Av Theodor Appelman. Artikkelen har vært trykket i kirkebladet "Broen"i 2004, og er en del av serien "Våre menigheter".
Det var den nederlandske arkitekten Albert Cuipers som fikk i oppdrag å tegne kirken. Uklarhet mellom byggherre og arkitekt resulterte i at det først ble prosjektert en kirke for en befolkning på 10.000 mennesker, noe som tilsvarte folketallet i Fredrikshald, byen som nå har navnet Halden. Da arkitekten ble gjort oppmerksom på at det blant innbyggerne bare var om lag tyve katolikker, tvang det seg fram en vesentlig reduksjon av de monumentale planene. At den eksisterende kirken, som er bygget av teglsten, framstår uten tårn, og med forholdsvis stor høyde under taket, har således sin forklaring i at den bare utgjør om lag en tredjedel av det byggverket arkitekten opprinnelig hadde tegnet. Kirken ble innviet den 10. oktober 1877. Både menighet og kirke fikk sitt navn etter apostelen Peter.
Kirkens interiør er blitt forandret flere ganger. Dens nåværende interiør stammer i hovedsak fra restaureringen i 1949. Da ble kirken dekorert med veggmalerier av de hollandske kunstnere Ben Dons (1890-1958) og Beni Dons (1921-1994) med medlemmer av menigheten som modeller.
På hver sin side av koråpningen er det plassert et Mariaalter og et Kristi kongealter. Under restaureringen i 1949 fikk kirken sine skulpturer og en del messingarbeider. Vinduene ble dekorert med glassmalerier. Samtlige alterbordene og kommunionsbenken er av italiensk marmor. I 1949 arbeidet to unge menn fra Nederland med restaureringen og fikk som betaling gratis opphold og litt lommepenger, kr. 10 i uken. I år 2003 ble det installert et nytt elektronisk orgel. Dette er et stort løft for vår lille menighet.
Ja, selv om vi er liten, er vi stor når vi drar i flokk. Menighetens medlemmer har alltid utvist stor iver i dugnadsarbeidet. Således ble hele hovedalterpartiet forandret på dugnad etter det annet vatikankonsil. Det var et stort arbeide og ble gjort på kveldstid og på frilørdagen.
Det er en god blanding av forskjellige nasjonaliteter i menigheten. Den siste 10-årsperioden har vi hatt den glede å få flere norske som konverterte til vår Kirke og vår menighet.
Vår sogneprest T. Famula bor i Fredrikstad og sr Marie Louise Penkhues har i år avsluttet sitt arbeide som menighetsassistent. Fra 1. september blir pater Arul Anthonypillai menighetens administrator. En trofast skare på om lag 40-50 personer kommer hver søndag til kirken. Etter messen er det kirkekaffe, som er en viktig sosial del i menighets livet. Kirkekaffen går på omgang. I fastetiden er det korsvei andakt. I vintersesongen er det annenhver uke på tirsdagaften messe med vesper. I fjor ble det begynt med et lite barnekor, og de har allerede bidratt med sang under messen noen ganger. Noen voksne skal ta seg av religionsundervisning til barna og konfirmanter. Det er dannet en foreldregruppe som skal prøve å arbeide mer målrettet med barna. En viktig gruppe i menigheten er damene i Birgittaforeningen. De har møte annenhver uke, som regel med foredrag til oppbyggelse for de frammøte. De feiret sitt 75 årsjubileum nå på vårparten. Videre har vi en bibelgruppe på en 10 personer, kanskje ikke mange, men dog!
Noen fra menigheten har tatt del i Thomasmessen i den lutherske kirken i byen, og andre har vært med som kontakt i Metodistkirken. I år som i fjor, tar en gruppe i menigheten del i Olsokfeiringen i en annen luthersk menighet.
Kirkens sangkor består av to syttiåringer pluss organisten (som er en del år yngre). Ungdommen har tatt seg av adventsaksjonen, som oftest med godt økonomisk resultat. Våre prester er kommet fra forskjellige nasjonaliteter, både norske, nederlandske og polske i den siste femtiårsperioden. Det står respekt av hva den enkelte har gjort, hver på sin måte. La oss ta dem med i våre bønner og be om flere prestekall.
Ingen behøver å reise til Rom for å besøke St. Peters kirke, enhver er velkommen til oss i Halden, den eneste by som blir nevnt i fedrelandssangen.