Solrunn Nes (f. 1959) regnes som landets fremste ikonmaler og har bidratt til utsmykningen av flere katolske kirker i Norge siden hun konverterte til katolisismen i 1987. Hun bruker den tradisjonelle eggtempera-teknikken for å male på treplater grunnet med gesso.
Nå har hun produsert tre nye ikoner til Olavskapellet på Stiklestad, som restaureres frem mot tusenårsjubileet i 2030. Kapellet ble reist til 900-årsjubileet i 1930, med bidrag fra Sigrid Undset og Marie Knudtzon. Det tilhører St. Torfinn menighet i Levanger.
– Hvordan ble du involvert i dette prosjektet?
– Det begynte med at jeg fikk en telefon fra biskop Erik. Han gikk rett på sak og spurte om jeg kunne tenke meg å bidra med et oppdrag i Olavskapellet, som de renoverte. Jeg bor litt langt unna, ti-tolv timer kjøring, men takket ja.
Etter at bildene kom på plass i kapellet 16. juli i år, påpeker Solrunn at man får en følelse av helheten og hvordan de henger sammen med hverandre.
– Det er snakk om tre bilder, først Kristus Pantokrator (allhersker) over alteret. På veggene ved siden av koret har du Maria med Jesusbarnet til venstre og Johannes Døperen til høyre. De er i fargetoner som er i slekt med hverandre, mye blått og grønt. Det var et estetisk valg.
Man kan si at siden Olav var i eksil i Novgorod og Kyiv i et par år før han ble konge i Norge, så ble han eksponert for den bysantinske kunsten.
Tradisjonelle temaer
Solrunn forklarer at hun la frem flere alternativer for biskop Erik Varden av Trondheim. Han hadde klare meninger om bildene, og det tok ikke lang tid før han hadde bestemt seg.
– Den runde medaljongen med Kristus bød på en del problemer. Jeg har en kontakt i Serbia som greier det meste når det gjelder treverk, men han mente at treplaten ville bli altfor stor og tung. Så fikk han det til likevel.
– Hvorfor har du valgt akkurat disse temaene?
– Det har å gjøre med det man kaller deesis (bønn, påkallelse) på gresk. Det er et tradisjonelt tema der Jomfru Maria på den ene siden og Johannes Døperen på den andre siden flankerer Kristus, og går i forbønn for oss.
Foreløpig er Pantokrator-bildet delvis tildekket av et stillas, som Solrunn skal bruke for å male en stjernehimmel i hvelvingen over alteret. I dette prosjektet følger hun et gammelt tema som finnes på mosaikker fra 3-400-tallet i Ravenna.
Ifølge Solrunn kan det være en forbindelse mellom Hellig Olav og den bysantinske stilen som bildene er malt i.
– Man kan si at siden Olav var i eksil i Novgorod og Kyiv i et par år før han ble konge i Norge, så ble han eksponert for den bysantinske kunsten. Dette er blitt problematisert av enkelte som mener at det er å dra det for langt. Men saken er at han bodde der over tid og fikk med seg visse inntrykk.
Meningsfullt og givende
Mange har nok sett Solrunns arbeider uten å vite at det er hun som står bak. I 1989 fikk hun i oppdrag av p. Bernt Eidsvig, daværende sogneprest i St. Paul kirke i Bergen, å lage ny kunst til kirken. Det resulterte blant annet i det store krusifikset over alteret.
Senere, i 2009, ble hun bedt av biskop Eidsvig om å male et alterfrontal til St. Joseph kirke i Oslo. Frontalet viser ulike scener fra den hellige Josefs liv.
– Hva betyr det for deg å få utsmykke Olavskapellet?
– Det har gitt meg mye. Jeg har studert Olav for å sette meg inn i hans tilværelse: hvordan det var å leve, bo og herske i Norge på 1000-tallet. Det opplever jeg som veldig meningsfullt og personlig givende.
De skal åpne en port mot noe mystisk, noe som har verdi for våre liv og gir håp for fremtiden.
I Olsok-foredraget hun skal holde ved St. Olav domkirke i Trondheim 29. juli, vil Solrunn si mer om den historiske og personlige situasjonen til Hellig Olav – og hva vi kan lære av den.
– Hva håper du besøkende skal oppleve når de ser bildene dine?
– Man ønsker selvfølgelig at disse bildene skal bibringe en åndelig virkelighet som har sin inspirasjon i tidlige hendelser, men som også er relevant for oss i dag. De skal åpne en port mot noe mystisk, noe som har verdi for våre liv og gir håp for fremtiden.
Vil hjelpe folk å forstå
Solrunn påpeker at man vil få mer ut av bildene jo mer bakgrunnskunnskap man har, og at dette kan være en utfordring i det sekulariserte Norge.
– Jeg har hørt fra enkelte som tror at bildet av Johannes Døperen skal forestille engelen Gabriel, fordi han har vinger. Men grunnen til at Johannes har vinger, er at han er en budbringer eller angelos (på gresk). Vet man det, får man en ny mulighet til å tolke figuren.
Hun forteller at hun som formidler jobber med å finne et felles språk for å gi tilbake til folk en forståelse av den åndelige verdenen.
– Det er helt greit at folk ikke har den bakgrunnen, for da kan vi begynne på null. Og det er ikke det verste stedet man kan begynne.
Les mer
- Program for den nasjonale olsokfeiringen i Trondheim 2025
- Innlegg av Solrunn Nes om arbeidet med Olavskapellet (engelsk, med flere bilder)
- Forklaring av krusifikset i St. Paul kirke av diakon Henrik von Achen (engelsk)
Ferdig i løpet av høsten
Per Albert Vold, økonom i Trondheim stift, sier at kapellet ikke blir innviet under Olsok i år.
– Prosessen har gått raskere enn forventet, men det er fortsatt en del som gjenstår. Kapellet vil bli ferdig restaurert i løpet av høsten 2025, og en innvielse vil skje da.
Han forteller at arbeidet startet etter at deler av baldakinen foran på Olavskapellet raste ned i 2023. Planen har hele tiden vært å restaurere kapellet til 2030.
– Arbeidet har nå pågått over en toårs periode. Vi bruker fagfolk som jobber med å restaurere gamle bygninger og har grundig kunnskap om dette. Målet er at kapellet skal se ut slik det var i 1930, da det var nytt, men oppgradert til dagens standard, sier Vold.
Prosjektet er i første omgang finansiert av Trondheim stift. Tønsbergfondet, som tilhørte Den katolske kirke på landsbasis, er lagt inn i budsjettet. I tillegg er det lovet støtte fra Bonifatiuswerk og Oslo katolske bispedømme.
Det får eget tabernakel og eget sakristi, og det vil bli feiret faste messer i kapellet hver onsdag (Hellig Olavs dødsdag).
– Hva håper du at kapellet vil bety for stiftet, menigheten og besøkende?
– Kapellet vil etter ferdig restaurering få en mye større betydning enn det har hatt tidligere. Det får eget tabernakel og eget sakristi, og det vil bli feiret faste messer i kapellet hver onsdag (Hellig Olavs dødsdag). Kapellet er nå utrustet slik at det kan brukes hele året og ikke bare i løpet av sommerhalvåret. Stiklestad blir aktivert på en helt ny måte.
Dette er gjort med kapellet
- Tak isolert
- Vegger og gulv er isolert
- Klokketårn restaurert
- Kommet klokke i tårnet
- Ny belysning i tårnet
- Alle vegger isolert og nytt panel på hele kapellet
- Kapellet er nymalt i gammel linoljemaling
- Gulvet tatt opp og alt råttent tre er skiftet ut
- Kapellet er malt innvendig i farger. Alt gammelt trehvitt er borte
- Gulvet er slipt og lasert
- Nytt sakristi er bygget på venstre side av koret
- Ny inngang med ny skifertrapp
- Ny belysning kommer både innvendig og utvendig
