Helgen 6.-8. oktober samlet unge katolikker fra de nordiske landene seg i Trondheim. Anledningen var Skandinaviske dager. Les hva svensken, dansken og nordmannen forteller om helgen og om å være ung katolikk.
KIRKENS FREMTID: Rundt 60 unge fra hele Skandinavia møttes i Trondheim. Her poserer de med Vatikanets flagg, det norske flagget og Vår Frue, som alltid våker over oss.
Tekst: Caroline Belaúnde Brynsrud
Foto: NUK
Tre unge på Skandinaviske dager svarer på følgende:
- Hvorfor ville du dra på Skandinaviske dager?
- Hva har gjort inntrykk så langt?
- Hvordan opplever du å være ung katolikk i ditt land?
Svensken
Lilian Gillegård (29) fra Stockholm. Jobber i eldreomsorgen og er aktiv i kirken som kateket.
Jeg ønsket å være sammen med mine nordiske søsken og oppleve fellesskapet og enheten i Kristus. Jeg savnet det fra Verdensungdomsdagene. Det er helt spesielt å samles som en familie i troen. Også ville jeg delta for å styrke samholdet vårt. Det er viktig at vi støtter og styrker hverandre, for det kan være utfordrende å være katolikk i en sekulær kultur. Det er en stor velsignelse å ha hverandre og bli minnet på at vi er ett i Kristus. Det blir særlig tydelig når vi feirer messe sammen.
Foredraget til biskop Erik Varden om hellige Olav gjorde inntrykk på meg. Særlig delen om hvordan Olav utviklet seg til å bli mer kristuslik, og ble et levende eksempel på det Paulus snakker om: «Nå er det ikke lenger jeg som lever, men Kristus som lever i meg». Det er utrolig hva Kristus kan gjøre gjennom oss når vi lager plass til ham. Biskop Erik minte oss også på at alle har et kall, og oppfordret oss til å spørre: «Hva kan jeg gjøre for å spre evangeliet?». Det er lett å tenke på hva kirken eller alle andre burde gjøre, men hva kan jeg gjøre? Jeg kobler det også til temaet for Verdensungdomsdagene, «Maria dro i hast».
Det er utfordrende å være ung katolikk i Sverige. Særlig på gymnaset, hvor man er så opptatt av å passe inn og ikke skille seg ut. Men det var også dette som gjorde meg mer bevisst over min tro; Jeg måtte ta stilling til hva jeg trodde på og hvilke konsekvenser det har for livet mitt. Det har styrket meg og gjort meg mer åpen om at jeg er katolikk. For eksempel tørr jeg nå å si at jeg har vært i messen hvis noen spør hva jeg gjorde i helgen. Det har en evangeliserende effekt. Jeg kan forestille meg at det også var tøft for hellige Olav å tenke annerledes fra samfunnet han var en del av.
Dansken
Anthony Sangano (24) fra Århus. Jobber som ingeniør og er aktiv i kirken som ministrant, kateket og sitter i hovedstyret til Danmarks Unge Katolikker
Jeg har vært i Norge to ganger før, og hver gang blir jeg like overrasket over hvor seriøst unge nordmenn tar troen. Unge katolikker i Norge snakker om troen på en veldig naturlig måte. Jeg kom fordi jeg ville bli inspirert av dette, for å være sammen med andre katolikker, og møte nye venner.
Nidarosdomen! Jeg elsker kirker. Som ingeniør ser jeg kanskje bygninger på en litt annen måte. Og jeg må si at detaljene i Nidarosdomen er imponerende! Særlig orgelet under rosetten. Og pater Egil er en fantastisk guide. Han pratet i en hel time, og jeg fulgte med hele tiden, noe jeg vanligvis ikke gjør. Messen vi feiret i ett av kapellene gjorde også sterkt inntrykk. Jeg elsker messen på latin! Den gir meg en følelse av at alle er velkomne, fordi det er kirkens universelle språk.
Det er få katolikker i Danmark, så det kan være utfordrende. Da jeg var yngre hadde jeg ikke så mange troende venner, så det var uvant for meg å snakke om tro og å sette ord på det. På et tidspunkt ga jeg nesten opp å være katolikk, jeg ville være som alle andre rundt meg. Men jeg bestemte meg for å gi det en ny sjanse, og nå er jeg «back on track». Før var jeg flau over troen min, men nå går jeg med et synlig kors og helgenmedaljer, og tørr å fortelle andre om Kristus.
Nordmannen
Tobias Sindre (24) fra Bergen. Jobber som konsulent. Ønsker å konvertere til Den katolske kirken.
Jeg var nysgjerrig på å møte unge katolikker fra de skandinaviske landene, feire messe i Nidarosdomen, lære mer om Norges evige konge og besøke Trondheim, som var min studieby, og som har dype, katolske røtter.
Messen i Nidarosdomen og foredraget til biskop Erik. Nidarosdomen er den prektigste kirken i Norge, og hellige Olavs relikvier er der. Det var interessant å høre om de indre spenningene som St. Olav opplevde som ung, som jeg kjenner meg igjen i. Han ble dratt i ulike retninger; I begynnelsen var han opptatt av både å fremme sin egen sak, men også Kristi sak. Etter hvert blir disse spenningene i ham integrert og forenet; Hans egen sak blir Kristi sak.
Jeg er ikke offisielt katolikk, jeg har ikke blitt tatt opp i kirken enda. Men jeg ønsker å konvertere, så nå går jeg på troskurs. Derfor kan jeg ikke si så mye om hvordan det er å være ung katolikk i Norge. Men jeg har fått et godt inntrykk av de unge katolikkene jeg har møtt! Her på Skandinavisk helg har blitt tatt godt imot og møtt mange som brenner for troen. Folk virker reflekterte. Alle er veldig ulike, men de er likevel en enhet. Det er enhet i mangfoldet, man knyttes sammen av messeofferet.
Glimt fra helgen
FAMILIEBILDE: Etter omvisningen og messen i Nidarosdomen var det tid for gruppebilde av søsknene i troen.
TROLLBANDT DE UNGE: Pater Egil Mogstad er lommekjent i Nidarosdomen og fanget de unges oppmerksomhet med sin fortellerkunst.
BISKOPEN BABLER: Biskop Erik Varden gjorde St. Olav nær og relaterbar gjennom sitt foredrag. De unge satte pris på å bli bedre kjent med helgenkongen.
IMPONERTE DANSKENE: Måltidene ga en ypperlig anledning til å bli bedre kjent med nye og gamle venner. Danskene utrykte at de var imponert over maten!
JETTE ROLIGT: Godt humør og humoristisk sans preget stemningen på Skandinavisk helg.
FOREVIGET ØYEBLIKKET: Pausene i det tette programmet ble av noen benyttet til å leke med kameraet.
TIDEBØNNER: De unge ba laudes, vesper og kompletorium i fellesskap.