Et jubelår er et hellig år som Kirken ordinært sett feirer hvert 25. år, og som gir de troende en anledning til fornyet omvendelse, fordypning i troen og et styrket kristent vitnesbyrd. Jubelåret 2025 begynte julaften 24. desember 2024, da pave Frans åpnet Den hellige dør i Peterskirken, og har gjennom året satt sitt preg på Kirken verden over.
Før lukkingen av Den hellige dør, 6. januar, sa pave Leo XIV at Jesus, «Den gode hyrde alltid vil holde døren til sitt hjerte åpen for å ta imot oss når vi er trette eller tynget».
Les mer
Håpets pilegrimer i en urolig verden
Temaet for jubelåret, «Håpets pilegrimer», har vært et gjennomgående kall til Kirken i en tid preget av krig, konflikt, ettervirkningene av koronapandemien og klimakrisen.
Pave Frans, som døde 21. april, pekte særlig på at Europa lider av håpløshet og en tendens til å lukke seg inne. Han oppfordret til å gjenoppdage håpet, forankret i Jesus Kristus, og til å leve det ut i møte med verden.
Jubelåret ble offisielt utropt i mai 2024 gjennom pavebullen Spes non confundit – «Håpet skuffer ikke». Bullen har gitt den teologiske og åndelige rammen for året og understreker håpets sentrale plass i det kristne livet.
Verdenskirken: Valfart og fellesskap
Et høydepunkt tidlig i jubelåret var den nordiske valfarten til Roma fra 1. til 3. februar 2025, der pilegrimer fra hele Norden – også Norge – deltok sammen med sine biskoper.
Valfarten omfattet besøk til de fire pavelige basilikaene og deres hellige dører: Peterskirken, Laterankirken, St. Paul utenfor murene og Santa Maria Maggiore, med mulighet for å oppnå avlat. Avslutningsvis holdt pave Frans en audiens med de nordiske pilegrimene i Vatikanet, som et tegn på Kirkens universelle fellesskap.
Erkebiskop Rino Fisichella, pro-prefekt i Dikasteriet for evangelisering med overordnet ansvar for jubelåret, har meldt at antallet pilegrimer som kom til Roma i jubelåret oversteg forventningene: 33 millioner mennesker fra 185 land.
«De pavelige basilikaene og andre bønnesentre, som Den hellige trapp, har registrert et oppmøte som aldri tidligere er sett. Skriftemål har økt, og jubelårsfeiringen av full tilgivelse – av avlat – har nådd alle», sa prefekten under en pressekonferanse 5. januar.
Les mer
- Vatican News: Over 33 million pilgrims came to Rome for Jubilee Year
Reportasje om jubelåret fra Rome Reports
Jubelåret i Norge: Lokale hellige steder
Også i Norge har jubelåret blitt markert gjennom et rikt kirkelig liv, med pilegrimsvandringer og feiringer knyttet til landets egne hellige steder. Blant høydepunktene var jubelårsmarkeringen på Selja i juli, Olsok-valfarten til Bønsnes, Olsok-feiringen i Oslo «i Olavs fotspor frem mot 2030», og pilegrimsvandringen fra Maridalen til St. Olav domkirke i september.
Som biskop Bernt Eidsvig understreket i sitt budskap til de troende, åpnet jubelåret veien til avlat (en nåde som innebærer ettergivelse av timelig straff for synd) ikke bare gjennom valfart til Roma, men også ved pilegrimsvandringer til norske jubelårssteder. Selja, Bønsnes, St. Olav domkirke i Oslo, St. Svithun kirke i Stavanger og St. Paul kirke i Bergen har vært mål for bønn, fellesskap og åndelig fordypning.
Les mer
Senere på året kunngjorde biskop Erik Varden at alle sognekirker i Trondheim stift og Tromsø stift også ble utnevnt til jubelkirker med tilhørende avlat, fra og med første søndag i advent til og med nyttårsaften.
En arv som lever videre
Når Den hellige dør lukkes, avsluttes jubelåret formelt. Samtidig lever dets frukter videre i Kirken. Jubelåret 2025 har minnet både Verdenskirken og Kirken i Norge om at håpet ikke er en abstrakt idé, men en levende virkelighet som kan bæres frem i tro, fellesskap og handling – også etter at jubelåret er over.
Allerede nå ser Kirken fremover mot det ekstraordinære jubelåret i 2033, til minne om Jesu lidelse, død og oppstandelse for snart 2000 år siden.
Et tilbakeblikk på jubelåret 2025
Les mer
