Hopp til hovedinnhold

Alle salmer er fra "Lov Herren"

Inngangssalme:

744, Måne og sol

eller

770, Morgendagens søsken

Messens faste deler tilpasses de lokale skikker og muligheter.

1. Lesning: 1. Mos 42, 1-5 og 45, 1-8

Josefs brødre reiser til Egypt, og Josef forteller hvem han er:

Denne lesningen er valgt ut fordi den har et enkelt og likeframt språk. Her fortelles det om Josef, som på tross av at han ble forlatt av sine brødre ikke er harm på dem, men velger å tilgi dem. Lesningen kan varieres i lengde, hele beretningen fra 1. Mos 42 og frem til kapittel 45 er egnet. Her er det valgt ut de to viktigste avsnittene.

Mellomsalme: Salme 139.

Denne salmen er meget vakker som den er, men er det er nok nødvendig å bare bruke et mindre utsnitt, f.eks. v 1-3, 7-14.

2. Lesning: Apg 4, 31- 37

Den første menighet:

Mens vi i den første lesning møter en familie først og fremst i Josef og hans brødre, møter vi her familien på en annen måte. Begrepet familie utvides her til å omfatte menigheten i den omsorg og det fellesskap som den utviser for de troende.

Evangelium:

Lk 18, 15-17 La de små barna komme til meg.

Evangeliet er kort, men understreker hvordan barnet av Herren selv fremheves som ideal for det kristne liv.

Alt. Lk 2, 22-39 Jesu fremstilling i tempelet

Her kan man bruke en billedlig metode for å hjelpe barna å forstå. Bildene (se vedl.) kan fargelegges, klippes ut og limes på papp, eller man kan bruke filt. Har man en flanellograf, er dette ideelt.

Man må lage en scene fra tempelet som bakgrunn, og bruke klebemasse e.l. til å feste figurene med, mens man forteller.

Man kan ev. klebe opp bildene på papp og feste en blomsterpinne til dem, og la noen barn komme frem og holde dem opp mens man forteller.

Selv om fortellingen handler om Simeons og Anna møte med den Hellige familie, kan man understreke Simeons lengsel etter å se Jesusbarnet, selve menneskets evige håp.

Denne gruppen mennesker viser alle aldersgrupper, og vårt livsløp på jorden. Simeons lovsang forteller om det evige liv, og gir menneskene håp. Dette budskap gjelder også i dag. Et nyfødt barns første møte med sin menighet gir alle håp om menighetens fremtid, og dette kan understrekes for barna.

Jødiske skikker og våre skikker når et barn døpes kan nevnes, men viktigheten av å presentere det nyfødte barnet for Gud, barnets skaper, skal poengteres.

Offertoriesalme: 726, Alt er skapt av deg, å Gud.

Kommunion: 727, Ingen er så trygg i fare.

Utgang: 582, I Nasaret satt der en Jomfru i lønn.

Om Messen: Vi ser for oss at messen gis et familiemessig preg. F. eks. til offertoriet vil det være naturlig at en familie bærer frem offergavene. I de menigheter hvor det ikke er vanlig at barn ministrerer, kan denne feiringen være en god anledning til å prøve dette.

Man kan også invitere til et måltid etter Messen - en utvidet kirkekaffe. Hvis alle familiene som er tilstede tar med en liten rett hver, fortrinnsvis typisk for sitt land, får man et Agape-måltid - en god visualisering av 2. lesning, og en understrekning av at vi alle er in del av Guds store familie - uansett hvor vi er født og hva vår historie er.

Selv om dette er et forslag til en markering av dagen i rammen av Messen, er det viktig å huske på at en feiring av familien i Kirken kun er ment å være en inspirasjon til tilrettelegging for familien som kjerne i menigheten.

På lengre sikt kan man kanskje tenke seg å innføre en fast barnemesse i menigheten, f.eks. på den siste søndag i måneden, hvor både sanger og lesninger tilpasses de små. En slik barnemesse har vi her i Kristiansand, og vi ser at den er flittig besøkt, især av familier!

Vi håper dette lille forslaget vil bli til inspirasjon for en økt satsning for familiene i våre menigheter.

For lærerteamet i St.Ansgar menighet

p. Reidar Voith
Margaret Mjåland
Elisabeth Vetland