Klokken ti kommer bilen. Det er alltid Bøe selv som kjører dem til midnattsmessen, – han sier han har ingenting imot å ta jobb julenatten, for han har familie som bor nede ved Hamar, så han kan kjøre innom og ønske dem gledelig jul, mens Mor og guttene er i kirken.
Sankt Thorfinns kapell på Hamar er bare et stort rom i Søstrenes sykehus. Men i natt stråler det av lys og blomster, og til venstre for alteret er krybben stillet opp, og alle på Hamar er sikre på at deres krybbe er den vakreste i hele Norge, om ikke i hele verden. Unge grantrær fyller hele hjørnet, så det ser ut som en riktig norsk skog, grønn mose og tyttebærlyng danner teppet som stallen står på, og i dette grønne moseteppet er der plantet hvite tulipaner og svibler og lyserøde julebegonier, hver familie i menigheten har sendt sin blomsterpotte til krybben. Stallen er bygd av hvite bjerkestammer og tekket med strå, Moder Fulgentia har brukt de stråpakningene som altervinen kommer i, for Moder Fulgentia er alltid så flink til slikt. Og i skinnet fra den store stjernen som stråler over hyttetaket ser de små figurene av Maria og Josef som kneler foran krybben, og de unge og gamle gjeterne og gjeterpikene med sauer og lam som de bærer frem til Maria, aldeles ut som de var levende.
«Han er levandes,» sier Vesle Ågot som kneler ved siden av Hans. «Åkken da er levandes?» hvisker Hans tilbake, vilt interessert. «Jesus vel – je såg at han ledde litt på den ene foten sin nettopp nå.» «Jamen såg du at oksen ristet på hodet sitt?» spør Hans, «Huff, bare han ikke blir sint og stanger Jomfru Maria.» «Å nei, det tør han nok ikke». Mor og fru Larsen skal til å tyste på ungene sine. Men i benken foran, hvor nonnene kneler, har Moder Fulgentia snudd seg, med en finger på leppen, hun smiler så øynene hennes stråler om kapp med julelysene. Og barna smiler til henne og holder opp å hviske.
Enda er snelaget så tynt så alle fotspor blir stående mørke i det, men det er god sne, et tett dryss av hårde, små snekorn.
Men etter at messen er slutt og alle de av menigheten som har lang vei hjem får te av søstrene inne på taleværelset, forteller Ågot og Hans i munnen på hverandre om alt det som de har sett, mens Monseigneur leste messen: Jomfru Maria forsøkte å bre teppet bedre over Jesusbarnet, men han sparket det av seg, hunden til gjeterne var borte og snuste, og Sankt Josef klappet den. Kanskje barna innbiller seg at de virkelig har sett figurene ved krybben røre seg, mens lys og skygger fra alterlysene flagret over dem. Og de blir oppmuntret til å fortelle mere og mere, fordi Søstrene ser ut som de hadde sånn skrekkelig god lyst til å le og spørre dem ut, men det er mot disse Søstrenes regel å snakke i tiden fra aftenbønn til etter morgenmessen. Men søster Rogata gjør så mange underlige tegn og fakter til dem, så ungen må bort og kaste seg inn til fanget henne litt, Søster Rogata er alle barnas spesielle venninde. «Det er fordi hun ikke har noe å gjøre med dem på skolen,» sier Moder tørt. Søster Rogata er operasjonssøster på øyenklinikken.
Klokken er blitt over to, før Mor og guttene går ut, hvor Bøe venter med bilen. Og, mirakels herlighet, fortauet er hvitt, hustakene er hvite, grenene på trærne er blitt trukket opp med fine hvite striper. Enda er snelaget så tynt så alle fotspor blir stående mørke i det, men det er god sne, et tett dryss av hårde, små snekorn. Det driver mot vindskjermen med fin sakte rasling da de begynner å kjøre.
Gatene på Hamar er øde og stille. Og da de kommer ut av byen ligger veien i skjæret av billyktene som et hvitt bånd gjennom skogens svart-hvite masser. Gjerder, graner, små sovende stuer farer forbi i lykteskinnet. Det er nettopp en av de gildeste tingene ved denne julenattsturen, synes guttene, å tenke på at de er oppe og kjører, mens alle andre mennesker ligger i sin søteste søvn milevidt omkring sjøen deres.
Teksten ble først publisert i St. Olav tidsskrift 4-2025.
Abonner på St. Olav – katolsk tidsskrift
Ønsker du å motta tidsskriftet gratis i posten, må du registrere deg som abonnent på én av følgende måter:
- Via dette skjemaet
- Send en SMS til nr 969 43 490 med kodeord STOLAV etterfulgt av navn og adresse
- Send e-post med navn og adresse til abonnement@katolsk.no
