Tiril Flatebø (23) er ikke religiøs, men har studert katolisismen i flere år. Nå skriver hun masteroppgave om kvinner i kloster. Hvorfor ble hun opptatt av dette?
OVERRASKET: –Gjennom bøker og filmer kan man få inntrykk av at katolisismen bare er en lang liste med regler og tradisjoner. Men virkeligheten er en annen, sier Tiril Flatebø. Hun studerer religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo og skriver masteroppgave om nonner i Norden. Foto: Caroline Belaúnde Brynsrud
Tekst: Caroline Belaúnde Brynsrud
–Jeg forsker på kvinnelig klosterliv i Norden etter 2. vatikankonsil. I religionsvitenskapen er det skrevet veldig lite om kvinners religionspraksis. Når man leser om katolisismen i sekulære lærebøker, får man inntrykk av at det meste i Kirken bestemmes av menn og gjøres av menn. Da kan man lure på hvorfor det finnes kvinner som frivillig vil være katolikker.
Selv om Tiril hadde spesialisert seg i katolsk kristendom og studert det i flere år, visste hun nærmest ingen ting om ordensfolk og klosterliv.
–I mange av bøkene om religionsvitenskap står det nevnt i en bisetning at det finnes ordensliv, men det stopper der. Og det var ukjent for meg at det finnes klostre i Norge. Da jeg begynte å undersøke, ble jeg overrasket over hvor mange klostre det var her!
Kom over Lourdes ved en tilfeldighet
Den første kontakten Tiril hadde med katolisismen var gjennom en klassevenninne fra barneskolen i Tønsberg.
–Å se hvordan min venninnes familie levde ut troen og hva det hadde å si for dem, vekket interesse hos meg.
Senere tok Tiril videregående på United World Colleges, en gruppe internasjonale skoler som finnes over hele verden. Når du søker, vet du ikke hvilket land du havner i.
–Jeg fikk plass på skolen i Italia. Gjennom å bo i et katolsk land, fikk jeg se mer av folks trospraksis i hverdagen, og ble veldig fascinert.
Hun valgte deretter å studere religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo, hvor hun skrev bacheloroppgave om Maria-åpenbaringene i Lourdes.
–Jeg kom over Lourdes ved en tilfeldighet. Året jeg skulle skrive bacheloroppgave hadde universitetet bestemt at alle på mitt studieprogram måtte skrive om pilegrimspraksis. Jeg fant ut at Lourdes er ett av de største katolske pilegrimsstedene i verden, og ble grepet av historien om Bernardette, den unge jenten som Maria viste seg for.
Nysgjerrigheten for kvinners plass i Kirken og deres trospraksis vokste i løpet av arbeidet med bacheloroppgaven om Lourdes. Dessuten syns hun det var paradoksalt at nordiske kvinner, som skal være de frieste og mest likestilte i verden, velger å være katolikker og i noen tilfeller til og med å bli nonner.
GJØR INNTRYKK: Som ateist syns Tiril det er rørende å se nonnenes sterke tro. Alle nonnene hun har intervjuet møtte hindringer på veien; de måtte virkelig velge å gå i kloster. Her ser man søstrene på Lunden kloster i Oslo. Foto: NTB
Vil gjøre katolske kvinners erfaring kjent for verden
–I religionsvitenskapen er det skrevet svært lite om hvordan kvinner opplever å være katolikker. Inntrykket man får av det lille som står, er at katolske kvinner generelt er undertrykket. Men samtidig vet jeg at det finnes smarte, oppegående og sterke kvinner som er katolikker. Slik jeg kjenner min katolske venninne, ville hun forlatt kirken om hun ikke hadde det bra der. Så her må det være noe religionsvitenskapen ikke har skjønt.
–Motivasjonen for oppgaven min er derfor å finne et språk som beskriver katolske kvinners religiøsitet. For hvis det språket ikke finnes, forblir den delen av virkeligheten ukjent for den sekulære verden. Dette vil jeg gjøre noe med.
Nordiske nonner er lykkelige
Tiril har reist rundt i Norden og besøkt klostre som tilhører forskjellige ordner, som dominikanerne, benediktinerne og karmelittene.
–Hva har du funnet ut om nordiske kvinner i kloster?
–Noe jeg ble overasket over, er hvor mye viljestyrke det krever å gå i kloster. Alle nonnene jeg har snakket med, møtte hindringer på veien. Noen eksempler kan være manglende støtte fra nære relasjoner eller motstand fra familie, eller praktiske utfordringer som nedbetaling av studielån, (man må være gjeldfri for å kunne tre inn i et kloster).
Som ikke-troende syns Tiril at det er sterkt å se en slik tro som kan overvinne alt.
–Jeg trodde prosessen var mye enklere. Ingen jeg har snakket med, sier de fikk et kall og så gikk fredelig inn i klosteret. Det må være noe man virkelig vil, forteller de, særlig når man kommer fra et så sekulært samfunn som det vi har i Norden. Det krever stor styrke å gjøre noe så radikalt og motkulturelt.
Et annet funn hun trekker frem, er hvor meningsfullt klosterlivet oppleves. Når hun snakker med ordenssøstre, får hun stor respekt for det de sier om hvorfor de har valgt klosterlivet, selv om hun ikke deler søstrenes syn.
Når jeg hører at noen dedikerer hele livet sitt til bønn fordi de tror det kan hjelpe verden, tenker jeg ikke «så bortkastet, kunne du ikke heller blitt sykepleier?». Jeg tenker faktisk at livet deres er meningsfullt.
–Hver gang de ser meg inn i øynene og sier de skal be for meg, blir jeg glad for å høre det, selv om jeg, som ateist, ikke forstår det. Det stikker dypere enn når noen gir deg et kompliment. Når jeg hører at noen dedikerer hele livet sitt til bønn fordi de tror det kan hjelpe verden, tenker jeg ikke: «Så bortkastet, kunne du ikke heller blitt sykepleier?». Jeg tenker faktisk at livet deres er meningsfullt.
Tiril sier det er tydelig at et slikt valg, og et slikt liv, er umulig uten troen på Gud.
–Det er avgjørende å stole på Gud for valget om å søke seg til et kloster. Du gir avkall på alle eiendelene dine, familie, inntekt og egne planer. Jeg ser at det ligger en enorm tillit til Gud bak et slikt valg. Man må ha tillitt til at han skal gi deg alt du trenger livet ut, og at han vil gjøre deg lykkelig.
–Jeg tror virkelig at kvinner i kloster er lykkelige, ellers ville de ikke holdt ut et helt liv der, de ville funnet på noe annet. Nonner i Norden har ofte høy utdanning og mange talenter. De kunne klart seg utmerket om de forlot klosteret.
VIRKELIG LYKKELIGE: –Jeg tror virkelig at kvinner i kloster er lykkelige. sier Tiril. Her er søstrene fra Tautra Mariakloster utenfor Frosta med dronning Sonja. Anledninger er grunnsteinnedleggelsen da klosteret skulle bygges i 2003. Foto: NTB
Kunne ikke blitt katolikk selv
Når Tiril entusiastisk forteller andre om hva hun forsker på, hender det at hun får spørsmål om hun selv har planer om å bli nonne.
–Da må jeg le og si at jeg nok ikke hadde kommet lenger enn den første samtalen med søstrene, fordi de ville ha fått vite at jeg ikke tror på Gud. Selv om jeg ikke ville valgt det selv, mener jeg at klosterlivet er et godt liv. Folk rundt meg lurer på om jeg har blitt hjernevasket når jeg sier slikt. Men jeg har jo ikke det, jeg har bare forstått mer fordi jeg har større kunnskap om det nå.
På samme måte ville Tiril ikke blitt katolikk, fordi hun er dypt uenig med Kirken på flere punkter. Samtidig har hun ikke noe problem med å forstå hvorfor andre velger å være det.
FLERE KLOSTRE ENN FORVENTET: Før hun begynte å forske, var det ukjent for Tiril at det finnes klostre i Norge. St. Elisabethsøstrene holder til på Norstrand i Oslo. Her, som i de fleste andre klostre, har nonnene ring på fingeren som tegn på at de er gift med Jesus. Foto: St. Elisabethsøstrene
Endret syn på Kirken
–Har synet ditt på kirken endret seg i løpet av tiden du har studert katolisismen?
–Helt klart! Katolisismen er mer dynamisk enn man tror. Gjennom bøker og filmer kan man få inntrykk av at katolisismen bare er en lang liste med regler og tradisjoner, og at kirken er firkantet og utilgjengelig. Men virkeligheten er en annen. Mye av folks trospraksis skjer utenfor kirken. Noen eksempler er bønnefellesskap, arrangementer, å takke Gud når man våkner, å korse seg før man spiser, å ha ikoner på veggen hjemme. Messen er så klart et midtpunkt i de troendes liv, men jeg ser at tro ikke bare er noe folk utøver i kirken, det er noe som bærer dem gjennom hverdagen.
Tiril har også oppdaget at det er større romslighet og plass til ulike meninger enn det hun forventet.
-Jeg ser at folk ikke føler de må forlate kirken hvis de er uenige i noe eller uenige med hverandre. Troen på Gud forener dem, og at de er en del av noe som har sine røtter hos Jesus og apostlene.
Hun har også blitt overrasket over hvor mange «verktøy» katolikker har for å nærme seg Gud.
–I tillegg til messen og sakramentene har man Maria, rosenkransen, bønnelys, helgener, tilbedelse av nattverden, skapularet, ulike fellesskap. Man har mye å velge mellom. Det finnes mange veier til Gud. Det er lettere å forstå det overnaturlige når man har så mange konkrete, fysiske uttrykk for det. Dette gir også en utvidet forståelse av det overnaturlige.
Kirken er verdifull, også for ateister
Gjennom studier og erfaring har Tiril kommet frem til at Kirken er verdifull, også for ateister.
–Selv om jeg ikke tror på Gud, kan jeg finne mening i kirken. Når jeg har vært i begravelser i kirken, står jeg ikke og tenker: «Dette tror jeg ikke på». Den katolske kirke er en viktig bærer av kultur, verdier, tradisjon og historie.
–Norge virker som et sekulært land, men vi har så mye spor av katolisisme som folk ikke er klar over. Man går glipp av mye historie og samfunnsforståelse hvis man ikke setter seg inn i katolisismen, som har preget og formet samfunnet vårt over så lang tid, sier Tiril Flatebø.
KIRKEN ER VERDIFULL: Som ateist mener fortsatt Tiril at Kirken er verdifull, fordi den er en bærer av kultur, verdier, tradisjon og historie. Foto: Caroline Belaúnde Brynsrud