Pave Leo XIVs budskap til den 60. verdensdagen for kommunikasjon (17. mai 2026) ble publisert lørdag 24. januar, festdagen for Frans av Sales, skytshelgen for journalister.
Temaet er Bevare menneskelige stemmer og ansikter, og paven begynner med å fremheve ordene ansikt – på gresk prósōpon, som etymologisk betyr det som står foran blikket, stedet for tilstedeværelse og relasjon – og person, fra det latinske per-sonare, som innbefatter lyden av en persons umiskjennelige stemme.
Ansiktet og stemmen er hellige. De er gitt oss av Gud, som skapte oss i sitt bilde og likhet og kalte oss til liv med det ordet han selv rettet til oss; et ord som først vant gjenklang gjennom århundrene i profetenes stemmer og deretter ble kjød i tidens fylde. Vi har også kunnet høre og se dette ordet – denne kommunikasjonen som Gud gir om seg selv – direkte (jf. 1 Joh 1,1-3), fordi det har gjort seg kjent i stemmen og ansiktet til Jesus, Guds Sønn.
KI invaderer menneskelige relasjoner
Fra skapelsens begynnelse ønsket Gud mennesker som samtalepartnere og preget deres ansikter med et speilbilde av guddommelig kjærlighet, slik at de kunne leve sine menneskelige liv fullt ut gjennom kjærlighet, skriver paven. Å beskytte menneskers ansikter og stemmer betyr derfor å beskytte dette seglet, dette uutslettelige speilet av Guds kjærlighet.
Han understreker at hvis vi ikke klarer å bevare hver persons uerstattelige og uforlignelige kall, som, som han skriver, kommer til syne i livet og manifesterer seg nettopp i kommunikasjonen med andre, er det en risiko for at digital teknologi vil endre noen av de grunnleggende pilarene i den menneskelige sivilisasjonen radikalt.
Beskytte oss selv
Ved å simulere menneskelige stemmer og ansikter, visdom og kunnskap, bevissthet og ansvar, empati og vennskap, forstyrrer systemer kjent som kunstig intelligens ikke bare informasjonssystemer, men invaderer også det dypeste nivået av kommunikasjon, nemlig forholdet mellom mennesker.
Derfor, forklarer pave Leo, er denne utfordringen antropologisk, ikke teknologisk, fordi den handler om å beskytte oss selv.
«Ansiktet og stemmen må igjen få uttrykke personen. Vi må verne om kommunikasjonens gave som menneskets dypeste sannhet, som også må være det all teknologisk innovasjon utgår fra.»
Ikke gi opp dine egne tanker
Algoritmer er designet for å maksimere engasjementet på sosiale medier og svekke menneskers evne til å lytte og tenke kritisk, understreker paven videre. Han erkjenner at KI kan være nyttig i noen tilfeller, men advarer sterkt om at det undergraver kognitive, emosjonelle og kommunikative evner.
Musikk, kunst og litteratur erstattes med merkelappen «Powered by AI», og gjør mennesker til passive forbrukere av utenkte tanker, anonyme produkter uten forfattere og uten kjærlighet.
Mennesket har alltid vært fristet til å høste fruktene av kunnskap uten å måtte gjøre en innsats i form av engasjement, forskning og personlig ansvar. Men å avstå fra den kreative prosessen og overlate våre mentale funksjoner og fantasi til maskiner, betyr å begrave de talentene vi har fått for å vokse som mennesker i forhold til Gud og andre. Det betyr å skjule ansiktene våre og dempe stemmene våre.
Falske relasjoner
Paven advarer også om at med informasjonsstrømmen blir det stadig vanskeligere å forstå om vi kommuniserer med våre medmennesker eller med «bots» eller «virtuelle influencere».
Sammen med chatbots og store språkmodeller (LLM) påvirker de til slutt den offentlige debatten og folks valg og følelsesmessige tilstand. Teknologien utnytter folks behov for relasjoner og kan på sikt skade samfunnets sosiale, kulturelle og politiske struktur.
På denne måten lar vi oss berøve muligheten til å møte den andre, som alltid er annerledes enn oss selv, og som vi kan og må lære å konfrontere. Uten aksept for forskjeller kan det verken være relasjoner eller vennskap.
Desinformasjon og urettferdighet
En annen stor utfordring ved disse nye systemene, understreker paven, er bias, en skjevhet, et forvrengt perspektiv som fører til at man mottar og kommuniserer et forvrengt bilde av virkeligheten. Våre tanker blir manipulert, noe som forsterker og fordyper eksisterende sosiale ulikheter og urettferdigheter.
Manglende kontroll av kilder, sammen med krisen i journalistikk på dette området – som innebærer kontinuerlig arbeid med å samle inn og verifisere informasjon på de stedene hvor hendelsene finner sted – kan skape enda mer grobunn for desinformasjon, noe som fører til økende mistillit, forvirring og usikkerhet.
Vår utfordring er ikke å stoppe digital innovasjon, men å veilede og styre den, understreker paven, og forklarer at dette kan gjøres gjennom ansvar, samarbeid og utdanning.
Ansvar
Først og fremst ansvar: å sikre at bedriftsstrategier tar hensyn til fellesskapets beste; åpenhet og samfunnsansvar i prinsippene og systemene som ligger til grunn for algoritmer og modeller; å utnevne nasjonale lovgivere og overnasjonale tilsynsmyndigheter for overvåking; og tilstrekkelig regulering som kan beskytte mennesker.
Innhold generert eller manipulert av KI må være tydelig merket og skilles fra innhold skapt av mennesker. Opphavsretten og suverene eierrettigheter til journalister og andre innholdsprodusenter må beskyttes. Informasjon er et offentlig gode. En konstruktiv og meningsfull offentlig tjeneste er ikke basert på uklarhet, men på åpenhet om kilder, inkludering av interessenter og høye kvalitetsstandarder.
Samarbeid og utdanning
Vi er alle kalt til å samarbeide, fortsetter paven, og oppfordrer alle interessenter – fra teknologibransjen til lovgivere, fra kreative bedrifter til akademia, fra kunstnere til journalister og lærere – til å engasjere seg i å bygge og realisere et bevisst og ansvarlig digitalt medborgerskap. Utdanning er derfor nødvendig for å øke vår personlige evne til å reflektere kritisk og vurdere kildenes pålitelighet.
Det er nettopp derfor det blir stadig mer presserende å innføre medie-, informasjons- og AI-kompetanse i utdanningssystemene på alle nivåer, slik noen sivile institusjoner allerede fremmer. Som katolikker kan og må vi bidra til å hjelpe mennesker – spesielt unge mennesker – med å tilegne seg kritisk tenkning og vokse i åndelig frihet. Denne kompetansen bør også integreres i et bredere initiativ for livslang læring som også når eldre og marginaliserte medlemmer av samfunnet, som ofte føler seg ekskludert og maktesløse i møte med de raske teknologiske endringene.
Leo XIVs appell
Pave Leo XIV avslutter med følgende appell:
Ansiktet og stemmen må igjen få lov til å uttrykke personen. Vi må verne om kommunikasjonens gave som menneskehetens dypeste sannhet, som også må være grunnlaget for all teknologisk innovasjon.
(NTB/Vatican News)
