– Ønsket hadde i flere år vært der, men det hadde bare ikke konkretisert seg inntil Jomfru Maria, under tittelen Vår Frue av Gudbrandsdalen, oppstod og jeg øyeblikkelig kjente på et ansvar for å gi henne et rettmessig hjem i dalen.
Da han også hadde skrevet en egen hymne til henne som ble sunget under prestevielsen, passet det godt å sette i gang.
Dette forteller den nyordinerte presten om et helt fersk prosjekt: et kapell på familiegården.
På sin egen hjemgård i Gudbrandsdalen bygger pater Mathias et kapell, noe han lenge har tenkt på. Den norsk-filippinske kapellanen i St. Svithun menighet i Stavanger understreker en sterk tilknytting til røttene sine.
– Jeg har alltid vært veldig lokalpatriotisk og elsker virkelig Gudbrandsdalen, og kjemper for å dele med alle alt hva denne «dalenes dal» har å by på, sier han.
– Det er jo en grunn til at jeg ga paven i Rom en ostehøvel produsert i Ringebu og en rauost fra Heidal å bruke den på!
Viser til katolske røtter
Pater Mathias Ledum har alltid vært opptatt av å fremme den katolske troen i sin norske kultur og bakgrunn.
– Det har vært viktig for meg, hele min oppvekst, å bevise at det katolske ikke er noe fremmed, ukjent og unorsk.
Han viser til pilegrimsvandringer, bruk av primstaven som katolsk kalender, feiringen av Sankthans og Olsok som eksempler på hvordan den katolske troen overlevde reformasjonen og ikke er helt fremmed for mennesker i dag.
– Det er noe av dette jeg ønsker å gjenintrodusere til mine med-gudbrandsdøler! At de skal få oppleve noe av det som tilsynelatende gikk tapt med reformasjonen, men som har levd videre som glør i et ildsted, og bare trenger å få blåst litt liv i seg, sier presten.
– Vi har så mye å være stolte av her i dalen, også den religiøse arven vår, legger han til.
Nå ønsker han å sette dalen på det religiøse kartet.
Et kapell laget i en smie passer utmerket til nettopp dette, forteller han.
Jomfru Maria i «norsk utgave»
– Siden Jomfru Maria er Mor for alle mennesker og Dronning over alle steder, fikk jeg for noen år siden et voksende ønske om å få vår egen Jomfru Maria i «norsk utgave», sier pater Mathias.
Han viser til Mariastatuene som allerede finnes i Norge: Vår Frue av Hedalen stavkirke og Enebakkmadonnaen som lenge stod i St. Olav domkirke i Oslo. Han forteller også om et maleri i Lom stavkirke, som viser Jomfru Marias kroning i himmelen, malt i 1712, det vil si nesten to hundre år etter reformasjonen.
Det i seg selv viser hvordan den katolske fromheten levde videre i landet, mener han.
Det var i fjor at daværende prestestudent Mathias fikk en spesiell gave til bursdagen sin: et håndmalt bilde av Vår frue av Gudbrandsdalen, gitt av en av hans gode venner. Dermed ble ønsket hans innfridd på overraskende vis, sier han.
– Til diakonvielsen malte hun et nytt, oppdatert bilde, og det er det som har fått sin plass som altertavle i smia nå!
Motivet bærer et tradisjonelt og dypt personlig preg.
Vår Frue av Gudbrandsdalen
Bildet viser Jomfru Maria i Gudbrandsdalsbunad sittende på en treskåret trone i akantus-stil med brudekrone, noe som viser at hun er symbolet på Kirken, Kristi brud. Hun bærer en tiara og er Dronningen over alle dronninger, med Jesusbarnet på sin arm. Han holder rikseplet, som symboliserer hans kongeverdighet, men også er en referanse til Sto. Niño-devosjonen fra Filippinene og Karteuserordenen, stiftet av prestens skytshelgen St. Bruno.
Andre skytshelgener er representert gjennom liljen (St. Josef) og den store solen i bakgrunnen (St. Olavs møte med Dale-Gudbrand på Hundorp i 1021). Omgivelsene i bildet kan ligne på Losna, stedet der hvor Lågen er på sitt bredeste. Gården i forgrunnen kunne ha vært Ledum gård. Kirkebygget i bakgrunnen er Gudbrandsdalsdomen på Sør-Fron.
Stort engasjement
Ikke lenge etter at pater Mathias fortalte om hjerteprosjektet sitt og delte bilder av det arbeidet som allerede har blitt gjort, kom de «fantastiske tilbakemeldingene».
– Jeg har allerede fått beskjed fra folk i Frankrike og USA om at de vil komme og sjå kapellet neste år!
Folk har vist stor begeistring for prosjektet og ønsker å besøke stedet.
Pateren forteller om planene fremover og at det nok vil ta tid å fullføre prosjektet. Han håper å neste år komme i gang med bygging av klokketårn, legging av nytt tak og lage sanitæranlegg for pilegrimene. Det absolutt viktigste, understreker han, er et alter til å feire messen på.
– Så lenge vi har muligheten til å feire messen, så kan alle andre ting falle på plass ettersom.
Gjenstander i kapellet kommer fra mange ulike steder: St. Olav bohandel, antikviteter fra Ebay, Etsy og bruktbutikker i Gudbrandsdalen.
Pateren forteller at en forening i Frankrike som støtter oppføring av kors, krusifikser, ikoner, statuer, kapeller og lignende langs pilegrimsleder rundt om i Europa, også har sagt at de vil støtte prosjektet.
– Det er jo veldig kult!
