Artikkelen har vært trykket i kirkebladet "Broen" nr. 3/2008, og er en del av serien "Våre menigheter".
St. Sunniva kirkes menighet i Harstad er en mellomstor menighet etter nordnorske forhold, men objektiv sett er det nok en liten menighet. Antall katolikker i menigheten passerte i år 200 personer, og menigheten dekker nordvestre del av Nordland og sørvestre del av Troms fylker. Sognet ble opprettet i 1897 som det tredje i Nord-Norge, det første sør for Tromsø.
Enda eldre er sognekirken som ble bygd allerede i 1893, kirken som bokstavelig talt ble saget i to. I utgangspunktet var den kun et lite kapell som fort ble for trang selv for den lille menigheten. I 1970-årene kunne man endelig utvide kirken. Før det i 1968 kunne bispedømmet kjøpe kirketomta som inntil da var festet. Prisen for tomta var kun kr. 750,-. En pris som man ellers ville ikke fått, men den var nevnt i dokumenter fra 1889, og selv kommunale myndigheter måtte vike for dokumentets gyldighet også 79 år senere. Utvidelsen av kirken skjedde nettopp ved å sage den i to og bygge en ny del mellom de opprinelige delene. Arbeidet ga atskillig større plass for menigheten i kirkerommet. Foreningen av det gamle og det nye ble veldig vellykket. Til tross for at man ikke skjulte forskjellene, danner det et kirkerom med fin stemning. Kirkerommet er enkelt utsmykket med kors og alterteppe på alterveggen, og ellers statuer av Jomfru Maria, den hellige Josef og den hellige Sunniva. Det er ca. 80 sitteplasser i kirken. Da den ble bygd lå den utenfor byen uten noen bebyggelse rund. I dag forsvinner kirken bland bygningene rundt, og den kan ikke ses på avstand siden den ikke er spesielt høy. Har man problemer med å finne den, skal man følge riksvei 83 som går gjennom Harstad og som kirken ligger ved. Nå venter menigheten på å få på plass glassmalerier med bilder fra legenden om den hellige Sunniva. Disse vil fremheve kirkens vernehelgen i utsmykningen og bringe med seg et rikelig fargespill.
Menigheten er på mange måter typisk: Stort areal, utfordringer med katolikker som bor spredt, Messer på filialsteder. Det er fast månedlig messebesøk på Myre og i tillegg mindre regelmessig på Sortland. I sin tid var menigheten velsignet med St. Elisabethsøstrene og deres kloster i byen. Dessverre måtte søstrene avslutte sin virksomhet her. Fra 1932 betjenes sognet av prester fra kongregasjon til Misjonærene av den hellige Familie / MSF. De overtokk arbeidet i menigheten samme år de kom for å jobbe i Nord-Norge. Det var da Tromsø stift, det nordnorske bispedømmet ble til.
Blant de som er særegent for menigheten, kan man peke på at det er én av kun to menigheter i Norge som er oppkalt etter den hellige Sunniva (den andre er i Molde). Det pastorale arbeidet i menigheten er basert på de tradisjonelle/alminnelige elementer. For det første feires den hellige messe alle dager så fremt presten er i byen. I tillegg kommer andakter som tilbedelse av altersakramentet på første fredager, periodisk felles rosenkrans eller bønn med litanier. Religionsundervisning er også gjenopptatt. Dette gjennomføres som samlinger for barn hvert kvartal, i form av undervisning, verksted, lek og mat.
I menighetens liv har det også funnet fast sted feiring av den hellige messe på spansk to ganger i året, på polsk månedlig (sognepresten er polsk) og inntil nå også på engelsk ved en filippinsk prest en gang i året.
Det råder en god stemning blant kirkegjengere, med åpenhet og vilje til å stille opp. Velkommen til oss!
P. Mirek Ksiazek MSF