Når kirken er ferdig pyntet, og den første av flere julemesser er i gang og vi synger denne vakre julesangen, «Adeste fideles», da er det høytid for meg.
Julen er likevel så mye mer enn en høytid med lys, salmesang, kirkegang, god mat og gaver. Den er først og fremst et mysterium: Gud blir menneske.
I en verden preget av uro, krig og usikkerhet kan håpet virke skjørt. Mange er det som spør seg: Hvor er Gud midt i alt dette?
Svaret ligger i krybben i Betlehem: Gud er ikke fjern. Han kommer til oss – liten og sårbar, men med en kjærlighet som forvandler alt. «Venite Adoremus»
Profeten Jesaja forkynner:
Et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste.
Dette barnet er vårt håp. Han kommer ikke med makt og våpen, men med fred og nåde. Julen minner oss om at Gud deler vår menneskelige virkelighet – vår glede og vår smerte. Han er Immanuel: Gud med oss. Det betyr at vi aldri er alene, uansett hvor mørkt det kan føles.
Men julen peker også fremover. Vi feirer ikke bare Jesu første komme, men lengter etter hans gjenkomst:
Se, jeg gjør alle ting nye.
Denne lengselen er hellig. Den gir oss mot til å leve i håpet, selv når mørket tynger. Hver gang vi feirer jul, bekjenner vi at lyset har seiret, og at det skal seire fullt og helt når Kristus kommer igjen. «Venite Adoremus»
Evangelisten og apostelen Johannes skriver:
Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.
Dette er julens kjerne: Lyset er sterkere enn mørket. Gud har valgt å komme nær, ikke som en fjern makt, men som et barn i en krybbe. Det utfordrer oss til å se håpet i det små – i kjærlighetens gjerninger, i tilgivelsen vi gir og tar imot, i omsorgen vi viser for dem som lider.
Julen er derfor en tid for å åpne hjertet. Vi kan gjerne spørre oss: Hvordan kan jeg la Kristus bli født i mitt liv? Hvordan kan jeg være et lys for andre?
Når vi tar imot Kristus i bønn, i sakramentene og i kjærlighetens handlinger, blir vi selv bærere av håpet verden trenger.
Vi lever i en tid med mange utfordringer – krig, fattigdom og ensomhet. Uansett, julen gir oss et løfte som står fast: Gud er med oss. Han kommer til oss i dag, og Han vil komme igjen for å gjøre alle ting nye. Derfor kan vi gladelig istemme, i kirken, hjemme eller der vi måtte være:
«Venite Adoremus Dominum»
(«Kom, la oss tilbe Herren.»)
p. Sigurd Markussen
Generalvikar i OKB
