Hopp til hovedinnhold

Pave Leo XIV og Venezuelas biskoper reagerer med bønn og oppfordringer til fred, rettferdighet og samhold etter at amerikanske styrker natt til 3. januar gjennomførte en militæroperasjon i hovedstaden Caracas og arresterte Venezuelas president Nicolás Maduro.

Publisert 5. januar 2026 | Oppdatert 5. januar 2026

Operasjonen, kalt Absolute Resolve av Trump-administrasjonen, ble innledet sent 2. januar. Flere militærfly tok av fra amerikanske sjø- og landbaser nær Venezuela. To militæranlegg, samt en havn og en flyplass, ble rammet før amerikanske styrker brøt gjennom luftforsvaret og nådde presidentens residens rundt klokken 02.00. President Maduro og førstedame Cilia Flores ble pågrepet og fraktet til USA.

Kirken i landet reagerte raskt med konkrete tiltak, melder den katolske nettavisen Crux. I bispedømmet Barcelona i Venezuela ble kirkene stengt, messer feiret for små grupper og strømmet digitalt, slik man gjorde under koronapandemien. Søndagsmesser ble kun feiret på formiddagen, og folk ble bedt om å holde seg hjemme etter middagstid. Lignende tiltak ble ifølge en lokal prest innført i flere bispedømmer 3. januar.

 

Bilde
Kvinne kledd i et venezuelansk flagg ber i en kirke

 

Bekymring og håp

På grasrotnivå beskriver katolske stemmer i Venezuela en blanding av bekymring og håp, melder Crux videre. Bekymringen gjelder særlig faren for at situasjonen kan utnyttes av politikere som vil ta makten, samtidig som mange opplever at enhver endring gir nytt håp etter år med forfølgelse og vilkårlige arrestasjoner.

 

Fakta: Kirken i Venezuela

  • 80 prosent av befolkningen er kristne og 72 prosent katolikker (ifølge tall fra 2024), ned fra 96 prosent katolikker i 2009.
  • Kirken kom til landet med spanske misjonærer på 1500-tallet. Vår Frue av Coromoto viste seg i 1652, og ble i 1942 utropt til Venezuelas skytshelgen.
  • Venezuelas forente sosialistparti har hatt makten siden 2007, først under president Hugo Chávez og så (siden 2013) under president Nicolás Maduro.
  • Venezuelas to første helgener fra det 19. og det 20. århundre ble kanonisert av pave Leo XIV, 19. oktober 2025.
  • Rett før Maduro-arrestasjonen meldte katolske medier at Kirken i Venezuela kunne bli utsatt for mer forfølgelse i 2026, på linje med Kirken i Nicaragua.
  • Den venezuelanske bispekonferansens president, erkebiskop Jesús González de Zárate, har sagt at biskopene ber og arbeider for at Kirken ikke skal komme i en slik situasjon.
  • Kardinal Baltazar Porras, erkebiskop emeritus av Caracas, har uttalt seg kritisk til Maduro-regimet og fikk i desember sitt venezuelanske pass konfiskert og ugyldiggjort.

 

Les mer

 

 

Den venezuelanske bispekonferansen (CEV), ledet av erkebiskop Jesús González de Zárate, kom lørdag med en kort uttalelse om situasjonen i landet på Instagram: «La oss be Gud om å gi alle venezuelanere ro, visdom og styrke. Vi stiller oss solidariske med dem som ble såret og med familiene til dem som døde. La oss holde ut i bønn for vårt folks enhet.»

 

Bilde
Mennesker i en leilighetsbygning som er skadet etter et militært angrep

 

Oppfordrer til bønn

Også Vatikanet har uttalt seg. Etter angelusbønnen søndag 4. januar uttrykte pave Leo XIV bekymring for situasjonen og understreket at «det venezuelanske folkets beste må gå foran alle andre hensyn». Han oppfordret videre til å overvinne vold, verne landets suverenitet, respektere rettsstatens prinsipper og ivareta alles menneskelige og sivile rettigheter – med særlig oppmerksomhet på de fattigste som lider.

 

Bilde
Pave Leo XIV leder angelusbønn fra vinduet i Det apostoliske palass

 

Paven oppfordret hele Kirken til å be for Venezuela og betrodde landet til forbønn fra Vår Frue av Coromoto og Venezuelas to nylige helgener: Den hellige José Gregorio Hernández Cisneros og Den hellige Maria Carmen Rendiles Martínez.

 

Les mer