Protokoll for Pastoralrådsmøtet høsten 1998

Mariaholm, 24.-25. oktober

Tilstede:

• Biskop Gerhard Schwenzer sscc, Akersveien 5, 0177 OSLO
• P. Sigurd Markussen (prestene), Akersveien 5, 0177 OSLO
• P. Erik Ruud sm (prestene, bare lørdag), Romeriksgaten 1, 2000 LILLESTRØM
• P. Huynh Tan Hai (prestene), Asperudveien 19, 1219 OSLO
• P. Theodor Famula omi (prestene, bare lørdag), St. Josephsgate 17, 1606 FREDRIKSTAD
• Lille søster Helene (søstrene), Bergverksgaten 6c, 0551 OSLO
• Sr. Marie-Louise Penkhues csj (søstrene), Kristian Vs plass 1, 1776 HALDEN
• Mary Ann Eliston (Arendal), Erik Munchs vei 5, 4875 NEDENES
• Anne Margrethe Hagen (Asker & Bærum), Capralhaugen 10, 1342 JAR
• Einar Wiig (Askim), Åssiden 84, 1860 TRØGSTAD
• Gunnar Wicklund-Hansen (Bergen, leder PRO), Bjørndalen 4, 5009 BERGEN
• Beate Dannevig (Drammen vara), Kvernbekken 17, 3400 LIER
• Sven Hugo Granseth (Halden), Os Allé 29, 1750 HALDEN
• Hans Einar Johannessen (Haugesund), Sørhauggaten 194, 5500 HAUGESUND
• Turid Birgitta Folkedal (Hønefoss), Toso, 3520 JEVNAKER
• Bjørn Hekland (Kristiansand vara), Straismoen 3, 4618 KRISTIANSAND
• Doris Løkke (Lillehammer), Storgaten 17d, 2600 LILLEHAMMER
• Frode Eidem (Lillestrøm), Sæterveien 12, 2006 LØVENSTAD
• Trond Berger (Oslo - St. Hallvard), von Øtkens vei 48b, 1430 ÅS
• Per Tonne (Oslo - St. Olav), Bekkefaret 21c, 0280 OSLO
• Susanna Welfler (Porsgrunn), kløverveien 14a, 3929 PORSGRUNN
• Elin Liseth (Stavanger, t.o.m. søndag formiddag), Kannikkgaten 11, 4005 STAVANGER
• Lindie Landmark (Tønsberg), Ragnhilds vei 6, 3150 TOLVSRØD
• Birgitte Tande (NUK), Smedstadveien 10, 0376 OSLO
• Harald Huse (NUK vara, bare lørdag), Fugleliveien 23k, 0667 OSLO
• Inger Hygen (Larvik), Byskogen 24, 3250 LARVIK
• Ewa Bivand (Bergen vara), Falsens vei 32, 5032 MINDE
• Johann G. Heim (Moss), Nordlysveien 14, 1540 VESTBY
• Ulrik Sverdrup-Thygeson (kansellist i Bispedømmet), Akersveien 5, 0177 OSLO
• Heidi H. Øyma (sekretær PRO), Akersveien 5, 0177 OSLO

Avbud:

• p. Norbert Haunschild (prestene, vara kunne ikke)
• Mau Van Le (Drammen, representert ved vara)
• Ann Kennedy Sjøkvist (Hamar, forfall på dagen, vara kunne ikke innkalles)
• Tove Haugen (Kristiansand, representert ved vara)
• Kirsti Sand (Fredrikstad, vara kunne ikke)
• Mette Bruusgaard (NKKF, vara kunne ikke)
• Elizabeth Jensen (NUK, representert ved vara)

Sak 17/98 Åpning og velkommen

PROs leder Gunnar Wicklund-Hansen ønsket velkommen og åpnet møtet med en bønn. Han uttrykte glede over det høye antallet deltagere.

Sak 18/98 Navneopprop

Det var to forandringer i forhold til utdelt navneliste: Hverken Fredrikstad eller Hamar menighet var representert på møtet.

Sak 19/99 Valg av møteledelse, møtesekretær, tellekorps, to protokollunderskrivere og redaksjonskomité

Følgende personer ble alle enstemmig valgt:

Møteleder: Frode Eidem

Fra nå av ledet han møtet, med avløsning fra Gunnar Wicklund-Hansen i enkelte saker.

Møtesekretær: Heidi Øyma

Tellekorps: Trond Berger og Birgitte Tande

Protokollunderskrivere: Per Tonne og p. Huynh Tan Hai

Redaksjonskomité: Gunnar Wicklund-Hansen og Frode Eidem

Sak 20/98: Godkjenning av innkallelsen

Innkallelsen ble godkjent

Sak 21/98 Godkjenning av dagsorden

Det var ikke meldt noen saker i tillegg til dem som stod oppført på den foreløpige dagsordenen som var sendt ut. Fristen til å melde saker til Eventuelt ble satt til klokken 16.30 samme dag. Det ble delt ut et forslag til dagsplan hvor det ble lagt opp til behandling av sakene i en litt annen rekkefølge og der det ble lagt opp til en tredelt behandling av sak 22/98. Det blir gjort plass til en orientering fra Norges Unge Katolikker (NUK) i etterkant av behandlingen av PROs budsjett.

Dagsorden ble godkjent. [Det ble ikke foretatt noen ny nummerering av sakene, og dette referatet følger saksnummereringen og ikke den rekkefølge sakene ble behandlet på møtet. Sak 22 blir referert under ett, ikke slik den ble behandlet.]

Sak 22/98 Økonomi i menighetene

Frode Eidem innledet med utgangspunkt i svarene som var kommet inn fra menighetene på spørreskjemaet om menighetenes økonomi. Utgangspunktet for dette arbeidet er PROs Arbeidsprogram vedtatt på høstmøtet 1997, der det sies at PRO skal se på tiltak for å øke givergleden i menighetene. Spørreskjemaet var sendt til alle PRO-representantene. Meningen var først og fremst at menighetsrepresentantene skulle svare. 17 av 20 menigheter hadde svart, til dels sterkt forsinket. I tillegg var det kommet inn ett svar fra en annen PRO-representant. Spørsmålene er blitt behandlet ulikt i de ulike menigheter; noen av representantene har tatt det opp i sine menighetsråd, andre har konsultert enkeltpersoner fra menigheten som har særlig innblikk i økonomisaker, eller har svart ut fra eget skjønn. Alt i alt er dette et godt grunnlag for å få et innblikk i situasjonen. [Oppsummeringen av svarene tok utgangspunkt i det utsendte spørreskjemaet. Dette vedlegges protokollen.]

PRO-representantene var blitt bedt om å gi en oversikt over enkelte forhold i forbindelse med økonomien i deres menighet, og om å ta stilling til en del spørsmål bl.a. angående hvor høyt bidrag man skulle anbefale katolikker i Norge å gi til sin menighet.

På spørsmålet om hva en anbefalt prosentsats burde omfatte, fordelte svarene seg på følgende måte (Tallene refererer til antall svar som gikk inn for den angjeldende løsningen):

På spørsmålet om hvor høy en anbefalt prosentsats burde være og om den skulle ta utgangspunkt i brutto eller nettoinntekt, fordelte svarene seg slik:

Den foreslåtte prosentsatsen må sees i sammenheng med hva men mener den bør omfatte: bare pengebidrag eller pengebidrag pluss verdien av frivillig innsats.

På spørsmålet om anbefalt kollekt på en vanlig søndag:

Disse tallene spriker såpass mye at det ikke er mulig å trekke en entydig konklusjon om ønsket anbefalt størrelse på kollekten.

På spørsmålet om menigheten praktiserer noen form for kontingent i forbindelse med konvertittundervisning, troskurs og lignende, hvor høy den i så fall burde være, og om det er vanlig å gi gaver til menigheten i forbindelse med spesielle kirkelige handlinger, som dåp og bryllup:

Det er ulik praksis angående kontingenter for katekesen.

På spørsmål om hva slags henvendelse katolikker i Norge burde få om økonomien og hvem som burde undertegne den, var svarene:

Det ønskes tydeligvis å henvende seg til alle landets katolikker i alle fora, både lokale og landsdekkende.

Frode Eidem fremla også andre svar og kom inn på noen mer generelle punkter:

Generelt:

• Ønsker Oslo katolske bispedømme (OKB) å være økonomisk uavhengig av utlandet?
• Mange menigheter har god økonomi og trenger ikke hjelp fra utlandet.
• Uklar økonomi gjør det vanskelig å motivere menigheten.
• Det bør være felles enighet og praksis utøvet av biskop, prester, søstre, menighetsråd.

Det synes ikke så godt på den enkelte menighets budsjett hvor avhengige Den katolske kirke i Norge er av gaver fra utlandet (i praksis Tyskland). Menighetene burde jo i tillegg til egne utgifter ha dekket Bispedømmets drift. Bevisstgjøring om dette er nødvendig.

Brev til katolikker

• Brev til hver husstand er holdningsskapende.
• Brevet til husstandene annonseres i Broen og menighetsblad før det sendes ut. Oppfølging i Broen og menighetsblad efter en tid - kanskje hvert år.
• Fortelle om bidrag fra utlandet (Tyskland). Kanskje bør tyskerne prioritere andre land enn Norge.
• Forståelse for hvilke utgifter en menighet har og hva ting koster.
• Brevet undertegnes av biskopen, men det tilpasses hver enkelt menighet. Det nevnes at dette er ønsket av både sogneprest og menighetsrådsleder som begge nevnes ved navn.
• Anbefalingen må ikke virke uoverkommelig, selv små, regelmessige bidrag gir mye til sammen.
• Brevet skrives på norsk, men PRO oppfordrer nasjonale sjelesørgere og andre til å ta det opp på sine respektive språk.

Hva gjøres i dag for å skaffe mer penger ?

• Budsjett/regnskap presenteres i menighetsbladet.
• Resultatet presenteres med diagrammer slik at leserne forstår og ser budskapet.
• Løpende orientering fra sognepresten om inntekter med takk gir ansvarsfølelse.
• Kollekten offentliggjøres for hver søndag.
• Hvert menighetsblad gir oversikt over hvem som har gitt og hvor mye som samlet er kommet inn i kollekter og bidrag til dekning av menigheten drift, menighetsbladet. "skatt" til OKB, alt relatert til budsjett.
• Oppfordringer i menighetsblad om å gi.
• Regnskapet behandles to ganger i året i menighetsrådet.
• Samle inn til spesielle formål, oppussing, reparasjoner, kirkeutbygging
• Spesielle formål vedtas av menigheten under kirkekaffen (liten menighet!).
• Basarer, lotterier (generelt og for spesielle formål).
• Dugnad, f.eks. oppussing, gressklipping, snemåking
• Ekstrakollekt en gang i måneden
• Auksjon
• Asiatisk matkurs
• Nasjonale festkvelder

Idéer for å øke givergleden

Disse punktene er en blanding av innkomne idéer og ting som allerede gjøres enkelte steder:

• Giroblanketter i menighetsbladet
• Autogiro god idé
• Utdeling av konvolutter for kirkebidrag
• Betalingsautomater for kredittkort (for tidlig)
• Giveravtale, beløp og antall terminer per år. Menigheten sender "faktura".
• Regelmessig "kollektpreken" eller anbefaling av presten i messen
• Nøye oppfølging - grafisk og kommentarer - i menighetsblad
• Regelmessig oppfølging av regnskap mot budsjett
• Innsamling til reparasjon av tak, gulv osv synliggjøres ved at man i stedet for tradisjonelle grafiske søyler viser et tak, gulv osv. hvor det efterhvert legges til nye taksten, gulvfliser - kanskje med navn på givere.
• Givergleden er større når man gir til et bestemt prosjekt, man vet hva pengene går til. Regelmessig oppfølging viktig.
• Kirkebidrag er bedre enn kollekt for å forsterke identiteten som aktive katolikker
• Kunnskap om økonomien, sammenheng mellom kollekt/bidrag og lønnet prest, oppvarmet kirke, blomster osv
• Fortelle menigheten at hvis vi får flere penger kan vi få til følgende: ... Hvis vi ikke får flere penger må vi slutte med: ?
• Budsjett i fokus
• Forpliktende kirkebidrag gjør det lettere å sette opp realistiske budsjetter.
• Fremheve enkeltsaker
• Øke bevisstheten for personlig ansvar for økonomien
• Medlemmene må prioritere innsats for menigheten (arbeidsinnsats og/eller økonomiske bidrag)
• Basar, utlodning til spesielle formål
• Utleie av lokaler, garasje osv.
• Ungdommen (eller andre) kan skifte dekk på bilene vår og høst
• Trekke en vinner blant kirkebidragsyterne, premie er f.eks. en tur til Assisi
• Spøkefullt forslag: Presten velsigner lottokuponger mot 5% av eventuelle gevinster

Kommentarer fra salen:

• I et kirkesamfunn som Frelsesarmeen er det vanlig å gi 10% av nettoinntekten. Dette setter våre tall i perspektiv.
• Et resymé av et brev om økonomi på de største "katolske språkene" kan trykkes i Broen.
• Autogiro krever mye arbeid fra mottagers (menighetenes) side, fast betalingsoppdrag er en mulighet.

Deretter ble representantene delt inn i fire grupper som skulle ta stilling til 13 punkter utarbeidet av Frode Eidem. Gruppene var sammensatt slik at ulike typer menigheter og erfaringsgrunnlag skulle være representert i alle gruppene.

Gruppe A:

p. Erik Ruud, Elin Liseth, Frode Eidem, Sven Hugo Granseth, Inger Hygen og Ewa Bivand

Gruppe B:

p. Sigurd Markussen, Lille søster Helene, Gunnar Wicklund-Hansen, Harald Huse, Doris Løkke, Bjørn Hekland og Anne M. Hagen

Gruppe C:

p. Theodor Famula, Einar Wiig, Beate Dannevig, Turid B. Folkedal, Per Tonne, Mary Ann Eliston og Susanna Welfler

Gruppe D:

p. Huynh Tan Hai, sr. Marie Louise Penkhues, Johan G. Heim, Hans Einar Johannessen, Trond Berger, Lindie Landmark og Birgitte Tande.

Biskop Gerhard Schwenzer og kansellist Ulrik Sverdrup-Thygesom kunne sirkulere mellom gruppene.

Spørsmålene man skulle ta stilling til var gruppert under fire hovedområder. Hver gruppe begynte på ett hovedområde og kunne så ta for seg de andre. Referatet av gruppearbeidene tar utgangspunkt i nummereringen av disse spørsmålene.

• A - OKBs økonomi
• 1. Bør OKB bli økonomisk uavhengig av bidrag fra utlandet?
• Hva bør være OKBs tidsperspektiv for slik uavhengighet når det gjelder:
• a) tilskudd til driften?
• b) tilskudd til nye kirkebygg, menighetshus osv?
• 2. For at OKB skal bli økonomisk uavhengig fra utlandet må menighetene bidra mer. Finnes det i tilfelle andre inntektsmuligheter for OKB enn Staten og menighetene?
• B - Henvendelse til alle katolikker i OKB
• 3. Bør en oppfordring til alle katolikker i OKB komme i form av et personlig brev og/eller artikkel i menighetsblad/sognebrev og/eller artikkel i Broen?
• 4. Hvor langt bør et slikt brev/artikkel være? Max en A4 side? 1½ side? 2 sider?
• 5. Hvem bør undertegne - biskop og/eller PRO og/eller sogneprest og/eller menighetsråd?
• 6. Hvilke argumenter bør man gi for å øke kirkebidraget?
• 7. Bør man ha et avsnitt med argumenter som bare er relevante i den aktuelle menighet?
• C - Hvor mye skal man gi?
• 8. Hvor stort bør anbefalt kirkebidrag være?
• Prosentsats av brutto eller netto?
• Skal prosentsatsen gjelde kirkebidrag og/eller kollekt og/eller frivillig innsats?
• 9. Hvor mye bør man gi i kollekt?

D - Hvordan kan man øke inntektene i menighetene?

• 10. Hvordan kan man øke givergleden?
• 11. Hvordan gjøre det enklere å gi penger?
• 12. Nye inntektskilder
• Oppfølging av inntektene

Presentasjon av gruppearbeidet:

Gruppe A:

1: Ja. Kirken i Norge bør ikke ta i mot støtte, men støtte andre. Gruppen er optimistisk på dette punktet. Man bør ha en intern målsetting i to trinn. Først å bli uavhengig av ren driftsstøtte (innen 5 år). Dette tilsvarer i et normalår ca 2.2 millioner. Siden (innen 10 år) å bli uavhengige av prosjektstøtte (nybygg og lignende). Dette utgjør rundt 4 millioner i et normalår.

2: Nei, det finnes i utgangspunktet ingen andre sikre kilder, men man burde undersøke ting som a) sparingsmuligheter, b) sponsing/reklame (for eksempel i forbindelse med fyring), c) effektivisering av nåværende foretak (f.eks støtte den påtenkte St. Olav Bokklubb) og d) desentralisering av utgifter fra Bispedømmet til menighetene. Enten kan menighetene øke bidraget som gis per medlem til Bispedømmet eller de kan få flere oppgaver som Bispedømmet i dag tar seg av. Imidlertid finnes det både "fattige" og "rike" menigheter i OKB. En utjevning via Bispedømmet gjør det kanskje enklere å være solidarisk.

3/4/5: a) Et kort personlig brev fra biskopen til alle husstander. Brevet varieres etter hver enkelt menighet. Å få brev fra biskopen er uvanlig, får folk til å tenke. b) Samtidig trykkes en artikkel i Broen. c) Etter et par måneder tas temaet opp i sognebrevet/menighetsbladet. Her kan det legges vekt på lokale forhold og saker. (Får menighetene flere oppgaver som nevnt under 2 d), vil det bli flere av disse sakene.) Det er viktig at informasjonen lokalt kommer regelmessig og at sakene blir fulgt opp.

6: a) Betone viktigheten av uavhengighet fra utlandet. b) Appellere til katolsk identitet. Hva betyr det å være katolikk, hvor mye er man villig til å bidra? c) Henvise til eksempler fra andre (katolske) menigheter med stor egeninnsats. d) Individualisering: Hvor mye "koster" et menighetsmedlem ("du")? Hvor mye "bruker" "du" av støtten fra utlandet? Slik oppnår man at saken angår den enkelte mer enn ved å presentere store upersonlige tall. Viktig: Ta hensyn til lokale forhold. Bevisstheten om å tilhøre en menighet må styrkes. Samtidig må folk oppleve at de virkelig får igjen et godt tilbud (katekese, liturgi?) fra menighetens side.

7: Ja, særlig med tanke på forslaget under 2d.

8/9: Minst 1% av bruttoinntekt. Dette er veldig lite, samtidig kan en større sats virke avskrekkende, særlig på dem som per i dag ikke gir noe. Dette bidraget kan ha ulike former: Kirkebidrag (over giro, i kirkebidragskonvolutter), kollekt eller dugnad.

10-13: Dette avhenger av menighetens størrelse og andre lokale forhold. Virkemidler kan være a) Biskopens brev, b) Argumentene nevnt under punkt 6. Ansvarsbevissthet må økes, tilhørighet styrkes. Det må settes opp konkrete mål og gis et godt tilbud og en god atmosfære i menigheten. ("Hva får jeg igjen for pengene jeg gir?"). Oppfølging er et nøkkelord. ("Hva skjedde med prosjektet?") Angående nye inntektskilder kom det en del idéer, men ingen konklusjon.

11: Legge ved giroblanketter, gi informasjon.

Kommentarer fra salen:

• Det er viktig å få frem at enhver aktivitet som skaper inntekter, er bra, og at alle gir til sin menighet. Det er enklere å be om bidrag til den lokale menigheten enn til OKB.
• Det virker skjevt at "overbygningen", Bispedømmet, koster like mye (om man justerer for størrelsen) som basis (den enkelte menighet). Mange utgifter blir tydeligvis lagt over på OKB fra menighetene.

Presentasjon fra gruppe B:

Gruppen konsentrerte seg i fremstillingen om spørsmålene under B. Momenter den hadde berørt ut fra de andre punktene, blir trukket inn under dem.

3: Artikkel i Broen. Den offentliggjør at vi har en kampanje på gang. Broen når alle samtidig. Utsendelsene via menighetene vil komme på ulike tidspunkt. Menighetsbladene tar opp hansken og presenterer saken fra et menighetssynspunkt. Ikke straks etter artikkelen i Broen, men etter en liten stund. Etter en tid blir det sendt et brev fra biskopen. Det må understreke fellesskapet i Kirken og det felles ansvar dette innebærer.

4: Artikkelen i Broen må være passe lang, én side er nok. Det må være profesjonelt utformet, man må spandere litt "fancy" lay-out, eventuelt farger. Den må være et blikkfang og kan gjerne plasseres midt i bladet. På dette området har vi ikke råd til å være amatører, folk er bortskjemt med god lay-out.

5: Både Broen-artikkelen og brevet signeres såvel av biskopen som av PROs formann. Dette er en kampanje PRO stiller seg bak. Artikkelen i menighetsbladet signeres av sognepresten og alle i menighetsrådet. Dette er en kampanje menigheten som helhet står bak. Om det finnes viktige grupper som ikke er representert i menighetsrådet, kan representanter fra dem også signere. Man må også få frem at dette ikke er et isolert skippertak, det dreier seg om å forandre en trend.

6: Det kan bl.a. gjøres oppmerksom på at 40% av prestenes lønn dekkes av gaver fra utlandet som formidles via OKB. Et absolutt minimum for en menighet burde være å kunne lønne sin egen prest. Det kan fortelles konkret hva ting koster (så ser man at gavene ikke går til et vagt "pengesluk", men til ny bil, strøm, vann?) og hvilke muligheter man ville ha om det kom inn mer penger (som å ansette en kateket for å styrke katekesen). Appellere til solidaritet menighetene i mellom. Det finnes både velstående og "fattigere" menigheter i OKB. Støtten kan gå direkte fra menighet til menighet, den behøver ikke gå via OKB. "Slik kan vi være 'de tyske giverne!'" Det er ikke alltid nødvendig å kjøpe ting. Man kan avertere etter ting i Broen eller menighetsbladet.

Kirkebidraget burde være 1% av netto, eksklusive kollekten og frivillig innsats.

Kommentar fra salen:

• Mange menigheter i ulike kirkesamfunn har faste avtaler med store bedrifter om å overta brukt kontorutstyr når det skiftes ut.

Presentasjon fra gruppe C:

Gruppen konsentrerte seg om spørsmålene under punkt C og D.

8: Anbefalt 1% av bruttoinntekt, kollekt og eventuell frivillig innsats ikke medregnet. I noen tilfeller kan det godtas å "kjøpe seg fri" for pliktdugnad. Menigheten må få god informasjon om økonomien.

9: Kroner 20 er minstebeløp.

10: Menighetsrådet bør være mer synlig i menighetslivet. Dette gir oppfordringer derfra ekstra vekt. I blant kan det gjøres noe ekstra høytidelig ut av messen så folk ser menigheten har et godt tilbud.

11: Det oppfordres til ordninger med fast betalingsoppdrag i banken. Man må ha mer "lommerusk" lett tilgjengelig.

12: Resultatet av spesielle prosjekter synliggjøres, for eksempel ved hjelp av søyler eller kurver.

13. Menighetsrådet bør kunngjøre regelmessig (hvert halvår eller kvartal) i menighetsbladet hvordan det står til med økonomien.

Presentasjon fra gruppe D:

Gruppen konsentrerte seg om punktene under D (10-13):

Stikkord her er bevisstgjøring, informasjon, motivering og identitet/tilhørighet. Menighetsmedlemmene må få oversikt over menighetens og OKBs økonomi, bli klar over hva ting koster. Menighetsrådet har ansvar for å informere om hva man bruker penger på og velge ut satsningsområder. I arbeidet for å øke motiveringen brukes religiøse motiver: Vilje til å ofre noe for Kirken. Tilhørighetsfølelsen, tanken om at dette er vår kirke, styrkes. Informasjonen kan med fordel visualiseres, men folk må ikke bli overlesset.

Hvordan få bidrag fra dem som ikke kommer til kirken? Dette må tas med i beregningen når man snakker om forholdet kollekt/kirkebidrag. Noen synes det er enklere å gi anonymt og foretrekker kollekten. Derfor må den foreslåtte prosentsatsen inkludere kollektbidrag. Det må komme frem at frivillig innsats verdsettes, men dette trenger ikke bety å prise den i kroner og øre. Menighetene må informere om muligheten for fast betalingsoppdrag, at dette er enkelt og fordelaktig. Innbetalingsblanketter som sendes ut, når dem som ikke kommer til kirken.

Konkrete prosjekter skaper engasjement. Det å være veldig kreative og arrangere store ting for å skape inntekter, kan bli svært arbeidskrevende. Slike initiativer må komme fra grasrota, de må ikke hvile tungt på menighetsrådet.

Basisen for menighetens aktiviteter må være de faste bidragene.

Utenom disse spørsmålene, mente gruppen det var riktig at Kirken i Norge burde bli uavhengig av hjelp fra utlandet og at det burde settes opp en slags tidsplan for å nå målet.

Angående hvem som skulle skrive under et brev til menighetens medlemmer, mente noen i gruppen det ville være mer personlig med menighetsrådsformannens og sogneprestens underskrift, andre at en oppfordring fra biskopen har mer tyngde.

Det er enklere å anbefale prosentsats av brutto inntekt. 1% er et greit tall. Men det må komme klart frem at folk har ulik økonomisk evne og at det også må være mulig å yte sitt i form av frivillig innsats.

Frode Eidem understreket at det med frivillig innsats her må menes kostnadsbesparende arbeid (vasking av lokaler, snekkerarbeid?). Hvor mye slikt arbeid er verd, kan være vanskelig å beregne, men en pekepinn er den statlige godtgjørelsen for dugnaden på Lillestrøm i forbindelse med storflommen, hvor en dugnadstime ble verdsatt til 80 kroner.

I plenumsdiskusjonen ble følgende trukket frem:

• Det er enighet om målet: Økonomisk uavhengighet. Men bare én gruppe antydet en tidsplan. Før man setter seg et mål, bør man se effekten av denne kampanjen og hvorvidt givermønstrene endrer seg på lang sikt. Først da kan man eventuelt antyde en nedtrappingsplan overfor de tyske giverne.
• Biskopen: Den planen man har snakket om, forutsetter nåværende aktivitetsnivå. Det er imidlertid behov for flere nye og kostbare prosjekter i fremtiden, bl.a. deling av store menigheter. Da vil det være behov både for mer penger fra Norge og for utenlandsk støtte.
• Kirken i Norge vokser, og det er behov for å etablere nye menigheter. Heller enn å si at hele Kirken skal bli økonomisk uavhengig, kan man sette seg som mål at enkeltmenigheter blir uavhengige. Så kan midler utenfra støtte etableringen av nye menigheter.
• Legmannsrådet (PROs forløper) hadde i sin tid en nedtrappingsplan. PRO har hatt det før. Ingen av dem har vist seg å være realistiske. På enkelte områder har Kirken i Norge mye vanskeligere arbeidsforhold (bl.a. store avstander) enn andre steder. At vi mottar støtte fra utlandet, er ikke rart - om der finnes vilje til å støtte oss. Vi er ekstrem diaspora. Man må se differensiert på støtten fra utlandet og finne ut på hvilke områder det er mulig å bli uavhengige og på hvilke det er naturlig med fortsatt støtte.
• Norge er et rikt land, men også dyrt. Å drive en menighet koster mer her enn andre steder.
• Å ha en nedtrappingsplan er fint, men den må ikke være firkantet.
• Erfaring fra egen privatøkonomi viser at man aldri får nok. Får man mer penger, skapes nye behov. En nedtrappingsplan vil være et middel til å "tvinge" oss til å innse at vi egentlig ikke har god råd. Å motta penger fra utlandet gir en viss "u-landsfølelse".
• Ting oppnås ikke bare med idealistiske planer. Man må "tvinges". Økonomiske strukturer må endres. Å desentralisere utgiftene fra bispedømmeplan til menighetsplan vil "tvinge" menighetene til å ta en større del av fellesbelastningen.
• Norge er et av de rikeste land i verden, men katolikker er ikke "gjennomsnittsnordmenn" med gjennomsnittlig inntekt. Sannsynligvis ligger vi under gjennomsnittet. For en menighet med store avstander og utgifter, burde et realistisk mål i det minste være å kunne lønne egen prest. For tiden mottar imidlertid OKB støtte øremerket til prestelønninger.
• Vi må godta at bare en liten del av medlemsmassen er aktive. Det er disse som må dra lasset. Prosentsatsen aktive ligger over det man finner i mange andre frikirker. Hvorfor tør vi aldri å tenke på så store bidrag som andre frimenigheter ber om? Vi må lære av andre trossamfunn, ikke bare basere oss på hvordan ting "alltid" har vært hos oss. Legfolket har et ansvar, de tjener penger og må bære de økonomiske byrdene for Kirken.
• Vi er ofte bortskjemte når det gjelder prestene, de påtar seg mange oppgaver. Det burde helt klart vært flere lønnede ansatte i menighetene. Menighetene kan ikke basere for mye på frivillig innsats, folk har lite tid.
• Biskopen: Det må skilles mellom skinnbehov og legitime behov. Det kan spares her og der, og vi må unngå å skape falske behov. Samtidig har vi kirker som "sprenges" og behov for å grunnlegge "satellittmenigheter" i de større byene. Dagens nivå er ikke bra nok for fremtiden.
• Vi overlater til prestene og biskopen å redde økonomien. Det enkelte menighetsmedlem har interesse av at menigheten består. Å be om 1% i bidrag er "slapt", det ble anbefalt for lenge siden. Mange av oss har større bæreevne. Vi bør ha det samme reelle mål som mange frimenigheter, uten å tro at det vil bli nådd straks. Økonomisk uavhengighet må likevel være vårt mål på lang sikt. En slk offensiv holdning gir rom for fremtidig satsning.
• 1% er veldig beskjedent, og det er sant at folk har liten tid til dugnadsinnsats. De fleste aktive i menighetene er imidlertid gjerne vietnamesere, filippinere og chilenere, folk som ofte har lite penger. Derfor må det komme frem at frivillig arbeid verdsettes, at det finnes et behov for det.
• Hvis menighetene lykkes i målet om å betale sin prestelønn, kan støtten til dette gå til prester i andre land som trenger det mer.
• Problemet på lang sikt er ikke nødvendigvis støtten fra Tyskland. Hva med statstilskuddet? Det er meget høyt nå, men vi har ingen garantier for at denne situasjonen vil fortsette.
• En måte å øke inntektene på, er å få flere faste givere. En annen er å få dagens givere til å bidra mer. Det beste er "Ja takk, begge deler." ("Ole Brumm - modellen"). Hva vil vi oppnå?
• Anbefalingen vi går ut med må være klar.
• 1% er en praktisk anbefaling fordi det er enkelt å regne ut. Selv om mye arbeid gjøres på frivillig basis, vil det alltid være behov for penger. Budskapet som må frem, er en minstesats på 1% og at det absolutt er mulig å gi mer.
• Visualisering av pengebehovet, og av hvem som dekker hvor mye (en "kake"), er effektivt.
• Det må presiseres at et jevnt bidrag ønskes. Faste utgifter registrerer man knapt, det er skippertak som svir.
• De som gir faste bidrag i en menighet som Bergen, er de som har lav inntekt. Velstående betaler lite eller ingenting.
• I en bestemt fase av en menighets utvikling kan man ha et sterkt engasjement og mye frivillig innsats. Det finnes ingen garantier for at dette varer ved. Sosiologisk sett er Den katolske kirke i Norge ingen typisk frikirke, men biter av en verdenskirke som er satt sammen i Norge. Mange har svak kirketilhørighet og tenker ikke på at de burde bidra økonomisk.
• Man vil aldri oppnå at 100% av medlemmene vil betale. Om man regner utgifter per hode, kan de aktive bli "lurt" til å betale for lite. Det er de, et mindretall, som må trekke lasset for alle.
• Skal man sette en datofrist for betaling av bidrag og eventuelt sende purring?
• Få vil binde seg til å betale faste bidrag på en bestemt sum. Det er bedre med mer generelle oppfordringer, som giroer som sendes med menighetsbladet.
• Mange mennesker ønsker ikke å gi via giro, bl.a. for å være anonyme. De gir heller ekstra mye i kollekten ved bestemte anledninger. Dette må holdes present selv om man ber om bidrag uavhengig av kollekten.
• Også frikirkene har passive medlemmer, så ulike er vi ikke. Blir vi uavhengige økonomisk, må vi likevel ikke glemme at vi er en del av verdenskirken. Økonomisk uavhengighet er et skritt på veien. Senere kan vi bidra til Kirken i ande land.
• P. Hai: Når man snakker om økonomi, fremstår ofte innvandrerne som et svakt punkt. Men en gruppe som vietnameserne kan ikke måles med norske mål. De sender sjelden en giro, men går alltid i kirken og gir kollekt. Å fastslå en prosentsats her, vil ikke nødvendigvis gi resultater. Får man flere til å gå jevnlig i kirken, oppnår man mer.
• Vi må ikke bare tenke på å øke inntektene, men også på å spare.
• Det viktigste er ikke å vedta prosentsatser, men å skape tilhørighet og identitet.
• Mange problemer bunner i dårlig organisasjon, særlig i sammensatte menigheter. Å ansette noen i forvaltningen kan være økonomisk lønnsomt.

Redaksjonskomitéen kom med forslag til vedtak angående hvordan kampanjen skulle foregå, hvilken prosentsats man skulle anbefale og hva den skulle omfatte. De øvrige punkter som ble diskutert, som prinsippet om uavhengighet fra utlandet og gode idéer, ble det ikke stemt over.

Forslaget om kampanjen: Den foregår i tre trinn. Først kommer en artikkel i Broen (gjerne nummer 1/99) undertegnet av biskopen og PRO-leder. Så følges dette etter kort tid opp lokalt i menighetsblad / sognebrev. PRO sender brev til menighetene med gode momenter som kan brukes i menighetsbladene. Henimot sommeren sender biskopen et brev til alle katolikker i Bispedømmet der det henvises til både Broen-artikkelen og til de lokale artiklene.

Dette forslaget ble enstemmig vedtatt.

Kommentarer fra salen:

• PRO-representantene vil nå referere dette møtet til sine menighetsråd og forberede menighetene på den kommende kampanjen.

Forslag og foreslått prosentsats og om hva denne satsen skal omfatte:

Man oppfordres til å gi minst 1% av bruttoinntekt. Dette er ment å omfatte både kirkebidrag, kollekt og frivillig innsats.

Det ble foreslått fra salen en formulering som ikke nevner kollekten. Man sier "kirkebidrag" og overlater tolkningen av ordet til den enkelte. Momenter som deretter ble nevnt:

• Hvordan folk vil ta oppfordringen, er avhengig av hvordan det blir lagt frem i Broen og menighetsbladene. Det er uviktig hvordan pengene kommer inn, bare de kommer. Kampanjen må være profesjonell.
• Man kan skrive noe slikt som "Det finnes mange som ikke en gang gir én prosent?"
• De som gir lite i kollekt, gir ikke nødvendigvis kirkebidrag. Det finnes ingen nødvendig sammenheng.
• Folk må ikke få inntrykk av at de har "gjort sitt" (og la kollektkurven gå forbi) når de har betalt kirkebidraget.
• Hvis denne kampanjen mislykkes, blir det vanskelig å få til noe siden.
• Den frivillige innsatsen er viktig og bør nevnes på en eller annen måte.
• Folk er voksne nok til å avgjøre i hvilken form de vil gi bidraget.
• Formuleringen er viktig, så folk med lav inntekt og små muligheter til å gi ikke får dårlig samvittighet.

Det kom et nytt forslag som gikk ut på at prosentsatsen skulle nevne kirkebidrag og frivillig innsats.

Det ble stemt over følgende tre forslag:

• Det oppfordres til å gi 1 %, alle tre former (kirkebidrag, kollekt, frivillig arbeid) nevnes.
• Det oppfordres til å gi 1% "kirkebidrag" (uten at ordet spesifiseres og formene nevnes).
• Det oppfordres til å gi 1%, som skal omfatte kirkebidrag og frivillig arbeid.

Forslag 1 fikk 5 stemmer, forslag 2 fikk 13 stemmer og forslag 3 fikk 4 stemmer.

Forslag 2 ble dermed vedtatt med absolutt flertall i første avstemningsrunde.

Sak 23/98: Budsjett PRO '99

Et forslag til budsjett utarbeidet av sekretæren ble delt ut. Det bygger på malen fra tidligere år. Noen trykkfeil i årstallene ble rettet opp. Det ble påpekt at posten nasjonalt/internasjonalt samarbeid kanskje ligger litt lavt i og med at det skal arrangeres NORDKAT-møte til neste år. Budsjettet viser ingen økning på mange av postene på tross av prisstigningen. Dette er fordi de tradisjonelt har vært budsjettert noe høyt, slik at det fremdeles er høyde for noen kostnadsøkninger. Tradisjonelt har man holdt budsjettet med god margin.

Budsjettet ble enstemmig godkjent uten endringer.

På dette tidspunktet fikk Birgitte Tande ordet til en orientering fra NUK (Norges Unge Katolikker). Hun leste opp et brev fra NUKs leder, Ingrid Joys, som er sendt til alle landets menigheter og til ulike andre katolske instanser. i brevet opplyses det om at organisasjonen har glemt å sende inn søknaden om statsstøtte for neste år innen fristen. Man vil derfor ikke få støtte for neste år. Det dreier seg om 500 000 kroner av totalt budsjetterte inntekter på 1,5 millioner. NUK har fått avslag på søknaden om å få statsstøtte likevel. Dette blir anket til Departementet, men anken vil neppe være ferdigbehandlet før om 2 år. Det er ikke aktuelt å ta opp lån for å dekke de løpende utgiftene. Organisasjonen er i ferd med å utarbeide en kriseplan for å klare situasjonen, som er ekstra alvorlig fordi økonomien allerede var meget svak. NUK ønsker å være mest mulig åpne om det som har skjedd, slik at tilliten til organisasjonen ikke blir svekket. Man ønsker også at dette kan bidra til at den enkelte menighet kan ta større ansvar for ungdomsaktiviteter lokalt. Dette er en ting som ikke burde ha skjedd og som ikke må gjenta seg. Grunnen er bl.a. personalutskiftninger.

PRO tok orienteringen til etterretning.

Sak 24/98 Orientering om OKBs budsjett for '99

OKBs budsjett ble delt ut og gjennomgått av Ulrik Sverdrup-Thygeson. Posten for PRO var ikke justert i henhold til PROs budsjett, noe som skal rettes opp. Det ble opplyst at det store byggeprosjektet Akersveien 16 er ventet ferdig i november 1999. Man planlegger å starte en bokklubb administrert av St. Olav Bokhandel. Punktet om støtte til menighetene omfatter både støtte til økonomisk vanskeligstilte menigheter og til spesielle lokale prosjekter. Nå står flere slike prosjekter for tur, bl.a. tomtekjøp i Larvik.

Det fremgår av budsjettet at OKB fremdeles får store overføringer fra Tyskland, det ble anslått 6 millioner i et normalår.

PRO tok OKBs budsjett til etterretning.

Sak 25/98 AUs årsberetning

Gunnar Wicklund-Hansen gjennomgikk årsberetningen som var sendt ut i forkant av møtet. Han la vekt på at Arbeidsutvalget hadde forsøkt å trekke hele PRO mer aktivt in i arbeidet, slik det var blitt ytret ønske om ved periodens begynnelse. Dette medfører mer arbeid for representantene, og noen ganger kan vel de oppgitte tidsfristene være vanskelige å holde, men fordelene er mange.

Arbeidsutvalget har forsøkt å følge Arbeidsprogrammet. Aktivitetslisten (som også var sendt ut i forkant av møtet) gir et godt bilde av hva som er gjort og hva som gjenstår.

Det ble uttrykt ønske fra salen om at forkortelsene på aktivitetslisten skulle forklares.

Årsberetningen ble enstemmig godkjent.

Sak 26/98 Håndboken

Innledningen til Håndboken var sendt ut på forhånd. Den gir oversikt over innholdet. I tillegg var det lagt frem 10 ex av hvert kapittel for gjennomsyn.

Gunnar Wicklund-Hansen orienterte om arbeidet. Utkastet til alle kapitlene unntatt ett er ferdig. Utkastet til økonomikapitlet vil bli ferdigskrevet på grunnlag av resultatet av dette møtet. Håndboken er delt opp i 9 kapitler, hvorav det første er en generell innledning. I tillegg begynner hvert kapittel med mer generelt stoff før det kommer mer konkrete tips og beskrivelser. Håndboken er tenkt som et hjelpemiddel der man benytter seg av de delene som er aktuelle for det arbeidet som skal gjøres. Den inneholder også referanser til mer utfyllende litteratur om de ulike emnene. Referansene skal bli flere og mer eksakte i det endelige produktet.

Håndboken vil bli sendt ut i ringperm og på diskett og kan også legges ut på Nettet. Når den blir tatt i bruk i menighetene, vil man oppdage hva som må eller bør endres/tilføyes. Den revideres etter behov.

Kommentarer fra biskopen: Ut fra innholdsfortegnelsen kan man se at det er gjort solid arbeid. Komitéen og særlig Gunnar Wicklund-Hansen fortjener takk. For øvrig bør følgende punkter komme klart frem:

• I innledningen: Menigheten er en del av noe større, av den universelle Kirke.
• I kapittelet om forkynnelse må menighetens misjonerende og utoverrettede oppdrag komme frem. Dette gjelder også kapittelet om diakoni - menigheten har forpliktelser ut over egne grenser.

Gunnar Wicklund-Hansen opplyste at disse punktene delvis var innarbeidet. Ellers kom følgende synspunker frem:

• Tidebønnene bør tas med i liturgikapitlet.
• Biskopens rolle bør behandles utførlig.
• Kirken i Norge er et flerkulturelt fellesskap. Dette er ikke bare et praktisk, men også et teologisk faktum. Dette bør komme frem.
• Økumenikk bør behandles.

PRO-deltagerne hadde mulighet til å forsyne seg med de kapitlene de var spesielt interessert i, og har mulighet til å gi skriftlig tilbakemelding innen 1. januar. Innen den tid kan representantene ta Håndboken opp i menighetsrådet eller med spesielt kvalifiserte personer i sine menigheter. Hele utkastet vil bli sendt til høring til biskopen og formannen i Presterådet. Kansellisten i OKB vil få de deler som berører hans ansvarsområde.

Det ble diskutert hvordan utkastet skulle ut på høring. 1. januar er kanskje en kort frist for å ta teksten opp i menighetsrådet. Det var imidlertid flertall for å beholde denne fristen, da den i ale fall gir mulighet for å ta teksten opp i mindre (og mer spesialiserte) fora. Det er ønskelig å få Håndboken i bruk så fort som mulig, så oppdager man feil og mangler ved bruk. Biskopen foreslo å revidere den en gang i året på et PRO-møte. Denne revisjonen samt helt selvfølgelige endringer, sendes ut en gang årlig med en ny forside som kan settes inn, slik at menigheten kan kontrollere at de hele tiden har en oppdatert versjon.

På spørsmål om forholdet mellom denne "boken" og et "Vademecum" som Presterådet har tenkt å utarbeide for sogneprestene, ble det svart at Håndboken er for alle, ikke bare for sogneprestene, selv om den vil være en god hjelp også for dem. Når Håndboken foreligger, vil man kunne se hvorvidt det er behov for andre ting i tillegg.

Generelt er Håndboken ment som et hjelpemiddel. Den forsøker å være virkelighetsnær og ta for seg konkrete problemer og oppgaver i menighetene. Der endringer må til for at den skal nå målet bedre, må endringene komme.

Det ble foreslått at en person fra hver menighet skal ha ansvaret for Håndboken. Ett komplett eksemplar bør stå på menighetskontoret, så kan man kopiere fra det etter behov. Den skal være allment tilgjengelig.

Sak 27/98: Statuttendringer.

Gunnar Wicklund-Hansen presenterte bakgrunnen for forslagene, som også stod på et av sakspapirene som var sendt ut i forkant. Det ene forslaget, om endringer i §4, vil innfri ønsket fra Presterådet om å redusere antall presterepresentanter i PRO til tre. Dette vil være mer i tråd med det antall representanter som vanligvis kommer på møtene. PRO hadde ingen innvendinger mot dette, og endringen ble enstemmig vedtatt.

Den foreslåtte endringen i § 6 er også et resultat av et initiativ fra Presterådet. Presterådet ønsket en presisering i hvem som kunne velges til PRO fra menighetene. Den foreslåtte ordlyden presiserer at menighetene står fritt til å velge sin representant, også blant mennesker som tilhører grupper med egen representasjon i PRO. Den presiserer også at et PRO-medlem valgt av menigheten både i PRO og AU-sammenheng vil telle som et menighetsmedlem. Det var ingen innvendinger mot forslaget, som ble enstemmig vedtatt.

Den foreslåtte endringen i § 14, som omhandler AUs sammensetning, følger samme tankegang som endringen i § 4. Betegnelsen "legfolk" utgår til fordel for en beskrivelse av hvem som velger representantene, og betegnelsen "prest/diakon" defineres som en som er valgt fra denne gruppen. Dette har konsekvenser for hvilke varamedlemmer AU-medlemmene skal ha. Den foreslåtte endringen i § 15 ble behandlet sammen med den i § 14. Den foretar den tilsvarende presiseringen i forhold til varamedlemmene i AU. Disse blir også definert ut fra hvordan de er valgt. Tidligere har praksisen vært at et geistlig PRO-medlem valgt av sin menighet, i AU ble regnet som geistlig og derfor skulle ha geistlig vararepresentant, mens han i PRO-sammenheng kunne representeres ved menighetens (i praksis lege) vararepresentant. Denne paragrafen inneholdt også en setning om prosedyre ved forfall til et møte som ble foreslått strøket.

Det var ingen innvendinger mot forslagene, som ble enstemmig vedtatt.

Biskopen godkjente statuttendringene på stedet.

Sak 28/98: Eventuelt

Lindie Landmark orienterte om Anne Turid Evtuns foredrag om gregorianikk i St. Hallvard menighet i Oslo. Hun gav en innføring i emnet og lot deltagerne bli kjent med gregoriansk notasjon og sang. Anne Turid Evtun er kantor i menigheten i Tønsberg og stiller gjerne opp for å gjenta suksessen i andre menigheter.

Evaluering av møtet:

Deltagerne var fornøyd med oppmøtetidspunkt og timeplan. Maten fikk velfortjent ros. Den avslappede og vennlige atmosfæren betyr mye. Bordene kan eventuelt settes på en måte som gjør at alle kan se hverandre.

Generell evaluering av PRO:

AU har ønsket å trekke PRO-medlemmene mer aktivt inn i arbeidet mellom møtene. Dette virker positivt fra AUs synspunkt. PRO hadde ingen kommentarer, noe AU tolker i positiv retning.

I sine avslutningsord takket biskopen for oppmerksomheten i anledning sin 60-årsdag. Han takket også PRO-representantene for arbeidet på dette møtet og for innsatsen generelt. PRO fungerer bra, og et OKB uten PRO ville nå være utenkelig. Han ønsket deltagerne Guds velsignelse på hjemveien.

Gunnar Wicklund-Hansen takket Frode Eidem for møteledelsen og for arbeidet med økonomisaken. Han takket alle for stort fremmøte og hevet møtet etter å ha opplyst at neste PRO vil befatte seg med temakretsen barne- og ungdomsarbeid/katekese.

Per Tonne (protokollunderskriver)

p. Huynh Tan Hai (protokollunderskriver)