Et konsistorium – fra latin consistere, «å stå sammen» – er et møte i kardinalkollegiet. Det kan være ordinært, med kardinaler bosatt i Roma, eller ekstraordinært. Ved ekstraordinære konsistorier inviteres alle kardinaler verden over som har anledning til å delta.
Rundt 170 kardinaler deltar i dette konsistoriet med pave Leo XIV, som strekker seg over to dager og inkluderer messe i Peterskirken i dag, 8. januar. I sin åpningstale sa paven at han vil lytte til og bli kjent med kardinalene, slik at de kan samarbeide om å tjene Kirken. Han pekte på pave Benedikt XVIs ord om at Kirken vokser ved «tiltrekning»:
– Jeg oppfordrer oss til å være oppmerksomme på det pave Benedikt betegnet som «kraften» som driver denne tiltrekningsbevegelsen. Denne kraften er charis [nåde], den er agape, den er Guds kjærlighet som ble inkarnert i Jesus Kristus og som, i Den hellige ånd, er gitt til Kirken og helliggjør alle dens handlinger.
En gammel institusjon
Kirkerettsekspert mgr. Torbjørn Olsen forteller at konsistorier opprinnelig var en institusjon hos de romerske keisere i førkristen tid. Det var en samling av rettslærde som «stod» rundt keiseren og ga ham råd i visse sammenhenger.
– Institusjonen ble overtatt i Kirken og kom etter hvert til å bestå av kardinaler i Roma med juridisk eller teologisk kompetanse som gav paven råd i en rekke retts- og forvaltningsspørsmål, men også i andre spørsmål. Dette var i sin tid derfor et veldig viktig organ, sier han.
Monsignoren påpeker at mange av konsistoriets oppgaver i løpet av senmiddelalderen og den etterfølgende tid ble overtatt av andre organer, og det fortsatte mer som et høytidelig og formelt organ.
– For eksempel ble lenge alle bispeutnevnelser behandlet i konsistorium, til tross for at saken for lengst i realiteten var avgjort.
Konsistorier i kirkeretten
Det var først i 1983 at Kirkens lovbok (kirkeretten) fikk regler om konsistorier. Forskjellen på ordinære og ekstraordinære fremgår av kan. 353, der de aktuelle bestemmelser lyder:
Kan. 353 – § 1. Kardinalene er hovedsakelig til hjelp for Kirkens øverste hyrde ved kollegial virksomhet under konsistorier der de samles på befaling av Den romerske pave og idet han presiderer; det finner sted ordinære og ekstraordinære konsistorier.
§ 2. Til ordinært konsistorium kalles alle kardinaler eller i det minste de som befinner seg i Rom, sammen for konsultasjon om visse alvorlige, men likevel vanlig inntreffende anliggender, eller for å gjennomføre visse fremfor alt høytidelige handlinger.
§ 3. Til ekstraordinært konsistorium som avholdes når Kirkens særskilte behov eller det å ta under behandling enda alvorligere anliggender tilsier det, kalles alle kardinaler sammen.
§ 4. Alene ordinært konsistorium der det feires noen høytideligheter, kan være offentlig, nemlig ved at utenom kardinalene prelater, sendemenn fra borgerlige konstellasjoner eller andre invitert dit gis adgang.
Synodalitet og misjon
Siden det ble kjent at paven ville samle kardinalene i januar, har flere medier meldt at liturgi og synodalitet skulle være to av sakene på konsistoriets dagsorden. Nå viser det seg at dette var to av fire temaer, i tillegg til misjon og Den romerske kurie, som kardinalene kunne velge mellom.
Foruten å ha synodalitet som et tema, utføres dette konsistoriet for første gang i henhold til metodikken fra synoden om synodalitet (2023–2024): Etter åpningen i Vatikanets synodesal gikk kardinalene til Paul VI-salen for å diskutere i ulike arbeidsgrupper ved runde bord. Hver gruppe har en sekretær som presenterer det som blir diskutert for paven.
– Synodalitet er den veien Gud forventer av Kirken i det tredje årtusen, understreket pave Leo på konsistoriets første dag.
Da det bare var tid til å diskutere to av fire temaer, valgte kardinalene synodalitet og misjon (sett i lys av pave Frans’ apostoliske formaning Evangelii gaudium – «Evangeliets glede» – fra 2013). Mgr. Olsen mener det kan være spennende å se hva som kommer frem, spesielt om temaet synodalitet.
– Begeistringen over den synodale prosess som pave Frans igangsatte, har i høy grad vært variabel. Vil pave Leo føre denne videre med full styrke? Eller vil han forsøke å lande den på en måte som ligger nærmere opp til tradisjonell kirkeledelse, men kanskje med bredere og mer systematiske konsultasjoner før avgjørelser fattes?
Konsistoriets funksjon
Ifølge mgr. Torbjørn Olsen fortsatte konsistoriet etter Det annet vatikankonsil som en blanding av et organ for høytidelig «saksbehandling», og et forum der paven kan få råd fra en større gruppe enn vanlig – nemlig mange eller samtlige kardinaler.
Kreering (utnevnelse) av nye kardinaler finner ofte sted under et ordinært og offentlig konsistorium. Pave Frans holdt ti slike mellom 2014 og 2024, men kun ett ekstraordinært konsistorium: 20. februar 2014, i forkant av familiesynoden i 2015.
– Noen ganger er nok det at en sak tas opp i konsistorium, viktigere som uttrykk for at saken er alvorlig, enn de råd som måtte komme fra en så stor forsamling. All erfaring viser at «råd» fra store forsamlinger sjelden er de råd som har mest vekt, sier mgr. Olsen.
I 2013 opprettet pave Frans et «kardinalråd» bestående av opptil ni kardinaler, også kalt C9 (tidvis også C8, C7 eller C6), som møttes flere ganger i året. Det gjenstår å se om pave Leo vil etablere noe tilsvarende.
– Konsistoriet er et gammelt, men neppe veldig effektivt organ for å avklare og gjennomføre ting. I så henseende var nok «kardinalrådet» ment som et mer moderne, effektivt og hensiktsmessig organ, tilsvarende våre komiteer og kommisjoner. Rådet mangler dog historiens tyngde, på godt og vondt.
Les mer
