Katolikker i Norge, etter fødeland (1994)

Del I: De registrerte katolikker

I løpet av mars-juli 1994 innhentet kirkebladet "Broen" tall fra samtlige 31 katolske menigheter i Norge om deres registrerte medlemmer etter fødeland. De fleste av menighetene svarte i løpet av april-mai. De endelige opplysningene som offentliggjøres her, er altså ikke ajour pr. årsskiftet 1993/1994, men gir et bilde av situasjonen i første del av 1994.

Personers fødeland er ikke nødvendigvis identisk med deres nasjonalitet, eller nasjonale bakgrunn, og heller ikke med deres statsborgerskap. Det er naturligvis en sterk sammenheng mellom fødeland og nasjonal bakgrunn, men den er ikke 100 pålitelig. Tenk på barn av to nordmenn som er født under foreldrenes utenlandsforhold, eller vietnamesiske båtflykninger som får barn i flyktningeleir, før familien ankommer Norge.

Det er f.eks. grunn til å tro at de fleste av statistikkens katolikker som er født i nord-afrikanske land, har fransk nasjonal bakgrunn. Likeledes er det svært mange av de norskfødte katolikker som er annengenerasjons innvandrere (født av to utenlandsfødte), og atter andre som er barn av foreldre der en av foreldrepartene (som regel katolikken) er født utenlands. Alt dette må man ha i mente når man vil tolke dette statistiske materialet.

Oversikten har sine mangler. Gruppen ukjent fødeland er stor. Det er også endel personer som oppgis født i land som senere har opphørt, eller blitt delt i mindre deler (som Sovjetunionen, Tsjekkoslovakia, Jugoslavia og Etiopia). Målet har vært å fordele disse så godt som mulig på de nåtidsland som deres fødested ligger i, men dette har ikke vært fullt ut oppnåelig fordi menighetene ikke alltid har registrert fødested, men kun fødeland.

Det er likevel bemerkelsesverdig at det har latt seg gjøre å innhente såpass detaljerte og - må vi tro - pålitelige informasjoner.

Figuren viser at minst en tredel av de registrerte katolikker er født i den såkalte "tredje verden".

(Her er norskfødte og ukjent-gruppen eliminert)

Figuren viser hvor fremtredende de asiatisk-fødte er blant de utenlandsfødte registrerte katolikker.

Tabell 1.1: De største grupper blant de registrerte katolikker i Norge etter fødeland 1994, rangert etter størrelse.

• Note 1: Av disse 447 var det kjent at 125 var født i Kroatia, 25 i Bosnia-Hercegovina, 3 i Slovenia, og 14 fra (rest-)Jugoslavia (Serbia med Vojvodina og Kosovo; Montenegro). De fleste av de øvrige 270 er sannsynligvis født i Kroatia.
• Note 2: Av disse 142 var det kjent at 18 var født i det som i dag er Tsjekkia. For de øvrige 142 antas det at de fordeler seg på både Tsjekkia og Slovakia.
• Note 3: Av disse 125 var det kjent at 48 var født i det som i dag er Eritrea, og 4 i Etiopia (innen dagens grenser). De fleste av de øvrige 73 er sannsynligvis født i Eritrea.

Tabell 1.2: Registrerte katolikker i Norge etter fødeland 1994, samtlige fødeland, ordnet etter verdensdel og geografisk region.

Tabell 1.3: Menigheter med særlig stor andel utenlandsfødte, 1994

(Forkortelser: CHI=Chile, FIL=Filippinene, FRA=Frankrike, IRL=Irland, JUG=Det tidligere Jugoslavia, NOR=Norge, POL=Polen, SL=Sri Lanka, SPA=Spania, UNG=Ungarn, USA, VN=Vietnam)

På grunn av gruppen ukjent fødeland ikke er tatt med i tabellen ettersom endel av disse vil være født i Norge, er i virkeligheten andel utenlandsfødte litt undervurdert.

I hele Norge er det kun i tre menigheter der minst halvparten av katolikkene er registrert som født i Norge: Tromsø (70,5 prosent), Asker og Bærum (52,2 prosent), og Storfjord/Lofoten (50 prosent).

Tabell 1.4: Menighetene med høyest antall født i ...

Del II: Overslag over det reelle antall katolikker i Norge

Vårt overslag over det reelle antall katolikker i Norge består av to komponenter: Et overslag over antallet norskfødte katolikker, og et overslag over antallet utenlandsfødte katolikker.

Med "det reelle antall" mener her katolsk døpte og konvertitter som er bosatt i Norge, og som ikke har forlatt Den katolske kirke med noe formelt skritt.

Norskfødte katolikker

Her gir menighetsregistrene etter alt å dømme en meget god pekepinn. Der er det sammenlagt 12.106 personer som er registrert som norskfødte. Men det tall vi kan hente derfra, er med sikkerhet likevel noe i underkant av det reelle antall. Dette skyldes de følgende faktorer:

• I gruppen ukjent fødeland (på landsbasis 2.589 personer) vil det befinne seg endel norskfødte,
• Noen er falt ut av registrene pga. flytting, uten at de har sendt flyttemelding verken til fraflyttings- eller tilflyttingsmenighet.
• Endel utenlandsfødte katolikker lar sine norskfødte barn døpe i hjemlandet, og utelater/ er ikke snare med å varsle menigheten i Norge om dette.
• Endel nordmenn konverterer til den katolske kirke under utenlandsopphold, og utelater/ er ikke snare med å varsle menigheten i Norge om dette etter at de er flyttet hjem.

På bakgrunn av dette anslår vi det reelle antall norskfødte katolikker i Norge i 1994 til

sannsynligvis ca 14.000, men uansett, minst 13.400

Utenlandsfødte katolikker

Befolkningsstatistikkene fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) er i de siste årene blitt så differensierte at de er meget nyttige for et seriøst forsøk på å beregne det reelle antall utenlandsfødte katolikker i Norge. De tall som er registrert i menighetene, ligger helt klart under det reelle antall.

I tabell 2.1 gjennomgår vi de viktigste utenlandsfødte grupper. Til grunn for tallene ligger (1) SSBs oversikt pr. 1. januar 1993 over førstegenerasjons innvandrere uten norsk bakgrunn (som holder utenfor bl.a. adoptivbarn); (2) Vatikanets statistiske årbok av 1991 for opplysningene om andel katolikker i de respektive land, (3) og for noen lands vedkommende et meget forsiktig overslag av katolske utenlandsfødte med én norskfødt forelder, igjen med tall fra SSB som bakgrunn.

Ettersom SSBs tall er over ett år gamle i forhold til våren 1994, og det er utvist stor tilbakeholdenhet i overslagene, må i virkeligheten begge overslag over utenlandsfødte katolikker kunne betraktes som forsiktige.

På bakgrunn av dette anslår vi det reelle antall utenlandsfødte katolikker i Norge i 1994 til

sannsynligvis ca 37.000, men uansett, minst 30.000

Dermed kommer vi til det resultat at det samlede reelle antall katolikker i Norge våren 1994 turde være

sannsynligvis ca 51.000, men uansett, minst 43.400

Tabell 2.1 Broens beregninger over reelt antall utenlandsfødte katolikker - blant annet med utdrag av SSBs statistikk over førstegenerasjons innvandrere uten norsk bakgrunn, pr. 1. januar 1993 (Romertall I). (Rangert etter sannsynlig antall - II)

Det er verdt å merke seg at rangeringen i denne tabellen kommer til en vesentlig annen rekkefølge enn i tabell 1.1. For noen gruppers vedkommende er "mørketallene" meget større enn for andre. Dersom alle grupper katolikker var blitt registrert i menighetene i like stort monn, ville ifølge disse beregninger altså ikke lenger gruppen født i Vietnam være den største blant de utenlandsfødte katolikker.

Det tidligere Jugoslavia, som på listen kunne ha kommet på circa 12.-13. plass, er av praktiske grunner ikke satt opp i rekkefølge, men inngår i "Alle andre land".

(*) Det dreier seg her om overslag med stor grad av skjønn fra land til land. Overslagene er tilbakeholdende. For noen grupper (de fra Nederland, Tyskland og USA) er det antatt at dem som er flyttet til Norge i stor grad kommer fra miljøer eller regioner med lavere andel katolikker enn landsgjennomsnittet. For andre grupper (Filippinene, Sri Lanka og Vietnam) antas det på den annen side at det er relativt flere katolikker enn gjennomsnittet i hjemlandet. For noen (Filippinene, Frankrike, Italia, Polen, Spania, Tyskland og Østerrike) har vi også lagt til et antall utenlandsfødte med én norskfødt forelder, som vi antar er døpt katolsk.

Andregenerasjonsinnvandrere er de norskfødte som har to utenlandsfødte foreldre. Beregningen av de norskfødte etter bakgrunn er en kvalifisert gjetning med betydelig feilmargin, delvis ut fra tall fra SSB for innvandrerbefolkningen og befolkningen med annen innvandrerbakgrunn, delvis ut fra Kirkens konversjonstall, og delvis ut fra nøyaktige analyser av tre menigheters medlemsregistrer. Det største usikkerhetsmomentet ligger i hvor mange barn av "blandede" ekteskap (mellom norsk- og utenlandsfødt) som døpes katolsk. Vi har anslått dette til 66 prosent. Men det som synes temmelig sikkert, er at den "norskeste" delen av de ca. 12 000 registrerte norskfødte ikke kan overstige 5 000 personer, hvorav endel er barn og ungdom.