Publisert 8. februar 2024
|
Oppdatert 7. mars 2024
Fra 2023 til 2025 feires Den hellige Thomas i Den katolske kirke med tre jubileer på rad.
Bilde
NORSK THOMIST:Daniel Joachim Kleiven beskriver sitt forhold til Thomas Aquinas’ filosofi som et «kjærlighetsforhold». Foto: Miroslav Boljević
Da den norske filosofen og siviløkonomen Daniel Joachim Kleiven begynte å formidle Thomas Aquinas’ filosofi gjennom blogg og podkast, oppdaget han til sin overraskelse at det var flere som var interessert i disse tankene. Bamblingen forteller at det hele begynte med et forsvar for kristen tro mot de såkalte «nyateistene» for over ti år siden. Han røper også at han holder på med et nytt podkastprosjekt.
Tekst: Øyvind Johannes Vardenær Evenstad
Daniel Joachim Heggheim Kleiven er tilsynelatende helt vanlig. Han er utdannet siviløkonom fra BI, er gift og heier på fotballaget Tottenham. Den 35 år gamle bamblingen er imidlertid også noe så uvanlig som en norsk thomist, en tilhenger av Thomas Aquinas’ filosofi. Den har han formidlet til leserne av bloggen sin, danieljoachim.org, siden den så dagens lys i 2013 – altså for mer enn ti år siden.
Enda mer overraskende er det kanskje at Kleiven, selv om han er kristen, ikke er katolikk. Han forblir protestant, men forklarer at interessen for Thomas Aquinas har ført til større beundring for katolisismen enn han hadde i utgangspunktet. Hvordan kan det ha seg at han ble så opptatt av tankene til en katolsk helgen og dominikanermunk fra middelalderen?
I brevet blir Thomas beskrevet som «en pryd for prekerordenen» (dominikanerne) som aldri var oppblåst av sin kunnskap, men alltid viste at han bygget sitt liv på kjærlighet.
I 2024 er det 750 år siden Thomas døde og gikk til sin belønning, og i 2025 er det 800 år siden han ble født. Det er med andre ord tre jubileer på rad, og en ypperlig tid for å bli bedre kjent med Kirkens «felleslærer» (doctor communis).
THOMAS AQUINAS: Fra Bartolommeo (1472 – 1517)
En filosof-økonom blir til
Daniel Joachim Kleiven har markert seg som både foredragsholder og samfunnsdebattant, rådgiver i den kristne tankesmien Skaperkraft, informasjonsansvarlig i Menneskeverd og kommunikasjonsleder i Laget NKSS. For tiden kombinerer han sin egen virksomhet med å være skribentleder i Skaperkraft, som nylig (20. januar 2024) lanserte seg selv på nytt som «Skaperkraft 2.0».
Han forteller at bakgrunnen for hvordan han først ble interessert i Thomas Aquinas og thomismen, henger sammen med en interesse for forsøk på å forsvare den kristne troen mot kritikk (det som ofte blir kalt apologetikk).
– For over ti år siden var jeg nesten ferdig utdannet siviløkonom, hadde startet en liten bedrift og jobbet med kristent ungdomsarbeid på siden. Jeg likte å samtale om de store spørsmålene, både med likesinnede og med ungdommene våre. Noen år tidligere hadde jeg tatt ex.phil. Jeg husker jeg syntes det var veldig spennende, men var usikker på relevansen av alle disse gamle tenkerne, sier han.
På denne tiden hadde de såkalte «nyateistene» (Richard Dawkins, Sam Harris, Christopher Hitchens og Daniel Dennett) gjort sitt inntog, med bestselgende bøker som beskrev troen på Gud som en vrangforestilling. Kleiven ble introdusert for dem, men opplevde både nyateistene og flere av forsøkene på å besvare kritikken deres som lite tilfredsstillende. Så skjedde det noe.
– En dag fikk jeg anbefalt boka The Last Superstition av den katolske filosofen Edward Feser. Undertittelen var A Refutation of the New Atheism. Bokcoveret var kjempestygt, men innholdet var gull. Det jeg trodde skulle handle om nyateistene, var egentlig en tour de force gjennom filosofihistorien. Feser viste, ikke bare at en kultur som frembrakte nyateistene har dårlige svar, men hvorfor vi har glemt innsikten til å stille riktige spørsmål.
Bilde
FILOSOFISK INSPIRASJON: Edward Feser, forfatter av The Last Superstition, holder foredrag ved det katolske presteseminaret St. Charles Borromeo Seminary i erkebispedømmet Philadelphia. Skjermbilde: YouTube/@st.charlesborromeoseminary2561
Feser var dessuten thomist, rettere sagt nythomist, og fremholdt Thomas Aquinas’ filosofi som et alternativ til den rådende tenkningen i dagens samfunn. Av andre nålevende thomister kan nevnes John Haldane (analytisk thomist i tradisjonen etter Elizabeth Anscombe), Eleonore Stump og den kjente dydsetikeren Alasdair MacIntyre.
Kleiven syntes det var forfriskende med en tenkemåte som tok med seg det beste fra filosofihistorien og insisterte på å stille de mest grunnleggende spørsmålene først. Interessen for filosofi vokste, helt til han endte opp med å ta en mastergrad i faget ved Universitetet i Oslo. En «filosof-økonom» var blitt til.
Fra blogg til foredrag om thomisme
Kleiven sier at han startet bloggen sin som en slags dagbok, for å sette egne ord på ideene han lærte om. Han skrev for det meste om samspillet mellom tro, fornuft og vitenskap, og forsøkte å kommunisere det på en forståelig måte. Etter hvert fikk bloggen flere tusen visninger, og podkasten hans fikk mange lyttere.
– Til min overraskelse var det flere som var interessert i å lese, inkludert de tekstene jeg skrev om thomisme. Snart begynte det å komme inn en del forespørsler om å holde foredrag om temaer som «Tro og vitenskap». Med begrenset tid og konsentrasjonsevne er det ikke alltid jeg presenterer så mye eksplisitt thomisme i dem, men ideene ligger alltid til grunn. De tilbyr noen ekstra lag hvis noen stiller oppfølgingsspørsmål etterpå, sier han.
– Hvordan vil du beskrive thomistisk filosofi for en som ikke er kjent med det?
– Kanskje den beste måten å svare på, er ved å henvise til hva Thomas selv forsøkte å gjøre: å lage en syntese av den beste tilgjengelige kunnskapen for menneskeheten til dags dato.
«Thomas ... innså at naturen, filosofiens kompetanseområde, kunne bidra til forståelsen av den guddommelige åpenbaring. Troen har derfor ingenting å frykte av fornuften, men søker tvert imot støtte i den og stoler på den. Akkurat som nåden bygger på naturen og fullkommengjør den, slik bygger troen på fornuften og fullender den.»
Pave Johannes Paul II, encyklikaen Fides et Ratio(1998), nr. 43
– Det er noe veldig flott ved det. Thomas var ikke redd for konkurrerende ideer, men ville trekke ut det som var av sann innsikt blant de store greske, jødiske og islamske filosofene. Disse menneskene var også skapt i Guds bilde, så det var å forvente at de kunne fortelle sanne ting om virkeligheten vår, trass i at de manglet den viktigste delen av åpenbaringen.
Kleiven slår fast at siden Gud er forfatter av all sannhet, er det ingenting å frykte for kristne. Sannheten er den samme, uansett hvor man finner den.
Bilde
GRESK-KRISTEN SYNTESE:Thomas Aquinas fikk mange ideer fra de greske filosofene Platon og Aristoteles (til venstre). Bilder: Rafael (1483 – 1520) og Botticelli (ca. 1445 – 1510)
– Hva er noen sentrale ideer i thomismen som du mener er spesielt viktige?
– Det er mange. Særlig Thomas’ videreføring av Aristoteles’ fire årsaker og begrepsparet «aktualitet» og «potensialitet» for å forklare kausalitet, kaster nytt lys over mange spørsmål som er relevante for livene våre. Fra hvordan vi kan leve gode liv og skape gode samfunn, til hvordan vi forstår naturen, vår evne til å tilegne oss kunnskap, samspillet mellom vitenskapene og hvorfor det gir dårlig mening å tenke på naturen som en selvstendig ting, uten samtidig å tenke på Gud som skaper og opprettholder.
Aktualitet og potensialitet
Dette begrepsparet stammer fra Aristoteles, og ble videreført av Thomas Aquinas. Det blir oversatt til norsk på ulike måter: aktualitet og potensialitet, virkelighet og mulighet, eller «akt» (actus) og «potens» (potentia).
Den norske filosofen Anfinn Stigen (1923 – 1994) skriver i boken Aristoteliske grunnbegreper at Aristoteles skiller mellom «to former for væren: det som er som mulighet og det som er som virkelighet, knyttet henholdsvis til en tings stoff og form» (s. 37). Ifølge Aristoteles er tingene i verden satt sammen av stoff (materie) og form.
Den første av de 24 thomistiske teser, som ble fastlagt av Studiekongregasjonen under pave Pius X i 1914, lyder: «Potens og akt deler opp væren på en slik måte at alt som er, enten er ren akt eller nødvendigvis er satt sammen av potens og akt som primære og iboende prinsipper.»
Kleiven er, som nevnt tidligere, kristen. På spørsmål om hvordan han vil beskrive forholdet mellom thomistisk filosofi og kristen tro, svarer han at det er tett og sammenvevd på sitt beste. Han avviser ideen om at man må være «nøytral» for å tenke fritt, fordi alle mennesker må anta noen grunnleggende ting om virkeligheten før de kan begynne å sette ord på den.
– Den kristne troen gir et flott fundament å tenke fra. Her får man en virkelighetsforståelse som gjør rede for hvorfor det gir mening å benytte både fornuft og vitenskapelige metoder til å peke på sammenhenger rundt oss, sier han.
– Det er veldig arrogant å tro at vi som selvstendige individer har stort å tilføre på egen hånd. Hva er sannsynligheten for det, når mennesker som er ufattelig mye mer intelligente har tenkt på alle store spørsmål før oss? Da er det bedre å være en del av en tradisjon med store forbilder, både i tanke og handling.
Han forklarer at filosofien kan være teologiens tjener og forberede mennesker på å ta imot evangeliet. Den kan bidra til å åpne sinnet og ta vekk noen hindringer for å tro.
– Det er en måte å benytte vår gudgitte fornuft til å gjøre rede for de mange fascinerende aspektene og sammenhengene i Guds naturlige åpenbaring (skaperverket), før den spesielle åpenbaringen kan kaste et enda dypere lys over den.
Bilde
PAVEN OM THOMAS:Pave Frans talte til den ellevte internasjonale thomistiske kongress i 2022, hvor blant annet flere dominikanere deltok. Da var beskjeden klar: «Ite ad Thomam» eller «Gå til Thomas». Foto: Vatican News
– På hvilke måter har thomismen påvirket ditt eget liv?
– Den gir meg nye briller, ved å tenke over gamle spørsmål på en ny (for meg) måte. Det gir forhåpentlig utslag i både lære og liv. Jeg har blant annet endret oppfatning i mange saker, selv om det jo er vanlig når man blir eldre.
– Er det noen temaer i thomistisk filosofi som er spesielt relevante i dagens samfunn?
– Det meste. Jeg synes bevissthetsfilosofi er spesielt spennende om dagen, hvor moderne filosofi har endt opp i en blindvei ved å forsøke å forklare hvordan materie og bevissthet kan være to sider av samme sak. Der tror jeg thomismens langt rikere naturforståelse kan være med på å løse opp i falske motsetninger.
Spørsmål om bevissthet er i vinden for tiden, spesielt i lys av den raske utviklingen og voldsomme utbredelsen av kunstig intelligens (AI). Det nyeste innlegget på danieljoachim.org handler om nettopp dette: «Hvordan kan bevissthet eksistere?»
Det immaterielle sinnet
I 2018 holdt den katolske filosofen Edward Feser et foredrag om Thomas Aquinas’ argument for sinnets immaterielle (ikke-fysiske) natur ved det pavelige universitetet Angelicum i Roma.
Nå er han snart aktuell med en ny bok som forsvarer den immaterielle (og udødelige) sjelen som en del av menneskets natur. Tittelen er Immortal Souls: A Treatise on Human Nature.
I tillegg til sin egen podkastepisode, «En kort og enkel innføring til thomisme», anbefaler Kleiven å lese en innføringsbok om emnet. Både Aquinas: A Beginner’s Guide av Edward Feser, The Thought of Thomas Aquinas av Brian Davies OP og St. Thomas Aquinas av G.K. Chesterton er med på listen hans. For de som vil lese noe på norsk, kan man legge til Knut Erik Tranøys innledning om «Thomas Aquinas og hans filosofisk-teologiske system» i en samling av oversatte Thomas-tekster fra 1967.
– Har du noen nye prosjekter som du ønsker å fortelle om?
– Jeg holder på å starte en ny podkast – En historie av tanker – hvor jeg ønsker å gå gjennom noen av filosofihistoriens tenkere, forhåpentlig presentert på en lettfattelig og spennende måte. Den skal være for folk flest, som kan sette pris på en 30–45 minutters episode med normalt språk for å lære mer (men langt ifra alt) om en ny tenker i historien på vei til eller fra jobb.
– Ett av målene er å vise at de gamle tenkerne har masse å tilføre i møte med de virkelig dype spørsmålene som angår oss alle, og at vi kanskje ikke er så innmari mye klokere i 2024 som vi ofte liker å tro. Det er ingen automatisk forbindelse mellom nåværende årstall og innsikt i virkeligheten.
Fakta om Daniel Joachim Kleiven
Daniel Joachim Heggheim Kleiven er født i Bamble i Telemark i 1988.
Han har master i filosofi fra Universitetet i Oslo (om et aristotelisk grunnlag for bioetikk) og master i økonomi og ledelse fra Handelshøyskolen BI.
I tillegg til en bakgrunn som gründer og konsulent har han blant annet vært initiativtaker til Filosofiuka, arrangert i samarbeid mellom Laget NKSS og Tankesmien Skaperkraft.
Sammen med Morten Andreas Horn og Morten Magelssen har han redigert boken Dødshjelp i Norden? (Cappelen Damm, 2020), om argumenter for og imot aktiv dødshjelp.
Han har også skrevet et kapittel om gudsbevis i boken Grill en kristen (Veritas, 2017) og sittet i panelet på flere «Grill en kristen»-arrangementer.
