DEN STORE FORLØSER: «Jesu Kristi fred betyr forsoning mellom alle jordens mennesker. Hans fred er en frigjørende fred, som løser oss fra verdens tvang og holder de onde kreftene tilbake,» skriver p. Jon Atle Wetaas i årets julebetraktning. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Brødre og søstre,
når Kirken atter samler oss julenatt, er det ikke bare for at vi skal få en mer stemningsfull avslutning på julekvelden, men for at vi sammen og på en verdig måte skal markere det ubegripelig store mysterium at Guds egen sønn fra evighet kom til jorden som menneske.
Når vi daglig er vitner til krigsofre i nød, og i lyd og bilder ser folk bli drevet på flukt, får julens fredsbudskap stadig større betydning for alle mennesker på hele kloden. «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant alle dem hans nåde hviler over!» lød englenes budskap utover Betlehemsmarkene. Englesangen forkynte akkurat det som var, og i stadig sterkere grad fortsatt vil komme til å være, oppfyllelsen av menneskehetens høyeste ønske – og dypeste drøm!
«Gleden englene forkynte julenatt, er en glede så stor, at den bærer i seg en kraft som er så sterk, at den kan gjøre oss i stand til å glede oss også gjennom sorg og savn, gjennom angst og smerte!»
Likevel har det seg slik, at freden som den lille Fredsfyrsten i jule-krybben bragte med seg, ikke umiddelbart stemmer overens med den fred de fleste av oss spontant håper på og forventer. For den freden Jesusbarnet bragte med seg, er en uendelig mye større og mer altomfattende fred, enn en midlertidig våpenhvile i en grufull og kynisk krigføring. «Elsk deres fiender, gjør vel mot dem som hater dere – be for dem som behandler dere ille!» er Fredsfyrstens budskap til oss.
Ja, Jesu Kristi fred betyr forsoning mellom alle jordens mennesker. Hans fred er en frigjørende fred, som løser oss fra verdens tvang og holder de onde kreftene tilbake. Denne guddommelige freden kalles frelse. «Til frihet har Kristus frelst dere», sier apostelen Paulus. Og gleden ved friheten er selve adelsmerket for alle kristne! Selv om riktignok en del mennesker, - og dessverre ofte med god grunn, - ville påstått det stikk motsatte. For kristendommen forbindes av og til mer med forbud og moralisme, enn med frihet og glede.
«Frelse betyr altså frihet! Og siden frihet betyr glede, kan det vel ikke bli stort bedre? Joda!»
Gleden englene forkynte julenatt, er en glede så stor, at den bærer i seg en kraft som er så sterk, at den kan gjøre oss i stand til å glede oss også gjennom sorg og savn, gjennom angst og smerte! Og denne ubegripelig store og altomfattende gleden vokser ut av vår tro! Englene, som kjenner Guds mysterier på en helt annen måte enn oss mennesker, valgte derfor aller først å forkynne det glade budskap om Frelserens komme for dem som trodde! Og det var de aller minste, de små og ringe, nemlig de enkle gjeterne som sov med dyrene sine ute på markene. «Frykt ikke», hørte de, «for vi har en stor glede å forkynne dere!»
Da Engelen bragte Jomfru Maria budskapet om inkarnasjonens mysterium, fikk hun beskjed om at barnet skulle kalles Emmanuel, som betyr Gud med oss. Men da engelen senere åpenbarte seg for Josef, sa den at gutten skulle hete Jesus. Og Jesus betyr: Gud frelser!
Riktignok er ordet frelse blitt litt tynnslitt med tiden, fordi det er blitt misbrukt i kristen terminologi. Men opprinnelig er dette et urgammelt ord fra Norges aller første kristen-tid. Da ble en slave frigitt ved å bli løst fra en klave han bar om halsen. Og ordet for dette var i utgangspunktet fri-hals, som siden ble til frels. Et ord som fikk betydningen: frigjører!
Frelse betyr altså frihet! Og siden frihet betyr glede, kan det vel ikke bli stort bedre? Joda! Julemysteriets grenseløse godhet stopper ikke med at Jesus kom for å frigjøre oss fra synd og tvang. For idet Guds Ord fra evighet selv steg ned til oss på jorden som et menneske, ble vi samtidig hans søsken. Og som Guds barn ble vi også Kristi medarvinger til Guds rike, og det evige liv.
Når vi julenatt ser på det lille barnet i julekrybben, ser vi det selvsagt med troens øyne. Og bare derfor kan vi se at han er den endelige Gudsåpenbaring, og Verdens frelser. Og det er også ved troens hjelp at vi vil greie å beholde denne henrykkelsen og gleden levende i oss, også etter at morgengryet har gjort natten til dag, ja selv når julen blekner, og skal ryddes bort.
Så la oss derfor, brødre og søstre, tillate Guds Ord å la seg føde i våre hjerter, og i barnlig glede og takknemlighet, rope ut med samstemt røst;
I dag er oss en Frelser født, han er Messias, Herren!
I Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn.
Amen
Pater Jon Atle Wetaas
St. Dominikus kloster
Les mer
- Julebetraktning 2022: Julekrybben – en evangeliesynopse
- Julebetraktning 2021: Om å glemme verdens spott
- Julebetraktning 2020: «Da tenner moder alle lys, så ingen krok er mørk!»