Med et buekorps, som innledet den høytidelige messen, kunne hele Bergen sentrum få med seg feiringen i Nygårdsgaten. Litt uvanlig som liturgisk inngang, men høyst naturlig i den vestlandske hovedstad.
Feiret sin menighet
Søndag 28. juni var det både full kirke under messen og mange troende som møtte opp i krypten, menighetens aktivitetslokale, for å se messen bli strømmet. Alle kom for å delta i den store feiringen.
Gravridderne og de mange ministrantene fulgte etter, så kom prestene inn. Alle med en kjærlighet og tilknytning til kirken, som nå, ved sitt 150-årsjubileum, endelig skulle vigsles.
Menigheten var tydelig preget av høytidsstunden. Og slik som i søndagsmessene, sang de som var samlet av full hals, ledet av St. Paul koret og kantorene. Det var både eldre troende som har tilhørt i St. Paul i mange tiår og småbarn med sine foreldre. Flere av korherrene var til stede, ordensfolk og representanter fra Bergens byrådet.
Biskop Fredrik feiret messen og begynte liturgien med å velsigne menigheten og kirken med vievann.
De troende sang «Fast skal min dåpspakt evig stå og Kirken vil jeg ære».
Kirkens vigsel
Det kom flere tydelige ritualer i løpet av messen, noe biskopen også understreket og forklarte i sin preken. Etter at allehelgenslitaniet ble sunget, var det tid for å salve kirkeveggene med hellig krisma.
«Måtte Herren med sin kraft hellige disse altrene og dette kirkehuset som vi, hans tjenere, salver, for at de kan fremstå som synlige tegn på Kristi og Kirkens mysterium.»
Menighetens sogneprest og kapellan fulgte etter biskopen og tegnet kors med hellig krisma på kirkens vegger og alter.
Locus iste a Deo factus est, Inaestimabile sacramentum , irreprehensibilis est.
Etter salvingen ble kirken incensert: en ildskål ble plassert på altrene for å brenne røkelse. I det biskopen la røkelsen i skålen uttalte han disse ordene:
« La vår bønn gjelde som røkoffer for deg, Herre; som dette hus blir fylt av vellukt, la slik Kristi vellukt velle frem fra din Kirke.»
Den siste riten under vigslingen var illuminasjon. Alteret ble igjen dekket med duker og pyntes med blomster. Lysestakene ble satt frem. Alt skulle på plass igjen.
I mens gjentok menigheten etter koret:
« Stå opp, bli lys, for ditt lys kommer, halleluja, og Herrens herlighet går opp over deg. Halleluja.»
St. Paul menighet
- Norges nest eldste katolske menighet, etablert i 1870. Byggingen av St. Paul kirke ble påbegynt i 1865. Høytidelig etabler på festdagen for apostelen Paulus i 1876, aldri vigslet.
- Første sogneprest var Johan Daniel Stub, utnevnt i 1870. Han opprettet St. Paul skole.
Biskop Fallize grunnla Kongregasjonen av Den hellige Franciskus Xavier i 1901. De drev både sykehus og skole. - I 1953 ble Marias Minde kjøpt for å være et søster- og rekonvalesenthjem med en rommelig kirke, Vår Frue. Kirken ble innviet i 1959.
- Idag holder augustinerkorherrer, søstre av det hellige kors (Nha Trang) og Missionaries of Charity til i menigheten. I høsten ankommer også Franskiskanerne.
- Menigheten omfatter nesten hele Vestland fylke, samt det som var kommunen Hornindal i Møre og Romsdal fylke.
Stor fest
Etter vigslingen fortsatte messen. Den ble avsluttet med prosesjon ut av kirken og bilder foran St. Paul skole. Så var det tid for folkefest.
De troende gikk ned til gymsalen, der underholdningen fant sted. Erik Andvik var konferansier og stod klar for å lede alle gjennom dagen. På programmet var takketaler, tamilsk dans, polsk folkesang, filippinsk kor, vietnamesisk og eritreisk sang. Kantor Amund Dahlen med band sto for det delvis humoristiske og delvis alvorlige innslaget.
For Andvik, som snart ordineres til diakon, ble jubileum i St. Paul kirke et helt spesielt øyeblikk.
– For meg var det utrolig stort å feire vår kirkes 150-årsjubileum. Jeg er svært takknemlig for alt menigheten har betydd for meg siden jeg ble katolikk i 2007, og jeg følte en stolthet over å høre til et slikt fellesskap, hvor så mange mennesker, kulturer og språkgrupper er forenet i troen.
Han ble grepet av hvor privilegert han er som skal få lov til å tjene som diakon i landet største katolske menighet.
Det var jo veldig flott. Jeg har aldri opplevd en kirkeinnvielse før. Det var veldig spesielt!
Da biskopen skulle ta ordet og be for maten sammen med menigheten, etter at den tamilske dansen ble fremført, sa han med sitt alvorlige blikk:
– Jeg skal fortelle dere en hemmelighet. Egentlig skulle jeg danse den tamilske dansen.
Han fikk både høylydt latter fra salen og en tydelig oppfordring til å likevel prøve seg på fremføringen, men begynte heller på «Gledens Herre».
Både biskopen i Den norske kirke og varaørdfører fra byrådet i Bergen var til stede under feiringen. De katolske skolene i byen var også godt representert. Kari-Anne Folkedal, avdelingsleder for mellomtrinn og rektors stedfortreder på St. Paul grunnskole, var en av mange som ble overrasket over at kirken ikke har vært vigslet tidligere.
– Det var fantastisk å overvære dette. Jeg ble så beæret over å få plass, sa hun takknemlig.
Folkedal var bevisst på at hun representerte mange, og flere av skolens elever var til stede under messen og feiringen.
– Det var jo veldig flott. Jeg har aldri opplevd en kirkeinnvielse før. Det var veldig spesielt, sa hun på vei ut av festen.
Sognepresten, dom Alois rettet seg i sin tale særlig til alle de som har stått på og forberedt feiringen, men også alle frivillige og ansatte, som gjennom årene har vært aktive i St. Paul menighet.
– Når vi feirer liturgien så er det noe som gir kraft gjennom feiringen, understrek han i sin takketale.
