Hopp til hovedinnhold

Den kjente nord-norske humoristen, journalisten og fortelleren Arthur Arntzen døde fredag 19. desember, 88 år gammel. Les mgr. Torbjørn Olsens minneord.

Publisert 22. desember 2025 | Oppdatert 22. desember 2025

Arthur Arntzen (1937–2025) døde i Tromsø 19. desember. Han var komiker, forfatter, dramaturg, skuespiller, journalist og musiker. 

 

Nådde hele Norge

Mest kjent ble han nok for skikkelsen «Oluf», en frittalende småbruker fra Tromsdalen med den karakteristiske «oluf-lua». Han fremstod som temmelig komisk. Mer presist gikk skikkelsen under navnet «Oluf Rallkattli», og han Oluf kommenterte fenomener i samtiden. Oluf fremstod først i bokform, for så å havne i radio, på fjernsyn og på teater. Arthur Arntzen ikke bare skapte figuren, men fremstilte ham også som skuespiller. Oluf var mest fremme på 1970- og 1980-tallet, og de som husker den tiden, husker også Oluf. I Nord-Norge ble dette en særdeles skattet skikkelse, men han nådde hele Norge.

 

Vanket i bispegården

Arthur Arntzen var ikke katolikk, men i sin tid en av våre gode venner som vanket en god del i bispegården i Tromsø, i likhet med andre kjente Tromsø-væringer. Vår Frue kirke og den katolske bispegården ligger så sentralt i Tromsø som det går an å ligge.

Biskop Wember, som tronet i bispegården siden 1938, ble i hvert fall fra andre verdenskrig en sentral person i byen, og denne posisjon overtok på mange måter biskop Goebel, så forskjellige som de enn var som personer. Dette var med på å posisjonere Den katolske kirke godt i samfunnet i nord, enten man tenker kultur, politikk, forvaltning eller næringsliv. Vi fikk mange «venner».

Etter godt og vel to års vakanse etter biskop Gerhard Goebels død (november 2006), kunngjorde Vatikanet 18. desember 2008 at Berislav Gregić var utnevnt til ny biskop (bispeordinasjonen fant først sted i mars 2009).

 

«Vi glær oss!»

Umiddelbart strømmet det på med gratulasjoner. Katolsk.no hadde laget en side for elektroniske gratulasjoner, og der kom det inn 123 gratulasjoner. Nr. 72 (19. desember 2008) lød:

«Mørketida er forbi! Nå har kattolikkan her nordpå grått sine modige tåra etter han Goebel. Og så kjæm du. Ikkje til å tru! Vi takker Gud, paven og alle dokker andre som har gjort dette mulig. Og velkommen til bispevielsen, p. Berislav. Vi glær oss! – Oluf»