Del IV - Den katolske skoles utdanningsarbeid
Den katolske skoles spesifikke karakter
[33] Den katolske skoles kjennetegn sett i lys av begrepet "skole" er slått fast, og vi kan nå undersøke dens katolske særpreg, nemlig dens referanse til den kristne ide om et liv som har sitt sentrum i Jesus Kristus.
[34] Kristus er selve fundamentet for hele utdanningen i en katolsk skole. Hans åpenbaring gir ny mening til livet, og hjelper mennesket på en slik måte at det kan samstemme sin tanke, sine handlinger og sin vilje med evangeliet, og gjøre velsignelsen som følger med dette til sin norm i livet. Det faktum at alle individuelle medlemmer av skolesamfunnet deler denne kristne visjon, gjør skolen katolsk. Prinsippene i evangeliet blir utdannelsens norm, siden skolen har dem som sin interne motivasjon og sitt endelige mål.
[35] Derfor er den katolske skole engasjert i å utvikle hele mennesket, siden alle menneskelige verdier finner sin fullbyrdelse og enhet i Kristus, det perfekte menneske. I dette ligger den katolske skoles spesielle karakter. Det er dens plikt å framelske menneskelige verdier som har sin egen legitime rett, og å gjøre det i samsvar med dens spesielle oppdrag, å tjene alle mennesker. Denne plikten har sitt utspring i Kristus. Han er den ene som foredler mennesket, som gir dets liv mening, og som den katolske skole tilbyr sine elever.
[36] Hvis den katolske skole, som alle andre skoler, har som sitt mål å videreføre menneskelig kultur på en kritisk måte og å forme hele mennesket, så arbeider den for å nå dette målet mens den ledes av den kristne visjon av virkeligheten. "Gjennom den har vår kulturelle arv oppnådd sin spesielle plass i den helhet som menneskets arbeid og kall utgjør." [Det annet Vatikankonsil, Pastoral konstitusjon om kirken i den moderne verden "Gaudium et Spes," 57.] Idet den alltid har i tankene at mennesket er forløst av Kristus, så vil den katolske skole ha som siktemål å forme i den kristne de spesielle kvaliteter som vil sette ham i stand til å leve et nytt liv i Kristus. Dermed vil den hjelpe ham til trofast å spille sin rolle under oppbyggingen av Guds kongedømme. (2. Vat. Deklarasjon om kristen utdannelse, "Gravissimum Educationis," 2.]
[37] Disse premissene indikerer den katolske skoles plikter og innhold. Dens oppgave er fundamentalt sett å forme en syntese av kultur og tro, og en syntese av tro og liv. Det første oppnår man ved å integrere forskjellige sider ved menneskelig kunnskap, slik den kommer til uttrykk i undervisningsfagene sett i lys av evangeliet. Det andre oppnår man ved veksten av de kvaliteter som særkjenner den kristne.
Integrering av tro og kultur
[38] Idet den hjelper til med å integrere tro og kultur gjennom undervisningen, så har den katolske skole en høyt utviklet bevissthet om verdien av kunnskap i seg selv. Ikke under noen omstendighet ønsker den at det å formidle kunnskap skal avvike fra sitt rettmessige mål.
[39] Det må undervises i overensstemmelse med den særlige metode som hvert enkelt fag krever. Det ville være helt galt å betrakte fagene bare som et tillegg til troen eller som en anledning til å undervise i forsvar av troen. Fagene setter elevene i stand til å ta opp i seg ferdigheter, kunnskap, intellektuell metode og sosiale holdninger, og alt dette hjelper dem til å innta sin plass som aktive medlemmer i det menneskelige samfunn. Deres mål er imidlertid ikke bare å oppnå kunnskap, men også å erverve verdier og oppdage sannhet.
[40] Siden den katolske skoles oppdrag innen utdannelsen har et så bredt siktemål, så har læreren et ypperlig utgangspunkt for å veilede eleven slik at han kan fordype sin tro, og berike og opplyse sine menneskelige kunnskaper med troens data. I undervisningen er det mange situasjoner hvor eleven kan stimuleres av troens innsikter, men en kristen utdannelse erkjenner også at akademiske emner kan gi ekte bidrag til utviklingen av en moden kristendom. Læreren kan forme sine elevers hjerte og sinn og veilede dem slik at de utvikler en fullstendig hengivelse til Kristus, og samtidig vil hele deres personlighet kunne berikes av menneskelig kultur.
[41] Skolen ser på menneskelig kunnskap som en sannhet som skal oppdages. I den grad det undervises i et fag av noen som bevisst og helhjertet søker sannheten, er de kristne. Å oppdage og bli seg bevisst sannhet, leder mennesket til oppdagelsen av Sannheten selv. En lærer som er fylt av kristen visdom, og godt skolert i sine egne fag, gjør mer enn å overføre innholdet i sin undervisning til elevene. Ut over det han sier, så leder han sine elever - ved noe mer enn ordene han bruker - fram til selve hjertet i den totale Sannhet.
[42] Bortsett fra de særlig verdier som sannheten omgis av, inkluderer menneskets kulturelle arv også andre verdier. Når den kristne lærer hjelper en elev med å gripe, verdsette og assimilere disse verdiene, så leder han ham også mot evige realiteter. Denne bevegelsen mot den uskapte kilde for all sannhet, belyser godt hvor viktig undervisning er for at troen skal gro.
[43] For at den katolske skole skal oppnå dette målet, er den ikke så avhengig av fagplaner og metodikk som av menneskene som arbeider der. I den grad det kristne budskap blir overført gjennom utdannelse, er det avhengig av lærerne. Skal kultur og tro integreres skjer det ved at tro og liv integreres gjennom lærerens person. Storheten ved den oppgave som lærere er kalt til, krever at de åpenbarer det kristne budskap ikke bare gjennom ord, men også gjennom sin adferd idet de etterlever Kristus, som er den eneste virkelige Lærer. Det er dette som utgjør forskjellen mellom en skole der utdannelsen er gjennomsyret av kristen ånd, og en skole hvor religion bare betraktes som et akademisk fag likt alle andre.
Integrering av tro og liv
[44] Det fundamentale målet for undervisning er å assimilere objektive verdier, og når man tar på seg denne oppgaven med et apostolisk mål for øyet, så stopper ikke undervisningen ved en integrering av tro og kultur, men leder eleven videre til en personlig integrering av tro og liv.
[45] Den katolske skole har som sin spesielle plikt en fullstendig kristen forming av sine elever, og denne oppgaven er spesielt viktig i dag på grunn av mangler ved familie og samfunn. Den vet at denne integreringen av tro og liv er en livslang omvendelsesprosess, til eleven blir det Gud ønsker at han skal være. Unge mennesker må lære hvordan de skal dele sitt personlige liv med Gud. De må overvinne sin individualisme og oppdage - i troens lys - sitt spesielle kall når det gjelder å leve ansvarlig i samfunn med andre. Selve mønsteret for det kristne liv leder dem til å tjene Gud i sine brødre og søstre, og å gjøre verden til et bedre sted å leve i for mennesket.
[46] Den katolske skole bør lære sine elever å finne Skaperen i det univers hvor Han åpenbarer seg, og gjennom vitenskapens erobringer lære Gud og mennesket bedre å kjenne. I skolens daglige liv bør eleven lære at han er kalt til å være et levende vitne for Guds kjærlighet til mennesket ved den måten han oppfører seg på, og at han er en del av den frelseshistorie som har Kristus, verdens Frelser som sitt mål.
[47] Den katolske skole er klar over at dåpen i seg selv ikke gjør noen kristne, å leve og handle i samsvar med Evangeliet må til. Derfor prøver den å skape et klima [Kfr. 2. Vat, "Gravissimum Educationis," 89] innenfor sine rammer hvor elevens tro gradvis kan modnes, og gjøre ham skikket til å påta seg det ansvaret som dåpen legger på ham. Den vil sette sin ære i å gi plass til en gradvis forming av samvittigheten når det gjelder grunnleggende og varige verdier, gjennom en utdannelse som har sin rot i kristen doktrine. Framfor alt skal den utvikle teologisk innsikt, men særlig evnen til medlidenhet og medlevelse som så og si er den livgivende ånd som forvandler et menneske med forskjellige kvaliteter til et menneske i Kristus. Kristus er derfor utdanningens sentrum, ja, modellen som den kristne former sitt liv etter. Det er i Ham den katolske skole skiller seg fra alle andre som begrenser seg til å forme mennesker med forskjellige kvaliteter. Det er dens oppgave å forme kristne mennesker gjennom sin undervisning og sitt vitnesbyrd, og vise ikke-kristne noe av Kristi mysterium som overgår all menneskelig forstand.
[48] Den katolske skole vil arbeide i nær kontakt med andre kristne fellesskap (familien, menigheten og kristne samfunn, ungdomsorganisasjoner etc.). Men man må heller ikke overse at mange andre aktivitetsområder i samfunnet er kilder til informasjon og på sin måte har en utdannende effekt. Ved siden av denne såkalte "parallelle skolen," er en riktig skole en aktiv kraft ved at den systematisk former elevenes kritiske evne for dermed å gi dem en grad av selvkontroll. [Pastoral veiledning, "Communio et Progressio," 67] Da vil de også få styrket evnen til å velge fritt og bevisst overfor det som tilbys dem gjennom sosial kommunikasjon og media. De må læres opp til å underkaste disse tingene en kritisk og personlig analyse, beholde det som er godt og integrere det i sin kristne, humane kultur.
Undervisning i religion
[49] Skolens spesielle oppdrag er en kritisk og systematisk videreføring av kultur i lys av troen, og å framelske kraften i kristen kvalitet ved å integrere kultur og tro, og tro med det å leve. Følgelig er den katolske skole seg bevisst betydningen av å undervise i evangeliet slik det formidles av den katolske kirke. Dette er virkelig det grunnleggende element i utdanningsprosessen, fordi det hjelper eleven fram til et bevisst valg når det gjelder å leve et ansvarlig og enhetlig liv.
[50] Uten å ta opp hele problemet med religionsundervisning i skolen, som ikke bare begrenses til timer i religion på fagplanene, må det understrekes at skolen skal gi eksplisitt og systematisk undervisning for å hindre at generell og religiøs kultur misoppfattes i barnets sinn. Den grunnleggende forskjellen mellom religiøs og andre former for utdannelse, er at den første ikke bare har en intellektuell adgang til religiøse sannheter som mål, men også et fullstendig engasjement med hele ens vesen i personen Kristus.
[51] Det erkjennes at det riktige stedet for katekese er familien, hjulpet av andre kristne fellesskap og særlig den lokale menigheten. Men betydningen av og behovet for katekeseundervisning i katolske skoler kan ikke understrekes nok. Slik hjelpes unge mennesker til å gro mot større modenhet i troen.
[52] Den katolske skole må hele tiden vært oppmerksom på utviklingen innen barnepsykologi, pedagogikk og framfor alt katekese, og den bør særlig holde seg a jour med direktiver fra kompetente, kirkelige myndigheter. Skolen må gjøre alt som står i dens makt for å hjelpe Kirken til å fullføre sitt oppdrag innen katekese, og derfor må den ha de best mulig kvalifiserte lærere i religion.
Den katolske skole som sentrum for det utdannende kristne samfunn
[53] Det følger av alt dette at katolske skoler må sees på som "møtesteder for de som ønsker å la kristne verdier komme til uttrykk i utdannelsen." [Paul VI, Adresse til den 9 kongress i O.I.E.C. i "L'Osservatore Romano, 9. juni 1974] Den katolske skole må, langt mer enn andre, være et samfunn hvis mål er å overføre verdier for livet. Dens arbeid er å fremme et trosforhold til Kristus, for i ham finner alle verdier sin fullbyrdelse. Men tro assimileres i prinsippet gjennom kontakt med mennesker som i sin hverdag vitner om den. Kristen tro blir født og vokser i et fellesskap.
[54] Fellesskapets dimensjon ved den katolske skole er nødvendig på grunn av troens natur, og ikke bare menneskets natur eller de særpreg ved utdannelsesprosessen som alle skoler har felles. Ingen katolsk skole kan av seg selv oppfylle sin rolle innen utdannelsen på en tilfredsstillende måte. Den må kontinuerlig næres og stimuleres av sin kilde til liv; Kristi frelsende Ord som det uttrykkes i Den Hellige Skrift, som det uttrykkes i tradisjonen, særlig gjennom liturgisk og sakramental tradisjon, og som det uttrykkes ved de menneskers liv, før og nå, som bærer vitnesbyrd om Ordet.
[55] Den katolske skole mister sin hensikt uten stadig referanse til Evangeliet og hyppige møter med Kristus. Den får all nødvendig energi til sitt arbeid med utdannelse fra Ham, og av den grunn "skaper den en atmosfære fylt av Evangeliets kjærlighet og frihetsånd," [2. Vat. "Gravissimum Educationis," 8.] i skolesamfunnet. I en slik ramme erfarer eleven sin verdighet som person før han kjenner dens definisjon. Trofast mot Guds og menneskers krav, gir den katolske skole sitt eget bidrag til denne frigjøring, og gjør mennesket til en som bevisst snakker med Gud, til en som er der på en slik måte at Gud kan elske ham. Med andre ord, skolen gjør mennesket til det som dets bestemmelse innebærer.
[56] "Denne enkle, religiøse doktrine er hjørnestenen i den eksistensielle kristne metafysikk." [Paul VI, Valore dell' oblazione nella vita, "Pave Paul VI's belæringer," vol.8 (1970), s.97] Dette er basis for den katolske skoles arbeid innen utdannelse. Kunnskap skal ikke betraktes som et middel til rikdom og suksess, men som et kall til å være ansvarlig og tjene andre.
Andre sider ved utdannelsesprosessen i den katolske skole
[57] Hvorvidt det kristne fellesskap former sine unges tro ved hjelp av en katolsk skole eller ikke, så virker den katolske skole i seg selv hverken splittende eller selvforherligende. Den gjør ikke forskjeller større, men hjelper snarere fram samarbeid og kontakt med andre. Den åpner seg selv for andre, og respekterer deres måte å tenke og leve på. Den ønsker å dele deres bekymringer og deres håp, som den deler deres nåværende og framtidige lodd i denne verden.
[58] Siden den blir motivert av kristne idealer, så er den katolske skole særlig sensitiv for ropet på et mer rettferdig samfunn slik det høres fra alle deler av verden, og den prøver å gi sitt eget bidrag her. Den stopper ikke ved dristig å undervise i kravene om rettferdighet selv om den møter lokal opposisjon, men prøver å omsette disse kravene til praksis i sitt eget fellesskap og i skolens daglige liv. I noen land er det slik at den katolske skole, på grunn av lokale lover og økonomiske forhold, kan risikere å vitne mot sine egne idealer ved å gi skoleplass til en majoritet av barn fra rike familier. Skoler kan ha gjort dette på grunn av sine behov for å være økonomisk uavhengige. Denne situasjonen er til stor bekymring for de som er ansvarlige for katolsk utdannelse. For først og fremst er Kirkens utdannelse en tjeneste som skal tilbys "de fattige eller de som har mistet familiens hjelp og omsorg, eller til de som er langt fra troen." [2. Vat. "Gravissimum Educationis," 9.] Utdannelse er et viktig middel til å bedre den sosiale og økonomiske situasjonen for enkeltpersoner og for hele folk. Hvis den katolske skole fortrinnsvis eller alene, skulle vende sin oppmerksomhet mot de velstående sosiale klasser, så ville det være å bidra til å opprettholde deres privilegerte stilling, og dermed ville den også fortsette å støtte opp om et urettferdig samfunn.
[59] Det er klart at når det gjelder en så krevende utdannelsespolitikk, så må alle parter være lojale mot den på et fritt grunnlag. Den kan ikke tvinges på noen, men den kan tilbys som en mulighet, som godt nytt, og som sådan kan den avvises. Men for å virkeliggjøre og opprettholde den, så må skolen kunne regne med at alle dens medlemmer har et enhetlig mål og felles overbevisning.
Det kristne samfunns fellesskap og dets deltagelse i den katolske skoles arbeid
[60] Alt i starten fastslår den katolske skole sitt program og sin beslutning om å holde fast ved det. Den er et ekte fellesskap som setter sin vilje inn på å gi videre all mulig hjelp til sine medlemmer, slik at de kan utvikle en kristen måte å leve på. Denne hjelpen gir den over og ved siden av en akademisk utdannelse. For den katolske skole betyr gjensidig respekt tjeneste for personen Kristus. Samarbeid er noe som finner sted mellom brødre og søstre i Kristus. En politikk som arbeider for det allmenne gode, betyr det samme som et arbeid for å bygge opp Guds kongedømme.
[61] Samarbeidet som kreves for å virkeliggjøre dette målet, er en samvittighetsplikt for alle medlemmer i skolesamfunnet, lærere, foreldre, elever og administrativt personale. Hver har sin rolle å spille. Når det skjer i Evangeliets ånd, er dette samarbeidet i kjernen av sin natur, et vitnesbyrd for Kristus som fellesskapets hjørnesten. Men Kristus er lyset som skinner langt ut over fellesskapet, og det er også samarbeidet i den katolske skole et vitnesbyrd om.
Den katolske skole som en tjeneste for kirken og for samfunnet
[62] Derfor er den katolske skole en uerstattelig kilde til tjeneste både for elevene og dens andre medlemmer, men også for samfunnet. Særlig i vår tid opplever man en verden som roper på solidaritet, men likevel ser man framveksten av nye former for individualisme. Samfunnet kan lære av den katolske skole at det er mulig å skape sanne fellesskap ved en allmenn anstrengelse for det allmenne gode. I det pluralistiske samfunn av i dag, så opprettholder den katolske skole et institusjonelt nærvær i den akademiske verden. Dermed vil selve dens eksistens utrope troens livgivende kraft som svaret på alle de enorme problemer som plager menneskeheten. Framfor alt er den kalt til å tjene Kirken i ydmyk kjærlighet, ved å sørge for at den er til stede på det skolastiske området til nytte for den menneskelige familie.
[63] På denne måten utøver den katolske skole "et autentisk apostolat." [2. Vat. "Gravissimum Educationis," 8.] Å arbeide for dette apostolatet "betyr at man utfører et unikt og uvurderlig arbeid for Kirken." [Paul VI til prof. Giuseppe Lazzati, rektor ved universitetet av det hellige hjerte (Milano) i "Pave Paul VI's belæringer," vol. 9, s.1082.].
