Livet i en katolsk landsby

– Har du lyst til å bo ti måneder i Italia for å delta i et katolsk program for familier?

Slik ble Sondre Bleken Ødegaard introdusert for ideen om et sabbatsår fra jobb og hverdagsliv i Norge av kona Astrid. Sammen med datteren på ett år, og seks andre familier har de bodd i Loppiano, en liten landsby i Toscana. Den ble i sin tid grunnlagt av Focolare-bevegelsen. Her har de vært for å la Kristus forme familielivet ytterligere gjennom undervisning og veiledning av personer med erfaring og profesjonell kompetanse innenfor blant annet teologi, samliv og psykologi – og ikke minst gjennom fellesskapet med de andre familiene.

Bilde

– Først og fremst vokste det fram en dyp tillit oss imellom, sier Astrid.

Familiene kom fra ulike kulturer, med forskjellige vaner og meninger. De kunne likevel dele sårbare erfaringer og ble møtt med respekt.

– Selv da vi var uenige, opplevde vi alltid å bli lyttet til, forteller hun.

I hverdagen støttet familiene hverandre. Da de ble syke flere ganger den vinteren, dukket Grace fra Costa Rica stadig opp med varm kyllingsuppe. En gang blåste klesvasken ned, naboen samlet alt tøyet, brettet klærne pent og leverte dem på døra. Hun viste dem også hvordan de kunne feste klesstativet bedre.

– Datteren vår, Veronica, fikk mye oppmerksomhet og kjærlighet fra alle rundt oss. Det setter dype spor. Vi fikk virkelig erfare hva det vil si å høre til i et levende kristent fellesskap – noe vi unner alle familier å få oppleve, forteller Astrid.

Den hellige familie

Focolare har en tydelig mariansk spiritualitet og ser Maria som et forbilde for alle kristne. 
– Maria viser oss veien til Jesus. Som henne, er vi kalt til å la Jesus få vokse i oss. Hennes liv viser hvordan vi kan følge Jesus i det konkrete hverdagslivet, sier Astrid.
– Og for å lære å leve som en kristen familie, kan vi se til Den hellige familie, tilføyer Sondre.

– Maria og Josef levde et helt vanlig familieliv, men med Jesus bokstavelig talt midt iblant seg. Det er noe vi også kan strebe etter i vår egen hverdag.

Da Astrid og Sondre ble foreldre for første gang, forteller Astrid at det nye livet som mor også kunne oppleves som skremmende. Maria minner henne om at morskapet først og fremst handler om en kjærlighet som har tillit, som tror og som håper.

– Barn er født frie, de kan velge en annen vei enn oss, til og med en vi misliker og gjør oss bekymret. Maria lærer meg å være mor uansett hva.

Bilde

Guds Ord i hverdagen

Troen fulgte Astrid tett som barn, men ble svakere i tenårene. Da hun var 14, handlet den mest om søndagsmesse og regler. Et besøk i Focolare-fellesskapet i Oslo ble et vendepunkt.

– Jeg skjønte at Guds Ord kan leves konkret, midt i hverdagen. Det forandret alt, sier hun.

– Jeg forsøkte å være imøtekommende mot dem jeg ikke likte så godt på skolen, og jeg kunne hjelpe andre i stedet for å bare tenke på mine egne karakterer. Det var ikke mer komplisert enn det.

Etter videregående gikk hun et år på Focolares folkehøyskole i Loppiano. Rett før hun dro, hadde hun en periode med mye krangling med moren sin. Et bibelvers overbeviste henne om at hun måtte be om tilgivelse.
– Det var kjempetøft, men etterpå kom en fred jeg hadde lett lenge etter, sier hun.

Slike hverdagslige erfaringer gjorde Bibelen levende for henne.

Bilde

Fra skepsis til felleskap

For Sondre var Focolare noe nytt – og litt skremmende. Han hadde vært ateist i flere år, men etter en sterk gudsopplevelse vendte han tilbake til troen og ble gradvis trukket mot Den katolske kirke. Han møtte Astrid i 2021, rett før han ble tatt opp i Kirkens fulle fellesskap. Hun introduserte ham for Focolare-bevegelsen.
– Jeg ønsket at han også skulle få oppleve det som har formet livet mitt så mye, sier Astrid.

For Sondre var vektlegging av fellesskap ganske ubehagelig i starten.

– Jeg var veldig individualistisk og likte ikke tanken på så nære fellesskap, forteller han.

– Jeg var nok ganske redd for å åpne meg for andre.

Han ville helst være kristen alene forteller han med en god dose selvironi.

– Men i dag tenker jeg motsatt. For meg har det vært veldig sunt å bli kjent med Focolare, nesten en type vaksine mot den behagelige, men ikke fullt så fruktbare individualismen.

Bilde

Fra ord til liv

En praksis i Focolare er «Fra ord til liv»: Små grupper samles hver måned for å dele erfaringer med et felles bibelvers.

– Vi hjelper hverandre til å møte Gud på en kreativ og levende måte i hverdagen, forteller Sondre.

– Da kan vi se Guds nærvær i livet på måter vi ikke ville oppdaget alene. Å leve et liv gjennomsyret av Guds ord er kanskje den vanskeligste oppgaven av alle. Da er det godt å kunne lytte til andres erfaringer og å dele egne.

Tilbake i Norge

Etter året i Italia ser Sondre nye muligheter i menighetslivet hjemme.
– Det flerkulturelle fellesskapet i Loppiano ble til stor berikelse. Av søramerikanerne lærte jeg å hilse hjertelig på folk, noe som var nytt for en typisk nordmann som meg. Evangeliet handler jo også om å møte sin neste med varme, sier han.

– Her i Norge har vi så mange kulturer i menighetene våre. Nå ønsker jeg å åpne meg mer for andre, ikke la meg stoppe av språkbarrierer eller kulturelle misforståelser. Det er fantastisk å kunne vitne for verden om at Kirken er mange kulturer i en og samme kropp.

Bilde

Avstanden til Norge har hjulpet Astrid og Sondre til å tenke gjennom hva slags familie de ønsker å være.

– Det er lett å bli styrt av jobb, skjerm, tidspress og forventninger. Nå spør vi oss oftere om hva som faktisk er nødvendig og viktigst i livet vårt. Gud taler i det stille, og dette året lærte oss å lytte – både til Ham og til hverandre.

– Alle temaene vi fikk undervisning i ga oss anledning til å snakke om viktige aspekter ved famililivet. Kirkens lære om ekteskapet og familien ble grundig presentert og vi ble grepet av hennes visdom. For oss har det vært en enorm gave å få tid til å fordype oss i, og diskutere temaer som samliv og oppdragelse, og å komme fram til en slags enighet.

Nå håper de å kunne gi gavene de ble velsignet med gjennom året i Loppiano videre, både i hverdagen og i menigheten sin.