Bisperådets siste innspill til forslag om ny abortlov

Øyvind Evenstad

Publisert 16. oktober 2024 | Oppdatert 16. oktober 2024

BISPERÅDET: Norsk katolsk bisperåd består av Bernt Eidsvig, biskop av Oslo og Erik Varden, biskop-prelat i Trondheim stift samt apostolisk administrator i Tromsø stift. Ill.: Erlend Lans Pedersen, foto: Oliver Neale / C-F Wesenberg

I mars i år leverte Norsk katolsk bisperåd (NKB) sitt høringssvar til forslaget om ny abortlov, der de ba om at loven forkastes. Forslaget har vært gjenstand for muntlig høring på Stortinget, og den siste fristen til å komme med innspill er satt til 16. oktober. I går, 15. oktober 2024, sendte bisperådet sitt siste innspill om saken. Teksten foreligger her.

Til Helse- og omsorgskomiteen, Stortinget

FORSLAG TIL LOV OM ABORT

Norsk Katolsk Bisperåd (NKB) viser til Helse- og omsorgskomiteens invitasjon til å komme med skriftlige innspill til Prop. 117/L Lov om abort (abortloven), som Stortinget nå skal behandle.

NKB består av de biskoper som leder Den katolske kirke i Norge, bestående av Oslo katolske bispedømme, Den katolske kirke i Midt-Norge/Trondheim stift og Tromsø stift/ Den katolske kirke i Nord-Norge, fellesregistrert som trossamfunnet Den katolske kirke i Norge. Etter Den norske kirke er dette trossamfunn landets største blant tros- og livssynssamfunnene, med mellom 150 000 og 200 000 registrerte medlemmer. For tiden består NKB av biskop Bernt Eidsvig (biskop av Oslo) og biskop Erik Varden (biskop-prelat i Trondheim stift og apostolisk administrator i Tromsø stift).

NKB avgav i mars høringssvar til departementet vedrørende NOU 2023:29 Abort i Norge – Ny lov om bedre tjenester. Høringssvaret er nevnt et par ganger i proposisjonen. Etter dette har regjeringen Støre fremmet lovproposisjonen som nå er til behandling. NKB har med tilfredshet merket seg at statsrådene fra Senterpartiet ved behandlingen av proposisjonen for Kongen i statsråd dissenterte på vesentlige punkter.

NKB viser til sin uttalelse til departement og kan ikke se at det under den videre saksbehandling er fremkommet noe som innebærer svekkelse av våre sterke reservasjoner mot lovforslaget. Vi ser heller ikke at regjeringen har tatt noe som helst hensyn til våre sterke innvendinger mot forslaget.

NKB mener at nåværende abortlovgivning og -praksis i seg selv er høyst problematisk. Dette forsterkes ved det fremlagte lovforslag, dels ved nye prinsipielle utsagn, dels ved at «selvbestemt abort» foreslås utvidet fra 12. til 18. svangerskapsuke, og ved at det gis ytterligere åpning for abort inntil utgangen av 22. svangerskapsuke.

Lovforslaget foregir å balansere gravides rett til selvbestemt abort og respekten for det ufødte liv (§ 1). Men NKB finner ingen nedslag av dette i de materielle bestemmelser.

Det tidligere formål om å redusere antall aborter er forsvunnet fra lovteksten. Departementets forslag om «en ny abortlov bedre tilpasset dagens samfunn» fremstår utelukkende som propaganda, uten basis i ny vitenskapelig belagt forståelse av fosteret og dets forhold til mor eller samfunn. Enhver vurdering opp mot det medisinske faktum at menneskelivet begynner ved unnfangelsen, er totalt fraværende i proposisjonen.

I NKBs alt avgitte høringsuttalelse heter det: «Selvsagt skal ikke staten umyndiggjøre kvinnen. Selvsagt skal kvinnen, som mannen, ha autonomi og råderett over egen kropp. Men abortspørsmålet lar seg ikke redusere, slik notat i realiteten gjør, til kjønnsrollekonflikt. Det som gjør spørsmålet komplekst, er at det omfatter, ikke bare ett subjekt (den gravide kvinne), men to subjekter», nemlig også morens ufødte barn.

De eneste tilfeller der abort faktisk avvises, er «selektive svangerskapsavbrudd», «basert på fosteret egenskaper som kjønn eller funksjonsnedsettelse». Derved fremstår «kjønn» som mer beskyttelsesverdig enn menneskelivet som sådan.

NKB merker seg også at «levedyktighet» ikke lenger skal være et avgjørende kriterium mot abort, men at denne «rett» prinsipielt skal kobles opp mot nøyaktige beregninger av svangerskapets lengde. I middelalderen koblet også katolske filosofer og teologer som Thomas Aquinas fosterets status som menneske opp mot svangerskapets varighet, basert på gresk filosofi. Dette har Kirken for lengst distansert seg fra som fantasi uten noe som helst medisinsvitenskapelig dekning. Men dette ønsker man nå å gjøre bærende i lovgivningen. Fra den tidligere avgitte uttalelse gjentas: «I klartekst innebærer dette et hypotetisk scenario hvor to kvinner i 18. uker ankommer ved samme sykehus: Den ene, som vil avbryte svangerskapet, henvises til abortavdelingen; den andre, som vil beholde sitt foster, henvises til barselavdelingen.» Lovforslaget legger opp til at de minste og mest beskyttelsestrengende mennesker blir objekt og ikke subjekt, som kan rammes av en ganske vilkårlig skjebne.

Vi taler ikke primært på vegne av oss selv, Den katolske kirke eller katolikkene i Norge. Vi gjør det som alltid har vært Kirkens kall, å tale de aller svakestes sak, i dette tilfelle ufødte barn med inntil fire eller fem og en halv måneders liv bak seg, overfor de sterkere, i dette tilfellet politikerne på Stortinget med makt over liv og død.

NKB oppfordrer Stortinget til å avvise hele lovforslaget som uverdig et humant samfunn med respekt for ethvert menneskelig individ.

Oslo, Trondheim, Tromsø, 15. oktober 2024

BERNT EIDSVIG CAN.REG.

Biskop av Oslo

ERIK VARDEN OCSO

Biskop-prelat i Trondheim stift og Apostolisk administrator i Tromsø stift