For nøyaktig 800 år siden, kun et par uker etter at ordensregelen var blitt godkjent, får hellige Frans av Asissi ideen til det vi i dag kjenner som julekrybben.
MED EVANGELIET SOM LEVESETT: – Hele evangeliet er Mindrebrødrenes levesett. Derfor var det naturlig for Frans å søke tilbake til der det startet; med unnfangelsen i Nasaret og Jesu fødsel i Betlehem, forteller fransiskanerpater Hallvard Thomas Hole. Bilde: privat.
Tekst: p. Hallvard Thomas Hole OFM,
St. Antonius kloster i Falconara Marittima, Italia.
For 800 år siden i år, høsten 1223, gikk Frans av Assisi til Roma for å møte paven og få godkjent leveregelen som han hadde skrevet for seg og sine medbrødre. Ordensregelen ble godkjent med en pavelig bulle 29. november det året. Fra da av var det offisielt. Frans og brødrene trengte ikke lenger lure på om deres radikale liv ville bli akseptert av Kirken. Aksept fikk de til gagns. Enhver som fra nå ville ta på seg dette liv og forble trofast i kallet og mot Kirken ble lovet evig liv. Nå lurer du sikkert på hva det har å gjøre med julekrybben …
Fikk en ide på vei hjem fra Roma
Etter å ha forlatt Roma og fulgt den antikke romerske veien Via Flaminia nordover, slo Frans og brødrene av mot Rieti-dalen og gikk til Greccio. Der hadde de vært flere ganger tidligere for å søke stillhet og bønn i ensomhet, i små grotter oppunder fjell og knauser. Folket i nærheten kjente dem og var glade hver gang Frans kom på besøk. Hans hellighet var allerede viden kjent. Der i Greccio for nøyaktig 800 år siden, kun et par uker etter at ordensregelen var blitt godkjent, får Frans ideen til det vi i dag kjenner som julekrybben.
Ville se julenatten med egne øyne
Regelen som Frans hadde skrevet startet med følgende ord: Mindrebrødrenes regel og livsform er å rette seg etter vår Herres Jesu Kristi hellige evangelium (Reg 1,1). Altså, intet mindre enn hele evangeliet skulle være brødrenes levesett, hvorpå det mest naturlige i verden var å søke tilbake til der det startet; med unnfangelsen i Nasaret og Jesu fødsel i Betlehem. Frans var fylt av glede over at dette var hans liv og ville overholde alt til punkt og prikke og følge Jesus i alle ting. Derfor ville han også se den vidunderlige julenatt med egne øyne. Han kalte til seg Giovanni, en lokal adelsmann som stod ham nært, og sa at han ville minnes barnet som ble født i Betlehem og helst med egne øyne se fattigdommen som Jesus ble født inn i; at han i stallen manglet det en nyfødt trenger og ble lagt i en krybbe blant okse og esel.
FRA KRYPTEN I KLOSTERET: Dette er julekrybben til fransiskanerne i St. Antonius kloster hvor pater Hallvard bor. Klosteret ligger i Falconara Marittima på den italienske østkysten.
Feiret julemesse i stallen
På selveste julaften skjedde det. Alt ble forberedt slik Frans hadde ønsket det. Greccio hadde blitt forvandlet til et nytt Betlehem. Brødrene og folket feiret Den hellige messe der i stallen. Frans prekte om den evangeliske fattigdom som paven hadde stadfestet som hans livsregel, og hver gang Frans sa ordene «Jesus» eller «barnet i Betlehem» eller bare «Betlehem», brekte han nesten som et lam. Ordene var så deilige og søte på leppene og tungen at han måtte smake på hvert ord og slikke seg om munnen.
Spredde seg over hele verden
I dag, 800 år senere, står det en krybbe i alle katolske kirker verden rundt ved juletider. De siste tiårene har også lutheranere våget seg til å gjøre det samme, og mange andre kristne. Ikke bare blir kirkene pyntet med en julekrybber, stadig flere av oss blir like ivrige som italienere etter å sette opp julekrybber i våre hjem og stuer. I sin aller enkleste form er julekrybben Jesusbarnet i et trau. Mange steder finnes det også mer avanserte julekrybber, som f.eks. modeller av landsbyer med bevegelige figurer. I sin mest utvidete form kan det være en levende julekrybbe som en hel landsby er engasjert i å arrangere med både levende dyr og skuespillere.
«(...) Jesus tar bolig midt i blant oss, og hvert hjem og hver familie blir et nytt Betlehem hvor Gud og mennesker bor.»
Et møte med skikkelsene fra evangeliet
Den klassiske julekrybben som settes opp i kirker inneholder først og fremst figurer av skikkelsene vi møter i juleevangeliet. Den hellige familie i stallen: Jesus, Maria og Josef. I stallen finner vi også gjerne en okse og et esel, som knytter an til profeten Jesaja: En okse kjenner sin eier, et esel sin herres krybbe (1,3). Rundt stallen eller grotten finner vi hyrdene med sine får, som er kommet for å se barnet englene hadde fortalt om. På himmelen over stallen figurer både engelen som hadde talt til gjeterne samt stjernen som viser vei for de tre vise menn. Tradisjonen tro dukker disse tre hellige konger, vismenn fra Østen, opp på festen for Herrens åpenbaring 6, januar. Legendene har gitt dem navnene Kaspar, Melchior og Balthasar.
Minner oss om at Jesus tar bolig blant oss
Krybben er kanskje blitt julens viktigste pynt for kristne, siden det er lite annet igjen som minner oss om hva og hvem vi feirer julen for. Juletreet har sin selvfølgelig sin symbolikk. Stjerner og julekranser også. Ikke minst alle levende lys som vi fyller stuer og saler med, de minner oss om det sanne lys som er kommet til jorden. Julekrybben er likevel det sterkeste uttrykket for hva den hellige Frans av Assisi ønsket seg i Greccio for 800 år siden: at Jesus tar bolig midt i blant oss og hvert hjem og hver familie blir et nytt Betlehem hvor Gud og mennesker bor.
Pater Hallvard har en prekenblogg hvor han tit og ofte legger ut prekener og annet han arbeider med: https://hallvardofm.com/
DEN FØRSTE KRYBBEN: Freske av Giotto di Bondone: Krybben i Greccio (St. Frans basilika, Assisi, ca. 1295–1299). Bilde: Wikipedia, public domain