Det særskilte jubileumsåret for den hellige Frans, utropt av pave Leo XIV, finner sted fra 10. januar 2026 til 10. januar 2027 i anledning 800-årsjubileet for den hellige Frans av Assisis død.
I et intervju med Vatican Media sier biskop Krzysztof Nykiel, regent for Det apostoliske pønitentiariat, at vi ikke må frykte at jubileumsårets hellige tid blir «banal».
– Det apostoliske pønitentiariat har utstedt et dekret som gir fullstendig avlat i Den hellige Frans’ år i anledning 800-årsjubileet for hans død. Hva er egentlig betingelsene, og hvem er det rettet mot?
– Livet til den fattige mannen fra Assisi viser at Guds barmhjertighet virker i historien også gjennom mennesker som har åpnet sine hjerter for hans virke.
– Når vi ser på hans eksempel, ser vi at Guds nåde kan forvandle selv de største svakheter. Nettopp avlat gjør det mulig å frigjøre hjertet fra syndens byrde, siden det er Guds ettergivelse av den timelige straffen for synder som allerede er tilgitt i botens og forsoningens sakrament, slik at man kan i full frihet kan gjøre den nødvendige oppreisning.
Han foreslår ikke «flere praksiser», men enkelhet og autentisitet: en tilbakevending til personlig lesning av evangeliet, glede i små ting, en tro som leves i relasjoner, ikke bare i hendelser.
– Jubileet er derfor en anledning for de troende til å gjenoppvekke sin tro, styrke sitt forhold til Gud og til Kirkens fellesskap.
– For å oppnå fullstendig avlat i Den hellige Frans’ år må visse spesifikke betingelser angitt av Kirken være oppfylt: sakramentalt skriftemål, mottakelse av kommunion, visse bønner etter pavens intensjoner, indre løsrivelse fra synd og utførelse av visse gjerninger, som en from pilegrimsreise til fransiskanske kirker, deltakelse i jubileumsfeiringer, bønn og meditasjon i fransiskansk ånd, samt daglige handlinger av nestekjærlighet og ydmykhet som uttrykker den hellige Frans’ spiritualitet.
– Jeg vil understreke at et viktig element i dokumentet er omsorgen for syke og eldre som ikke kan forlate hjemmene sine; de kan forene seg åndelig med feiringen av Den hellige Frans’ år ved å ofre sine bønner, lidelser og daglige vanskeligheter til Gud, og ved å forplikte seg til å oppfylle de vanlige betingelsene så snart dette blir mulig.
– Den store åndelige opplevelsen av Jubelåret 2025 ligger bak oss. Nå står vi overfor et nytt særskilt øyeblikk: Den hellige Frans’ år. Hvordan kan vi unngå åndelig «tretthet» forårsaket av ekstraordinære hendelser? Hva kan vi gjøre for å unngå at denne tiden blir banal?
– Dette er et svært relevant spørsmål. Etter de intense og vakre åndelige opplevelsene i det store jubelåret kan vi faktisk bli truet av det som kan kalles en «inflasjon av hellighet», som oppstår når ekstraordinære hendelser mister sin evne til å røre hjertet. I troens liv handler det ikke om et stadig «mer», men om et «dypere». Håpets jubelår var en nådens tid; Kirken åpnet sine dører på vidt gap. Nå er det viktig å spørre oss selv: Hva har skjedd med meg siden da? Uten å stoppe opp og assimilere opplevelser, forblir selv de helligste øyeblikk på følelsenes nivå.
Året viet den hellige Frans kan være en invitasjon til å forenkle bønnen ved å fordype den, snarere enn å mangedoble den; til å leve evangeliet konkret fremfor bare å snakke om det.
– Det kan være nyttig å gå tilbake til notater, prekener og retretter fra jubelåret, identifisere og isolere én konkret frukt som har blitt værende hos meg (for eksempel større tillit, forsoning, en ny bønnepraksis), og gjøre den til et utgangspunkt snarere enn et mål i seg selv. Den hellige Frans’ skikkelse er særlig verdifull når det gjelder åndelig tretthet. Han foreslår ikke «flere praksiser», men enkelhet og autentisitet: en tilbakevending til personlig lesning av evangeliet, glede i små ting, en tro som leves i relasjoner, ikke bare i hendelser.
– Året viet den hellige Frans kan være en invitasjon til å forenkle bønnen ved å fordype den, snarere enn å mangedoble den; til å leve evangeliet konkret fremfor bare å snakke om det. Vi må ikke frykte at jubileumsårets hellige tid blir «banal». Den er ikke ment å forbløffe oss kontinuerlig, men å gi hjertet riktig orientering. Den hellige Frans’ år må ikke bli nok et kapittel rikt på spesielle åndelige opplevelser, men en stille overgang fra entusiasme til dyp modenhet, fra spektakulær feiring til etterfølgelse i dagliglivet.
Les mer
