MIDT BLANT DOMMERNE: Pave Frans møter medlemmer av Den romerske rota i Vatikanet. Foto: Vatican News
«Dommernes skjelneoppdrag, basert på rettsforståelse (juridisk klokskap)» er en sammenfatning av temaet for pave Frans' tale til Den romerske rota ved åpningen av rettsåret 2024. Mgr. Torbjørn Olsen har oversatt og kommentert talen, som er en viktig uttalelse fra paven. Årets tale legger blant annet vekt på at dommerne må være bønnens folk, og peker på synodale elementer i rettsbehandlingen.
Tradisjonen tro har mgr. Torbjørn Olsen oversatt pave Frans' tale til Den romerske rota (en domstol i Vatikanet) i forbindelse med åpningen av rettsåret 2024. Dette er pavens viktigste og mest prestisjetunge kirkerettslige uttalelse i løpet av året, og oversettelser av tidligere års taler kan også leses på katolsk.no. Årets tale ble holdt under en audiens i Sala Clementina i Det apostoliske palass, gitt av paven fredag 25. januar 2024 for dommerne og andre med tilknytning til Den romerske rota.
Mgr. Olsen sier at årets tema kan sammenfattes på følgende vis: «Dommernes skjelneoppdrag, basert på rettsforståelse (juridisk klokskap)». Han forteller videre at man kan gjenkjenne en del typiske formuleringer hos pave Frans i årets tale. Paven la stor vekt på at dommerne må være bønnens folk, og han pekte på de synodale elementer i rettsbehandlingen.
Ellers synes talen, både hva angår tema og behandlingen av dette, å følge et tradisjonelt mønster. Paven tok opp dommernes oppdrag å «skjelne» (discernere) i de vanskelige spørsmål om eksistensen eller ikke-eksistensen av et gyldig ekteskap i det enkelte tilfelle. Her viste han til etablerte iurisprudentia (rettsforståelse, rettsklokskap, juridisk klokskap), men uten å komme med særlig konkrete anvisninger.
ENDRET KARAKTER: – Det hører nok med til
bildet at talene under pave Frans har mistet noe av deres gamle
karakter, sier mgr. Torbjørn Olsen. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Torbjørn Olsen forklarer
Mgr. Olsen sier at han ble kjent med pavenes taler til Den romerske rota under kirkerettsstudiene sine, og at de satte en viktig rettsstandard for hele den katolske verden. Ikke minst inneholdt de presise definisjoner som hjalp dommerne til å felle rett dom om et ekteskaps gyldighet eller ugyldighet. Dette var spesielt tilfelle for talene under pave Johannes Paul II og pave Benedikt XVI.
– I forlengelsen av arbeidet mitt både med oversettelse av kirkeretten og med mye annet kirkerettsarbeid, ble det på en måte en tradisjon å ta med disse talene i slutten av januar som et «utfyllende stoff», sier Olsen.
– Hvordan hjelper det dommerne i deres arbeid å være «bønnens folk»?
– Det hører nok med til bildet at talene under pave Frans har mistet noe av deres gamle karakter. Samtidig har det kommet inn en god del «fromme fraser» som viktigheten av at dommerne er «bønnens folk». Det er selvfølgelig viktig, men hjelpe neppe så mye når det gjelder det juridiske presisjonsarbeid.
– Hva er de nevnte «synodale elementene» i rettsbehandlingen?
– Disse elementene er på ingen måte nye i rettsbehandlingene i Kirken. De består i at ingen avgjør en sak helt på egen hånd, og etter eget forgodtbefinnende. I tillegg til dommerne bør man ha en «advokat» som skal føre saken for partene, man skal ha en «båndforsvarer» som trekker frem alt som kan tale for gyldigheten av et omstridt ekteskap, og dommerne skal enten være tre, eller om det bare dreier seg om en, bør han ha to «bisittere» (vanligvis legfolk) til å rådføre seg med.
Mgr. Olsen forklarer at det kirkelige rettssystemet i høy grad har lagt opp til noe av det vesentlige i den synodale prosess, som er at man «går sammen» og «taler sammen» på tvers av alle skillelinjer.
Les mer
- Talen i sin helhet (norsk)
- Tidligere års taler (norsk)
- Talen på flere språk og bilder