Om formiddagen, annen påskedag, kom nyheten om at Den hellige far, pave Frans, var gått bort, 88 år gammel. Hans siste møte med verden skjedde bare noen timer tidligere, da han velsignet sine sognebarn under en seremoni her på Petersplassen.
Hit kom også jeg da budskapet om pavens død ble forkynt, og en hel verden rettet blikket mot Den evige stad: Roma.
Da NRK ville ha meg som reporter foran Peterskirken, ble det en dag for nostalgi: Det skjedde 20 år etter at jeg som NRKs korrespondent dekket pave Johannes Paul IIs bortgang og begravelse.
Likte hans ydmykhet
Da nyheten om pave Frans’ død ble kjent kom stadig flere mennesker til Petersplassen, og jeg intervjuet noen av dem for katolsk.no – blant dem en eldre kvinne fra Chile:
– Paven døde i morges, frue. Hva er din reaksjon?
– Jeg sørger over hans død, men gleder meg over at han velsignet oss her i går.
– Hvilket forhold hadde du til denne paven?
– Jeg likte best hans ydmykhet. I likhet med sin navnebror Frans av Assisi var han ikke opptatt av storhet, men av ydmykhet.
– Og hva skjer nå med Den katolske kirken?
– Jeg håper at Herren gir oss en pave som er like god som Frans.
En kvart million tok farvel
Fem dager etter pavens bortgang – den 26. april – ble han begravet ved en seremoni på Petersplassen.
Her er et utdrag fra min reportasje:
«Rammen var den beste - med sol fra klar himmel og en kvart million mennesker på og rundt Petersplassen – da pave Frans i dag ble stedt til den siste hvile.»
En hel verden hadde samlet seg ved pavens båre i Vatikanet. 50 stats- og regjeringssjefer og i alt 130 lands delegasjoner deltok. Begravelsen ble starten på en ni dager lang sørgeperiode, der kardinalene startet forberedelsene til den neste store begivenheten i Vatikanet: Valget av en ny pave.
Se hele reportasjen fra begravensen
Omgitt av verdenskunst
Omgivelsene ved et pavevalg kan knapt bli mer inspirerende: Det sixtinske kapell, der geniene fra renessansen har gitt oss noen av verdenskunstens største verker, slik som Michelangelos dommedagsfreske: Den ser du rett foran alteret, der kardinalene må avlegge sin ed under pavevalget.
Den eldgamle katolske kirke har funnet opp en dramaturgi for valget som ingen av dagens smarte medierådgivere kan overgå: Valgresultatet blir kunngjort ved å sende røyk opp gjennom en pipa på taket av det sixtinske kapell.
Om ettermiddagen den 8. mai stirret en hel verden mot taket på kapellet.
– Leve paven
Klokken syv minutter over seks strømmet hvit røyk ut fra den berømte pipa, og mengden på Petersplassen eksploderte i glede. En stor gruppe av sognebarn, blant dem to nonner, hoppet opp og ned i begeistring, og ropte i kor:
- Viva el papa! Leve paven!
En ny pave var valgt – drøyt 1,4 milliarder mennesker hadde fått et nytt åndelig overhode.
Men hvem var han?
En time senere fikk vi vite svaret: kardinal Robert Prevost fra USA var blitt Leo XIV (14.) – nummer 267 i rekken av paver.
Han takket sine kardinal-kolleger for valget:
– ... de som har valgt meg til St. Peters etterfølger for at jeg skal vandre sammen med dere i en forent Kirke som alltid skal søke etter fred, sa pave Leo i sin hilsen fra balkongen på Peterskirken.
Mini-biografi
- Robert Francis Prevost ble født 14. september 1955 i Chicago, USA, og har peruansk statsborgerskap i tillegg til amerikansk.
- Han trådte inn i augustinerordenen i 1977 etter fullførte matematikkstudier ved Villanova University, og avla evige løfter i 1981.
- Etter doktorgrad i kanonisk rett i Roma og arbeid som misjonær i Peru, ble han i 2001 valgt til generalprior for augustinerne – et embede han hadde i to perioder frem til 2013.
- Han ble biskop av Chiclayo, Peru i 2015, utnevnt til prefekt for Bispedikasteriet i 2023 og kreert til kardinal samme år.
- Torsdag 8. mai 2025 ble han valgt til pave nr. 267 og tok navnet Leo XIV.
- Hele katolsk.no's pave-biografi
Trenger en klok stemme
For annen gang i mitt liv har jeg dekket et pavevalg som journalist. Jeg er dypt takknemlig for å ha fått disse mulighetene. Det er et valg som er ulikt alle andre, og som angår ufattelig mange mennesker – langt flere enn verdens 1,4 milliarder katolikker.
I en internasjonal situasjon der verden sårt trenger en samlende og klok stemme er forventningene til pave Leo 14. enorme.
Måtte han lykkes!
