli brukt. Det arbeid som var lagt frem, har svart til forventningene.

Ad A2: En annen rekkefølge ønskes for punktene, det som er viktigst for Kirken bør komme foran det rent praktiske. Det var ingen innsigelser mot tredelingen under de enkelte punktene.

Ad A3: Format: Enighet om løsarksperm i A4 format. Det er nødvendig med et godt stikkordregister. Et par gruppen nevnte at lokale forhold bør komme med. En gruppe mente at punktene bør behandles todelt i en generell og en lokal del. Moderne media kan brukes.

Ellers er det ikke mulig med noen oppsummering av de enkelte temaene gruppene behandlet. Dette stoffet vil bli oversendt Håndbokkomitéen for videre arbeid. PRO stiller seg positivt til det arbeidet som er gjort så langt.

Frode Eidem (fra Håndbokkomitéen): Man har fått bekreftet at man er på rett vei, og at komitéens arbeid (det vil for størstedelen si Gunnar Wicklund-Hansens arbeid) har vært bra. Kapittelrekkefølgen kan det stokkes om på, men punktene virker bra, og det har ikke kommet frem vesentlige mangler. Formatet og inndelingen generell/lokal er bekreftet. Komitéen har fått masse idéer til sitt videre arbeid, og vil legge frem et resultat på høstens PRO-møte eller tidligere via høringer.

Inger Hygen: Boken bør hete noe à la "Håndbok til hjelp for menigheter" slik at den ikke skal virke skremmende. Hverken jeg eller min vara var på forrige PRO-møte, og var derfor ikke forberedt på det omfattende spørreskjemaet som kom i posten. Det virket overveldende og komplisert ved første øyekast.

Biskopen: Vil gjerne spørre PRO om hvordan man skal gå videre med arbeidet. Hvilke høringsinstanser skal kobles inn? Håndboken vil få innvirkning på regelverket for menighetsråd i OKB, disse reglene må holdes present under arbeidet.

Hans Einar Johannessen: Når det nærmer seg neste PRO-møte, bør det kanskje utnevnes en større Håndbokkomité som kan arbeide på møtet. Man kan ikke detaljdiskutere hele boken i plenum.

Susanna Welfler: Boken bør til høring, enten til alle menighetsrådene eller til et representativt utvalg.

Trond E. Berger: Håndboken bør til menighetene for høring. Høringsuttalelsene bør presenteres av menighetsrepresentantene på et senere PRO-møte (til høsten eller våren).

Biskopen: Man klarer i alle fal ikke å få gjennomført noen høringsrunde før neste PRO. Enkelte menighetsråd har møter meget sjelden.

Frode Eidem: Denne saken er så omfattende at den ikke kan presses inn på en vanlig saksliste for et menighetsrådsmøte. Den krever et eget møte, kanskje et heldagsmøte for å få en grundig drøftelse.

Mette Bruusgaard: Håndbokkomitéen bør tolke signalene fra PRO dit hen at en høring er ønskelig.

Sak 12/98 Vedtektsendringer

Den foreslåtte endringen (se vedlagt sakspapir) ble enstemmig vedtatt.

Sak 13/98 Valg av revisor og av geistlig varamann til AU

Eivind Engeness ble enstemmig valgt til revisor for PRO. Han er registrert (ikke statsautorisert) revisor.

For øyeblikket har AU ingen geistlig varamann. Det innebærer at ingen vara blir innkalt om p. Sigurd Markussen eller diakon Gunnar Wicklund-Hansen melder avbud. AU regner Gunnar Wicklund-Hansen som et geistlig medlem selv om han er valgt til PRO som menighetsrepresentant.

AU har ikke greid å skaffe noen kandidat til dette vervet. Det ble derfor stemt over tre alternativer:

• PRO godtar den nåværende situasjonen uten geistlig varamann ut perioden.
• Saken tas opp igjen på høstens PRO-møte.

3. AU gis fullmakt til å finne og velge en egnet kandidat.

Avstemningen viste et klart flertall for alternativ 1. Imidlertid hadde noen av PRO-representantene avlagt mer enn én stemme, og avstemningen ble underkjent på grunn av manglende opplysninger om avstemningsprosedyrene på forhånd.

Biskopen: Foreslår at man undersøker regelverket frem til neste PRO og ikke gjør noe før det. Han leste opp sakspapiret fra forrige AU-møte og AUs vedtak om å velge et geistlig varamedlem. Sakspapiret gikk i korthet ut på at det finnes to grupper i AU, legfolk og geistlige, at hver av disse gruppene har egne varamedlemmer og at det derfor er nødvendig å velge et geistlig varamedlem for å hindre ubalanse i AUs sammensetning ved forfall fra en geistlig.

Susanna Welfler: Gunnar Wicklund-Hansen er jo valgt som representant for menigheten i Berge, og må vel telle som legmann i denne sammenheng.

p. Sigurd Markussen: Dette har vært tatt opp ev enkelte prester som har kontaktet meg, de mener også at Gunnar Wicklund-Hansen er legmann i denne sammenhengen. Jeg foreslår at man velger den til vara som fikk flest stemmer efter meg på Presterådsmøtet.

Susanna Welfler: Uansett må vi velge en geistlig varamann for p. Sigurd Markussen.

Frode Eidem: Det er PRO som velger varamann til AU, vi er ikke bundet av Presterådets avstemning.

Heidi Øyma: Her er det viktig å være klar over at vi diskuterer to forskjellige ting: Gunnar Wicklund-Hansens status og valg av en geistlig vararepresentant til AU. Det ene er uavhengig av det andre.

Biskopen: Det foreligger ulike tolkninger av regelverket. Man må unngå at PRO og Presterådet kommer i et motsetningsforhold p.g.a. ulike tolkninger. Regelverket må sjekkes. Jeg foreslår at vi utsetter saken.

Einar Wiig: Om man ikke har noen kandidat, utsetter saken seg selv.

Frode Eidem: PRO kan gi AU fullmakt til å finne og velge en kandidat.

Einar Wiig: Er AU vedtaksdyktig i en slik situasjon?

Heidi Øyma: § 16 i PROs statutter sier at AU er vedtaksdyktig hvis flere enn halvparten av medlemmene er til stede. Det står ikke noe om at de to gruppene må ha et visst antall representanter til stede.

Avstemning over forslaget: "PRO gir AU fullmakt til å velge at geistlig varamedlem til AU"

For 19

Imot: Ingen

Avholdende: 1

[Anmerkning: Dette tallet avgitte stemmer er lavere enn antall stemmeberettigede.]

Sak 14/98 Andre saker meldt senest ti dager før møtets begynnelse

Ingen saker var meldt.

Sak 15/98 Andre saker som rådet beslutter å ta opp på møtet

Ingen saker var meldt.

Sak16/98 Evaluering av møtet og allmenn debatt om PROs virksomhet

Harald Huse: Dette var mitt første PRO-møte. Det var interessant, ikke kjedelig som fryktet. Savner generelt opplysninger om hvem som har stemmerett og avstemningsprosedyrer.

Einar Wiig: Savnet deltagerliste.

Lille søster Helene: Innlegget til sr. Anne Bente var interessant. På forrige møte var det en gruppe som arbeidet med Jubileet. Gruppen hadde få opplysninger om hva som var på gang. Det ville vært bedre om sr. Anne Bentes foredrag hadde kommet først og et slikt gruppearbeid siden.

Biskopen: Hvordan får man bedre oppmøte?

Heidi Øyma: De som har meldt avbud har hatt gyldige grunner, men det ville være fint om alle kontaktet meg, også de som har tenkt å komme. Så kan jeg kontakte varamedlemmene til dem som ikke kommer så fort som mulig.

Inger Hygen: Hvordan melder man avbud i siste liten? Sekretærens telefonnummer og nummeret til Mariaholm kan stå på innkallingen.

Frode Eidem: Fint å få datoen for neste møte med i referatet, så man kan planlegge langsiktig.

Biskopen: Hvordan stiller man seg til en eventuelt tredjeperson (ikke valgt) fra menighetene om valgt representant og vara ikke kan komme?

Frode Eidem: Det må det i prinsippet ikke være anledning til. Det er synd om en menighet ikke er representert, men en ordning med nødløsninger kan gjøre det lettere for de valgte representantene å ikke komme.

Anne-Ma Grydeland: En slik tredjemann kan være menighetsrådsformannen.

Frode Eidem: Vi kan kanskje innføre en ordning med 2. vara, men det må da tas opp senere.

Susanna Welfler: Best om alle innkalte representantene gir tilbakemelding enten de kan komme eller ikke.

Hans Einar Johannessen: Skal man holde suppleringsvalg om en representant flytter fra menigheten?

frode Eidem: Reglene sier at den enkelte skal ta dette opp med AU for å avgjøre om det er behov for nyvalg.

Harald Huse med flere: Fint med gruppearbeid.

Susanna Welfler: Det er kaldt på Mariaholm.

Biskopens regnskapsgjennomgang var effektiv og oversiktlig.

Frode Eidem: Sekretæren har greid seg bra.

Biskopens avslutningsord: Det virker som om alle er fornøyde. Jeg er meget fornøyd. Alle ville yte sitt beste, og det har gitt resultater. Takk til møteledelsen, de som har forberedt møtet, sekretariatet alle deltagerne. Jeg håper at alle fikk noe positivt ut av dette møtet, et møte som er viktig for å bygge opp vårt kirkelige fellesskap. Jeg gleder meg til å se dere alle igjen.

Mette Bruusgaard hevet møtet.