Hopp til hovedinnhold

«Saligprisningene er lys som Herren tenner i historiens halvmørke», sa pave Leo søndag 1. februar.

Publisert 2. februar 2026 | Oppdatert 2. februar 2026

Evangelieteksten var:

[…] «Salige er de som er fattige i ånden,
for himmelriket er deres.
Salige er de som sørger,
for de skal trøstes.
Salige er de ydmyke,
for de skal arve jorden. […]
(Matt 5,1–12 fra Bibel 2024)

Her følger alt pave Leo XIV sa før angelusbønnen:

Kjære brødre og søstre, god søndag!

Dagens liturgi byr på et praktfullt utdrag av det glade budskap, som Jesus forkynner for hele menneskeheten: evangeliet om saligprisningene (Matt 5,1–12). Saligprisningene er lys som Herren tenner i historiens halvmørke. Dermed åpenbarer han frelsesplanen, som Faderen virkeliggjør gjennom Sønnen, med Den hellige ånds kraft.

 

Bilde
Pave Leo XIV leder angelusbønn fra vinduet i Det apostoliske palass

 

«Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen»

Oppe i fjellet gir Kristus disiplene den nye loven, den som er skrevet i hjertene og ikke lenger på stein: en lov som fornyer vårt liv og gjør det godt, også når det i verdens øyne kan synes mislykket og elendig. Bare Gud kan virkelig saligprise de fattige og dem som sørger (jf. versene 3 og 4), for han er det høyeste gode som gir seg selv til alle med uendelig kjærlighet. Bare Gud kan mette dem som søker fred og rettferdighet (jf. vers 6 og 9), for han er verdens rettferdige dommer, opphav til den evige fred. Bare i Gud finner de ydmyke, de barmhjertige og de rene av hjertet, glede (vers 5, 7 og 8), for han er oppfyllelsen av deres forventninger. I forfølgelse er Gud kilden til befrielse; i løgnen er han sannhetens anker. Derfor forkynner Jesus: «Gled og fryd dere!» (vers 12).

 

Bare Gud kan virkelig saligprise de fattige og dem som sørger, for han er det høyeste gode som gir seg selv til alle med uendelig kjærlighet. 

Pave Leo XIV

 

Kristus er selv den fattige og ydmyke

Disse saligprisningene fremstår som paradoksale bare for dem som ikke tror at Gud er slik Kristus åpenbarer. De som forventer at de mektige alltid skal herske på jorden, blir overrasket over Herrens ord. De som er vant til å tenke at lykken tilhører de rike, kan tro at Jesus er en drømmer. Men illusjonen ligger nettopp i mangelen på tro på Kristus: Han er den fattige som deler sitt liv med alle, den ydmyke som holder ut i lidelse, fredsskaperen som blir forfulgt til døden på korset.

 

Realitet og illusjon

På denne måten kaster Jesus lys over meningen med historien: ikke den historien som skrives av seierherrene, men den som Gud realiserer ved å frelse de undertrykte. Sønnen ser på verden med Faderens kjærlighets realisme. På den annen side har vi, som pave Frans sa, «illusjonens eksperter. Vi må ikke følge dem, for de kan ikke gi oss håp» (jf. angelus, 17. februar 2019). Gud derimot gir dette håpet først og fremst til dem som verden avskriver som håpløse.

 

Sønnen ser på verden med Faderens kjærlighets realisme. På den annen side har vi, som pave Frans sa, «illusjonens eksperter».

Pave Leo XIV

 

Fra bitterhet til glede

Kjære brødre og søstre, saligprisningene blir for oss et mål på lykke, og de får oss til å spørre om vi ser på lykken som en erobring man kan kjøpe, eller som en gave man deler; om vi knytter den til ting som forbrukes, eller til relasjoner som følger oss. Det er faktisk «for Kristi skyld» (jf. vers 11) og takket være ham at prøvelsenes bitterhet forvandles til de frelstes glede. Jesus taler ikke om en fjern trøst, men om en vedvarende nåde som alltid bærer oss, særlig i lidelsens stund.

 

Bønn

Saligprisningene løfter opp de lave og sprer dem som bar hovmodstanker i hjertet (jf. Luk 1,51–52). Derfor ber vi om forbønn fra den salige jomfru Maria, Herrens tjenestekvinne, som alle slekter priser salig.

 

Angelus med engelske kommentarer

 

Les mer