Forfatter Hugo Flaten har fra før tre bøker om Roma på samvittigheten: «Roma – Fontenenes by», «Roma – Keisernes by», «Roma – Piazzaenes by». Torsdag 22. januar lanseres den fjerde: «Roma – Kirkenes by».
– Jeg ønsket å skrive en bok om Romas kirker som ikke bare betrakter dem som kunsthistoriske objekter eller turistmål. Jeg ville fortelle kirkenes historier, men også historiene til personer som er knyttet til dem på en måte som viser at de er levende rom for tro, tvil, bønn og kontemplasjon, sier legen som etter et langt yrkesliv har viet seg til å utforske Romas historie, kunst og kultur. Lidenskapen for Den evige stad har gjort forfatter ut av ham.
– Det finnes rundt 900 kirker i Roma. Du har neppe vært i alle ... . Hvordan har du valgt ut de kirkene som boken presenterer?
– Det stemmer – det finnes rundt 900 kirker i Roma, og ingen bok kan romme alle. Jeg har skrevet om 118 av dem. Utvalget er gjort ut fra flere kriterier: historisk betydning, kunstnerisk egenart, teologisk innhold og ikke minst kirkens evne til å tale til mennesker også i dag. Dette er min personlige «bukett» av gudshus, sier Flaten og forklarer at noen av dem er naturlige hovedkirker, andre er mindre kjente, men sterke i uttrykk og atmosfære.
Han har valgt kirker som sammen forteller Kirkens historie i Roma – fra de første kristne til vår egen tid.
Boken kommer ut på katolske St. Olav forlag, og forlagssjefen sparer ikke på begeistringen:
– Vi er ordentlig stolte over endelig å kunne tilby en bok om Romas kirker! Vi har lenge ønsket oss dette på listen vår, men ikke funnet noen det var verdt å oversette. Heldigvis dukket Hugo plutselig opp med et nesten ferdig manus, og resultatet er det jeg vil mener er verdens – ja, faktisk – aller flotteste og mest solide bok om kirkene i Den evige stad, sier Kristine Dingstad i St. Olav forlag.
Forfatterbiografi
- Hugo Edin Flaten (f. 1950) er norsk lege og forfatter.
- Han har arbeidet som lege gjennom et langt yrkesliv før han i senere år har konsentrert seg om forfatterskap.
- Flaten har over tid opparbeidet seg inngående kjennskap til Roma gjennom gjentatte opphold i byen.
- Forfatterskapet hans er tematisk konsentrert om Roma.
- Han skriver om byens historie, arkitektur og kirkeliv.
- Flaten har også virket som guide og foredragsholder på reiser til Roma.
- Formidlingen hans bygger på historiske kilder og egne observasjoner.
- Han er kjent for å strukturere stoffet tematisk, med vekt på byrom og institusjoner.
- Bøkene hans er: «Roma – Fontenenes by», «Roma – Keisernes by», «Roma – Piazzaenes by» og «Roma – Kirkenes by».
Den åndelige ryggrad
Flaten kjenner Roma godt gjennom utallige besøk over mange år. Han har reflektert mye over byen og dens kirker – og spurt seg selv: Hva ville Den evige stad vært uten dem?
Hans svar:
– Uten kirkene ville Roma mistet sin sjel. De er ikke bare innslag i bybildet, de former selve byens identitet. Kirkene gir Roma dybde og kontinuitet – de binder sammen tro, historie, kunst og hverdagsliv. Den evige stad ville rett og slett ikke vært «evig» på samme måte uten kirkene; de er byens hukommelse og dens åndelige ryggrad, mener den kvadruple Roma-forfatter.
Flaten har besøkt hundrevis av byens 900 kirker. Da er det ikke lett å velge sin favoritt.
– Hver kirke taler på sin måte, så å velge er ikke lett. Men, jeg tenker at det nok må være Pantheon, eller Santa Maria ad Martyres, som den jo egentlig heter, sier han.
Det er spesielt kirkens lange historie som fascinerer ham.
– Den ble bygget for snart 2000 år siden som et romersk tempel, har vært i bruk helt siden da – og fra 609 som kristen kirke.
– Hvis du skal trekke frem en «glemt skatt» blant Romas mange kirker, hvilken er det?
– Roma er full av kirker som overses, fordi de ikke står langs de store turistløypene. Sylvesterkapellet ved kirken Santi Quattro Coronati er et slikt sted. Den er en glemt skatt, der du kan oppleve å være nesten alene, sier Flaten og forteller om en fantastisk serie av fresker fra 1200-tallet.
– De forteller historien om at keiser Konstantin den store som ble helbredet av spedalskhet av pave Sylvester. Som takk donerte han, ved det såkalte Konstatins gavebrev, alle sine keiserlige eiendeler og eiendommer til paven til evig eie. Dette brevet dannet faktisk gjennom store deler av middelalderen det lovmessige grunnlaget for pavens verdslige makt, før det på 1400-tallet ble avslørt som et falsum, forklarer Flaten.
Den «norske» kirken i Roma er den praktfulle barokkirken San Carlo al Corso med det ikoniske Olavsalteret, Norges nasjonalmonument i Italia.
– San Carlo al Corso har en helt spesiell betydning for norske katolikker. Olavsalteret knytter Roma og Norge sammen på en sterk og konkret måte. Der møter norsk kirkehistorie verdens kirkelige sentrum. For meg representerer dette alteret både tilhørighet og kontinuitet – en påminnelse om at den kristne historien også er vår historie, sier Flaten, som ofte er å se under de årlige Olavsfestdagene i Roma.
Da feirer Kirken Hellig Olav med egen festmesse ved helgenkongens alter.
Jeg håper den [boken] kan hjelpe leseren til å gå litt saktere inn i kirkene – til å se mer enn det umiddelbart synlige!
En personlig prosess
Flaten har skrevet tre Roma-bøker før «Roma – Kirkenes by». Han er dermed en erfaren by-kronikør, som både kjenner sitt tema og sitt publikum godt:
– Boken er skrevet både for troende og for nysgjerrige lesere uten sterk kirkelig tilknytning. Den kan brukes som ledsager på reise, men også som lesning hjemme. Jeg håper den kan hjelpe leseren til å gå litt saktere inn i kirkene – til å se mer enn det umiddelbart synlige, og til å forstå hvorfor disse rommene fortsatt betyr noe for så mange mennesker, forklarer Flaten.
– Du har tidligere skrevet flere bøker om Roma – blant annet om piazzaene, fontenene og keisertidens Roma. Hvordan har det å skrive om Roma-kirkene vært annerledes enn de foregående bøkene?
– Å skrive om kirkene har vært langt mer personlig. Når man skriver om piazzaer, fontener og keisertidens Roma, står man lettere utenfor som betrakter. Kirkene inviterer til deltagelse. De forutsetter stillhet, respekt og et åpent blikk. Denne boken er mindre distansert enn mine tidligere Roma-bøker, og mer preget av refleksjon og ettertanke, sier Flaten.
– Kan du dele en spesiell opplevelse eller et møte i en av Romas kirker som har gjort spesielt sterkt inntrykk på deg – og som kanskje har formet måten du skriver om dem på?
– Jeg har opplevd mange sterke øyeblikk i Romas kirker, ofte i det stille og uventede: et menneske i bønn, et lys som tennes, en messe på et språk jeg ikke helt forstår, men likevel gjenkjenner, sier Flaten og forklarer at slike øyeblikk har lært ham at kirkene ikke først og fremst er fortid, men nåtid:
– Det har jeg særlig erfart gjennom nære og sterke kveldsmesser i regi av Egidio-fellesskapet i Santa Maria in Trastevere, sier St. Olav forlags Roma-forfatter.
Flaten er ikke katolikk, men medlem av Den norske kirke. Han har bakgrunn i norsk frikirkelighet.
– Jeg har lenge vært opptatt av økumenikk og kristen enhet, forankret i den felles trosbekjennelsen, sier han.
Arbeidet med hans foreløpig siste Roma-bok har snarere styrket enn svekket hans opplevelse av fellesskap på tvers av konfesjonelle grenser.
– Det er blitt enda tydeligere for meg at det er langt mer som forener oss som kristne enn det som skiller oss, sier han.
Se Arnt Stefansens reportasje om Hugo Flaten
