Her følger alt det pave Leo sa før angelusbønnen:
Kjære brødre og søstre, god dag og god søndag!
I dagens evangelium avslører Jesus for disiplene mysteriet med sin nær forestående påske: Messias – sier han – vil måtte dra til Jerusalem, og de eldste, overprestene og de skriftlærde vil la ham lide mye. Han vil bli slått i hjel, og den tredje dagen skal han reises opp (jf. Matt 16,21).
Evangeliet søndag 30. august
Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine at han måtte dra til Jerusalem, og at de eldste, overprestene og de skriftlærde skulle la ham lide mye. Han skulle bli slått i hjel, og den tredje dagen skulle han reises opp. Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham: «Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg.» […] (Matt 16,21–27 fra Bibel 2024)
«Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg»
Det han sier, ligger svært langt fra deres forventninger om en triumferende og mektig Messias – en Messias som kan hjelpe dem å beseire og tråkke ned fiender (jf. Sal 108,14). I tiden tilbrakt sammen med ham hadde disiplene allerede fått anledning til å undres over mange av hans gester og ord. Men det han nå sier går virkelig langt utover alt de hadde sett for seg. Særlig Peter gir uttrykk for sin uenighet og bebreider Jesus: «Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg» (vers 22).
«Ja, jeg tror at du er Messias, men det er ikke slik man frelser verden»
Like før hadde Peter erkjent Jesus som «Den salvede, den levende Guds Sønn» (vers 16). Nå derimot, overrasket og kanskje skuffet over det han hører, bebreider han ham – i fullstendig motsetning til den vakre trosbekjennelsen han nettopp hadde avlagt. Det er som han sier til ham: «Ja, jeg tror at du er Messias, men det er ikke slik man frelser verden». Det er et utslag av iver, sikkert besjelet av oppriktig kjærlighet, men likevel gir det oss noe å tenke over.
Tar Herren feil? Hører han oss ikke? Bryr han seg ikke om oss?
Heller ikke for oss er det alltid lett å forstå og akseptere Guds veier, spesielt ikke når de ligger svært langt fra våre. Da kan vi være fristet til å tenke, i strid med troens logikk, at det er Herren som tar feil, eller enda verre, at han ikke hører oss eller bryr seg om oss. Peter lærer oss, til tross for sin impulsivitet, to viktige ting når det gjelder denne uvissheten.
Oppriktig dialog og lydhørhet
For det første aldri, selv ikke i slike øyeblikk, å avbryte dialogen med Herren, men tvert imot tillitsfullt å meddele ham våre vansker med å forstå det han ber oss om.
For det andre aldri å dømme Guds gjerning, men heller i bønn og med ydmykhet å lytte til det han åpenbarer for oss gjennom sin gjerning, selv når den ikke svarer til våre forventninger.
Også i dette viser storheten til den første blant apostlene seg.
Å fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge Jesus
Jesus svarer ham: «Vik bak meg, Satan!» (vers 23), og forklarer ham og de andre at de, for å følge i hans fotspor, vil måtte fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge ham (vers 24). Og Peter kommer til å gjøre det: Etter å ha lyttet til ham, kommer han til å akseptere utfordringen og forbli tro mot ordene til Den salvede, som han har erkjent som sin Forløser – hele livet, like til martyriet.
Bønn om oppriktighet og lydhørhet
La oss da be Herren om at også vi, i vårt trosliv og i vår bønn, må ha den samme oppriktigheten som Peter, og ydmykt si Herren hva vi virkelig føler, selv når hjertet er forvirret, og samtidig vite å dyrke den samme lydhørheten som Peter når det gjelder å akseptere det Herren ber oss om, også når det går utover våre forventninger.
Må Maria hjelpe oss, hun som var lydig mot Guds planer helt fram til hun stod ved foten av korset til sin Sønn Jesus.
Pave Leos søndagsrefleksjon
Se video av pave Leos refleksjon før angelus søndag 30. august:
