P. Johan tjener til vanlig i St. Olav domkirke i Oslo, men for en liten uke siden befant seg et godt stykke nord for hovedstaten – og det av en helt spesiell grunn.
Lørdag 30. august feiret han kveldsmesse for den katolske kommuniteten på Svalbard.
De troende fikk låne Den norske kirkens lokaler og fylte nesten hele den lille kirken i Longyearbyen. Det var mellom 60 og 70 personer til stede.
Dette var den første filippinske messen på lenge.
– De var glade for at vi kom, sier pater Johan.
Messen ble starten på forberedelsene til 100-årsjubileet for den første katolske messefeiringen på Svalbard.
Starter feiringen
Tidligere i vår kontaktet p. Claes Tande, sogneprest i St. Johannes døperen menighet i Sandefjord, kapellanen.
Han har fulgt med på den nordlige delen av verden og Kirkens historie på Svalbard.
I 1926 reiste biskopen av Oslo, den nederlandske Johannes Olav Smit, til Svalbard og feiret messe i Longyearbyen for katolikkene som var der denne gangen. Dette skjedde etter at gruvearbeidere fra Nederland, som jobbet i Barentsburg, ba Roma om en åndelig leder.
Messen ble, etter det vi vet, feiret 4. august 1926, på festen til Den hellige Dominikus, etter den gamle kalenderen.
Dette var altså den første katolske messen der.
30. august i år ble feiringen startet med engelsk messe, med særlig fokus på den filippinske kommuniteten, og sognepresten Claes Tande hadde i forkant snakket med de norske biskopene og menigheten i Tromsø, for å koordinere.
– Da jeg var ung prest og begynte mitt virke i St. Olav domkirkemenighet fikk jeg ansvar for filippinere i Oslo katolske bispedømme, og det jeg ikke ikke sluppet, sier pater Tande.
Med kardinal fra Filippinene
I 1927 dro kardinal Denis Dougherty, fra Philadelphia i USA, på besøk til Norge. Det er dokumentert at han reiste til Svalbard. Dougherty har en tydelig kobling til den filippinske kommuniteten, fordi han tidligere var biskop i Nueva Segovia (nå Vigan), Ilocos Sur og Jaro in Iloilo, på Filippinene.
Det er ikke helt usannsynlig at noen av filippinere som bor på Svalbard i dag, er fra det samme området som biskopen var i den gangen, og at deres forfedre ble konfirmert av ham.
Enda mer passende var det da det viste seg at representasjonen fra den filippinske ambassaden skulle til Longyearbyen samtidig som pater Johan. De deltok både i messen og selskapelighetene etterpå.
Til neste års jubileum ønsker prestene å invitere en kardinal eller erkebiskop fra Filippinene.
En utfordrende hverdag
Longyearbyen på Svalbard har katolske messer tre ganger i året med prest fra Tromsø. Messene feires på norsk, med ulike nasjonaliteter til stede, blant dem polske og filippinske troende.
Pater Johan Dumadan forteller om utfordringene, som katolikkene møter på Svalbard. Det er et krevende hjem å ha, med kulde, mørke.
– De trenger vår åndelige støtte, sier han.
De troende organiserer seg selv, men trenger pastoral omsorg. Det er flere familier med barn. Disse var også til stede under messen.
Det er omtrent 2800 innbyggere på Svalbard. Mange av dem kommer fra Filippinene. Den filippinske kulturen er tydelig til stede i Arktis, blant is og sne, særlig i turistbransjen.
– Deres bidrag til byen er stort, sier pater Johan Dumandan.
Han er takknemlig for å ha besøkt kommuniteten, og planlegger allerede nye reiser for å bistå de troende.
– Kirken har en plikt i å ta vare på dem, understreker pateren.
Planlegger neste tur
Kapellanen fra St. Olav domkirke i Oslo forteller at det også ble litt tid til sightseeing for gruppen da de ankom øya.
– Det er veldig vakkert der, med isbreer og fjell. Vi var heldige med været også, og vi så en sovende isbjørn på avstand, sier han.
En tur til Longyearbyen tar noe over tre timer med direktefly fra Oslo. Pater Johan håper på å kunne besøke norden rundt Kristi fødsel.
– Jeg tenker på den gleden vi kan gi dem til jul, når det er så mørkt.
– De følte seg så privilegerte og glade for at vi kom nå, legger han til.
Nå ser kommuniteten frem til neste arrangement.
