Angelus tredje søndag i advent

Døperen Johannes var en lampe; han vitnet om lyset. Hvordan vi kan vi selv vitne om Kristus?

Oversettelse Vuokko-Helena Caseiro 
Vatikan News

Søndag 17. desember, på pave Frans' 87-årsdag, var evangelieteksten fra Johannesevangeliet:

Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. […]

Joh 1,6–8. 19–28 fra Bibel 2011

Her følger pave Frans’ ord før angelusbønnen:

Kjære brødre og søstre, god dag!

I dag, tredje søndag i advent, taler evangeliet taler om døperen Johannes’ oppdrag (jf. Joh 1,6–8.19–28). Det peker på ham som en profet utsendt av Gud for å «vitne om lyset» (vers 8). La oss reflektere over dette: å vitne om lyset.

Johannes virker inspirerende

Vitnesbyrdet. Døperen er selvsagt en usedvanlig mann. Tiltrukket av hans konsekvente og ærlige væremåte kommer folk løpende for å lytte til ham (jf. versene 6–7). Hans vitnesbyrd går gjennom et åpenhjertig språk, en ærlig oppførsel, en nøysom livsførsel. Alt dette skiller ham fra andre berømte og mektige personer på den tiden, personer som i stedet satser mye på hvordan de tar seg. Mennesker som han, rettskafne, fri og modige er lysende, fascinerende skikkelser: De stimulerer oss til å komme oss opp av middelmådighet og til i vår tur å være gode forbilder i livet for andre. I enhver epoke sender Herren denne slags menn og kvinner. Klarer vi å få øye på dem? Prøver vi å lære av deres vitnesbyrd, og stiller vi spørsmål ved oss selv? Eller lar vi oss heller fortrolle av moteskikkelser?

«Johannes var en brennende og skinnende lampe» (Joh 5,35)

Johannes lyser ettersom han vitner om lyset. Men hva består lyset hans i? Han gir oss selv svaret når han klart og tydelig sier til folkemengden, som er kommet løpende for å høre ham, at han selv ikke er lyset, at han selv ikke er Messias (jf. versene 19–20). Lyset er Jesus, Guds lam, «Gud som frelser». Han alene forløser, befrir, helbreder og opplyser. Derfor er Johannes en «røst» som ledsager søsken til Ordet, han tjener, uten å søke æresbevisninger og rampelys: Han er en lampe, mens lyset er Kristus (jf. versene 26–27; Joh 5,35).

Vi er ikke lys; vi er lamper

Brødre og søstre, døperen Johannes’ eksempel lærer oss minst to ting. For det første at vi ikke kan frelse oss selv: Kun i Gud finner vi livets lys. For det andre at hver enkelt av oss, med tjeneste, gjennomførthet, ydmykhet, livsvitnesbyrd – alltid ved Guds nåde – kan være en lampe som skinner og hjelpe andre å finne veien til å gå Jesus i møte.

Hvordan?

Da spør vi oss: Hvordan kan jeg, i det miljøet der jeg lever, ikke en fjern dag i fremtiden, men nå, denne julen, være et vitne om lys, Kristi vitne?

                                                                                       Bønn

Måtte Maria, hellighetens speil, hjelpe oss å være menn og kvinner som gjenspeiler Jesus, lyset som kommer til verden.