Betraktning før Olsokseminaret 2024: Hva er Norge lagd av?
Bilde
Petter Stocke-Nicolaisen
Linken er kopiert til utklippstavlen!
Publisert 16. juli 2024
|
Oppdatert 16. juli 2024
Kristenretten 1000 år
Bilde
FEIRET PÅ MONSTER:Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit signerer tingsteinen under jubileumsfeiringen for Kristenretten på Moster lørdag. På denne steinen sto Olav Haraldsson, Hellig Olav, for 1000 år siden, da Kristenretten ble vedtatt. Ordførar Morten Helland (Krf) t.v. Foto: Silje Katrine Robinson / NTB
Hva er det som gjør Norge til Norge? Er det brunosten, langrennsskiene og 17. mai-feiringen? Eller er det noe mer – og dypere, spør Ole Petter Erlandsen, én av innlederne på årets Olsokseminar i regi av Oslo katolske bispedømme.
Når vi snakker om hva som er typisk norsk, griper vi gjerne til overfladiskheter. Mat, språk, natur og skikker. På festlige dager trekker vi frem den stolte vikingarven, oppdagerferdene eller Gutta på skauen. Men som fisken i vannet ikke er seg bevisst det vannet den svømmer i, er heller ikke vi bevisst det som omgir og gjennomtrenger våre verdier, våre holdninger og vår kultur: Den kristne idéarven.
Den store glemselen
Hva denne arven har betydd, er ikke bare glemt her hjemme, men over hele den vestlige verden. Da den britiske historikeren Tom Holland stilte seg spørsmålet om hvor hans egne verdier kom fra, var det ut fra en dyp frustrasjon over at han ikke lenger klarte å identifisere seg med sine barndoms helter fra antikken, de som i sin tid hadde inspirert ham til å studere historie.
De var jo så grusomme, og skrøt så uhemmet av sine barbariske handlinger. Svaret, som ble til bestselgeren «Dominion», var at han «faktisk, på nesten alle områder, var kristen» – det var bare troen som manglet.
Hans forhold til rett og galt, likhetsidealet og omsorgen for de svake stammet ikke fra hans greske og romerske forbilder, men fra Jesu lære.
Oskar Skarsaune, professor i kirkehistorie, har påpekt at man knappest kan snakke om Norges fremvekst uten den kristne troen, fordi selve nasjonen Norge steg frem som en del av en kristen påvirkning.
Harald Hårfagre (ca. 850–870 og død ca. 931–932) selv var hedning, men det er all grunn til å tro at han var påvirket av den kristne nasjonstankegangen som florerte på kontinentet, hevder Skarsaune. Og det faktum at hans egen sønn vokse opp hos den kristne kong Adalstein i England, gjorde at vi fikk får første kristne konge i Håkon den gode (ca. 918–961).
Kristningen av Norge var en prosess, og langt mer enn noen år med tvangsomvendelser under Olav-ene, som Snorre skildrer, kan tyde på. Forskning viser en langvarig påvirkning fra keltiske, engelske og tyske misjonærer, og gravfunn viser at det alt fra 800-tallet har eksistert kristne samfunn i Norge, særlig langs kysten.
«De langsiktige følgene av Mostrating var store. Vi ble en lovbasert nasjon, vi fikk et skriftspråk og en statsadministrasjon. Det betydde begynnelsen til slutten på vikingtoktene.»
Revolusjonen
Årets store, og litt glemte, jubileum er kristenrettsjubileet, tusenårsmarkeringen for at Olav Haraldsson (Hellig Olav) og biskop Grimkjell sammenkalte til et riksting på Moster og fikk vedtatt lover som – med lokale variasjoner – ble inkorporert ved de ulike tingene rundt om i landet.
Dette lovverket var intet mindre enn en revolusjon, juridisk og mentalt, og førte blant annet til en avvikling av slaveriet og en slutt på utsetting av spedbarn.
Storbønder som tvang sine menn og slaver til å arbeide på søndager og helligdager ble truet med strenge bøter; slik ble kristenretten også vår første arbeidsmiljø- og ferielov. Menn skulle ikke lenger ta seg elskerinner, og retten til hevn ble begrenset. Blot, som også kunne handle om menneskeofring, ble forbudt.
De langsiktige følgene av Mostrating var store. Vi ble en lovbasert nasjon, vi fikk et skriftspråk og en statsadministrasjon. Det betydde begynnelsen til slutten på vikingtoktene.
Kongemakten tilfalt ikke lenger den som hadde flest våpenføre krigere, men den som var innsatt etter loven, en lov han selv var underlagt, fordi kongen selv var underlagt Gud.
Som det står i kristenretten, «Vi må få holde landet vårt bygd, og kongen vår ved god helse. Han være vår venn og vi hans, men Gud skal være alles venn».
OLAV I ROMA:Pius Welonski (1849–1931) portretterte Hellig Olav i San Carlo-kirken, Roma. Olavsalteret viser helgenkongen som har beseiret en drage, symbolet på både ondskapen i hans indre og i det ytre, samfunnet, nemlig hedendommen. I bakgrunnen står en kirke, ikke en anakronisme, men en visjon av det som skulle komme i kongens land. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Hvordan kunne vi glemme?
Hvordan har vi kunnet glemme disse viktige delene av vår identitet og historie?
For glemt har vi; svært lite av dette var pensum i min egen skolebarndom, og det som var der ble som oftest forvrengt eller forvansket til det ugjenkjennelige av utydelige bøker eller uvillige lærere.
Sannheten er nok at mange har hatt en egeninteresse av å glemme. Enten det er 1800-tallets nasjonalister, som hadde en taktisk interesse av å trekke frem det unike ved vår norrøne arv, eller det var forrige århundres marxister, som hadde et politisk mål om å strupe kirkens makt.
Tilbake står vi, prisgitt enkle forklaringsmodeller på det norske – som brunost, bunad og olje.
Et mindretall av dagens nordmenn regner seg som troende kristne. Men alle svømmer vi rundt i den arven som våre forfedre etterlot oss – en kristen mentalitet og kristne verdier.
VELKOMMEN:Biskop Bernt Eidsvig og sogneprest i St. Olav domkirkemenighet p. Carlo Borromeo Le Hong Phuc ønsker alle troende hjertelig velkommen til Olsokfeiring i bispedømmets hovedsete, St. Olav domkirke. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Foredragsholder:Forfatter og historiker Øystein Morten.
Søndag 28. juli
Bilde
Omvisninger i Akersveien ved godkjent Oslo-guide Mari Atlanta Lunde:
Biskop Bernt Eidsvig inviterer til seminaret «Fra brutalitet til barmhjertighet», som markerer at vi feirer Kristenrettens 1000-årsjubileum og Landslovens 750-årsjubileum.
Kl. 17.00: Olsokkonsert i St. Olav domkirke ved domorganist Otto Christian Odland og den tsjekkiske sopranen Miriam Miskovsky.
Bilde
VELSIGNELSE: Under pontifikalmessen ved biskop Bernt Eidsvig velsignes forsamlingen med Helligdomsarmen, som her under olsokmessen 2023, er plassert på alteret. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Kl. 18.00: Pontifikal olsokmesse med avduking av ny Olavsskulptur.
Kl. 19.00: Olavsforedraget 2024 om St. Hallvard og St. Olav ved forfatter og kunsthistoriker Ole Rikard Høisæther. Foredragets tittel er «Hellig Olav og Hellige Hallvard – forbundet gjennom kristentro og slektsbånd».