Beata Matych har vært menighetssekretær i nesten tyve år. Hun jobber i St. Franciskus Xaverius menighet i Arendal.
– Jeg begynte i 2007 og liker denne jobben veldig godt. Jeg har kontakt med menneskene som jeg kan hjelpe og veilede. Vi er et godt team, sammen med de andre i menigheten.
Matych forteller at en menighetssekretær er som et mellomledd i menigheten.
Blant menneskene
Hun kommuniserer med de ulike gruppene og prestene, lager avtaler, koordinerer katekesen, fører regnskap og hjelper med å legge til rette for at arrangementer og aktiviteter kan finne sted. Dette er bare noen av mange arbeidsoppgaver.
– Man er litt som potet, sier hun og smiler.
Denne potet-rollen liker hun godt.
– Jeg tar det som et komplement. Man må ha en evne til å være fleksibel.
Selv om oppgavene til en menighetssekretær er mange, blir de etter hvert til gode rutiner.
– Jeg har veldig fine folk rundt meg der jeg jobber, sier Matych.
Da hun i 2007 ble ansatt i St. Franciskus Xaverius menighet, var det en stor gruppe polske troende som hadde kommet. Med egen polsk bakgrunn kunne Matych bidra og hjelpe den nasjonale gruppen, noe som fortsatt er en del av arbeidet hun gjør.
Det er fint å bli sett, alt det vi gjør.
Husket på
Menighetssekretæren er særlig glad i å møte foreldre og barn og forberede dem til å delta i katekese. Etter mange år i stillingen ser hun at de som kommer, har tillit til henne.
– De vet at det blir ordnet, sier hun.
En av kateketene påpekte en gang hvor mye Matych ville vært savnet, og at hun holder ting samlet. Det varmer en menighetssekretærs hjerte.
– Det er fint å bli sett, alt det vi gjør, sier hun og smiler.
Den yngste
Konferansen i St. Johannes menighet samlet både menighetssekretærer, koordinatorer, barne- og ungdomsarbeidere og noen prester. Programmet inneholdt en blanding av ulike innlegg og foredrag, og pauser som ble brukt til å dele refleksjoner med hverandre eller bli bedre kjent.
Anita Voetar var nok den yngste deltakeren på årets møte. 27-åringen studerer juss, har vært menighetssekretær i ett år og jobber i St. Johannes Døperens menighet i Sandefjord.
Det var ikke nødvendigvis det hun skulle bli da hun i 2024 flyttet til byen, men én ting var helt klart for henne: hun skulle fortsette å bidra i Kirken.
Man må huske å ikke overarbeide seg selv, men heller å delegere oppgaver til andre.
Voetar kommer fra Lillestrøm og har vært aktiv i St. Magnus menighet. Da hun kom til Sandefjord, tok hun imidlertid kontakt med sognepresten.
– Jeg sa: jeg har vært kateket i nesten ti år og jeg skal være her, sier hun og smiler.
Det hun ikke visste var at hun ikke bare skulle lede kateket-arbeidet, men, på grunn av behovet menigheten hadde, bli menighetssekretær.
– Jeg var ikke skremt av jobben og visste at dette ville gå fint, fordi jeg hadde gjort noe av det før. Jeg ble jo også bedre i den jobben ved å gjøre den, sier 27-åringen, som har laget et felles internett-nettverk for alle de katolske menighetssekretærene i landet.
Hun fremhever viktigheten av å engasjere mennesker til å bli frivillige.
– Man må huske å ikke overarbeide seg selv, men heller å delegere oppgaver til andre, altså ikke påta seg selv alt.
Å skille mellom jobb og fritid er ikke alltid lett når man jobber i Kirken: menighetssekretæren i Sandefjord har derfor lært seg å ikke svare på telefon om kvelden.
Konferansen i St. Johannes menighet i Oslo har betydd mye for Voetar.
– Jeg har lært veldig mye av å være her. Det er folk som er gode i jobben sin, sier hun om arrangørene og de oppmøtte.
– Hva er din favorittoppgave?
– Arkivering. Jeg elsker å organisere, sier jusstudenten og ler.
Stiller opp
Vertsmenighetens egen menighetssekretær, Carmel Cardente Lund har, sammen med sognepresten, forberedt årets konferanse. Torsdag, etter siste felles refleksjon, ble hun takket med blomster.
Med et slikt ansvar har det derfor vært annerledes enn tidligere å delta på arrangementet.
– Vi var flere som samarbeidet om forberedelsene, sognepresten, jeg og frivillige. Jeg og p. Tan hadde ikke klart det uten frivillige, så vi er veldig takknemlige for dem. Jeg gjorde bare min del, men det var kjekt å se hvordan alt falt på plass til slutt, sier Cardente Lund.
Å være menighetssekretær er både meningsfullt og givende, forteller hun.
– Jeg møter mange snille og engasjerte mennesker, og det gjør meg glad å være en del av fellesskapet og få bidra med noe som betyr så mye for menigheten.
Konferansen ble avrundet torsdag formiddag, 6. november. Neste sted, tidspunkt og form ble allerede diskutert. At deltakerne satte pris på samlingen, var tydelig.
