Og han sa: «Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden. Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset. Så snart grøden er moden, svinger han sigden, for høsten er kommet.» […]
Her følger alt det pave Frans sa før angelusbønnen:
Kjære brødre og søstre, god søndag!
Ved hjelp av bildet av såfrø forteller dagens evangelium oss om Guds rike (jf. Mark 4,26–34). Denne sammenligningen anvender Jesus ved flere anledninger (jf. Matt 13,1–23; Mark 4,1–20; Luk 8,4–15). Når han gjør det i dag, er det særlig for å få oss til å tenke på en viktig grunnholdning, som er forbundet med bildet av såfrø. Denne grunnholdningen er tillitsfull venting.
En såmanns tålmodighet
Uansett hvor godt og hvor mye såfrø bonden bruker og uansett hvor godt han forbereder jorden, vokser ikke plantene med det samme. Det trengs tid, og det trengs tålmodighet! Derfor er det nødvendig at han, etter å ha sådd, vet å vente med tillit, slik at frøene kan åpne seg i rette øyeblikk og spirene få komme opp av jorden og vokse og bli sterke nok til å sikre en rik avling (jf. versene 28–29). Under jorden er underet allerede i gang (jf. vers 27), en enorm utvikling finner sted, men den er usynlig, det trengs tålmodighet, og i mellomtiden må man fortsette å ta seg av jordstykket, vanne det og holde det rent, selv om det sett fra overflaten ikke ser ut til å skje noe som helst.
Herren er såmann
Og slik er det også med Guds rike. Herren legger sitt ords frø og sin nåde i oss, gode og rikholdige frø, og venter så tålmodig, uten noensinne å slutte å ledsage oss. Herren fortsetter å ta seg av oss, med en Fars tillit, men gir oss tid – Herren er tålmodig –, slik at frøene kan åpne seg, vokse og utvikle seg til å bære gode gjerninger som frukt. Og dette er fordi han ikke vil at noe skal gå tapt på hans åker, han vil at alt skal modnes skikkelig; han vil at vi alle skal vokse som aks fulle av korn.
Også vi er såmenn
Ikke nok med det. Ved å gjøre slik gir Herren oss et eksempel: Han lærer også oss tillitsfullt å så evangeliet der vi er, og så vente på at det frøet vi har sådd kan vokse og bære frukt i oss selv og i andre, uten å miste motet og uten å slutte å støtte og hjelpe hverandre gjensidig, selv om vi tross våre anstrengelser ikke kan se noen umiddelbare resultater. Også hos oss er ofte underet i gang, selv om det ikke ser sånn ut, og vil det bære rik frukt til rett tid!
Spørsmål
Så vi kan spørre oss: Lar jeg ordet bli sådd i meg selv? Og sår jeg så tillitsfullt Guds ord i min omverden? Venter jeg tålmodig? Eller mister jeg motet fordi jeg ikke ser noen umiddelbare resultater? Og vet jeg rolig å overlate alt til Herren, selv om jeg gjør mitt beste for å forkynne evangeliet?
Bønn
Måtte jomfru Maria, som tok imot Ordets frø og lot det vokse i seg, hjelpe oss å så evangeliet, raust og tillitsfullt.
