Publisert 23. oktober 2023
|
Oppdatert 23. oktober 2023
– Jeg savnet et tilbud. Jeg ønsket å skape en plass hvor unge menn kan vokse sammen i tro, dele erfaringer og diskutere. Derfor startet jeg Rosenkransbrødrene, sier Dichino Nguyen (20).
Bilde
BRØDRE I KRISTUS: Magnus Eng (22), Dichino Nguyen (20) og Mathias Mauseth (17) er alle medlemmer av gruppen «Rosenkransbrødrene» som er knyttet til St. Hallvard menighet i Oslo.
Tekst og foto: Caroline Belaúnde Brynsrud
En fredagskveld hver måned møtes en gruppe unge menn for å be rosenkransen, snakke sammen og dele erfaringer. De kaller seg Rosenkransbrødrene, er mellom 18 og 25 år og er tilknyttet St. Hallvard menighet i Oslo. Vi har møtt tre av dem; Mathias Mauseth (17) som går på videregående, Magnus Eng (22) som studerer biologi og Dichino Nguyen (20) som studerer digital økonomi og ledelse.
Savnet å ha venner å be med
Dichino startet gruppen i januar 2023. Han ble inspirert av Jesus og apostlenes brorskap, og av sine muslimske venner som gikk sammen til fredagsbønn i moskeen.
– Jeg pleier å dra i søndagsmessen sammen med familien, men jeg savnet å ha venner jeg kunne be med. Jeg gikk rundt og tenkte på det og merket en lengsel etter et bønnefellesskap. En søndag i januar tenkte jeg «Hvorfor starter jeg ikke en slik gruppe selv?».
Dermed kontaktet Dichino folk han kjente for å se om det fantes interesse for en slik gruppe. Han fant noen venner som kunne tenke seg å bli med. Så luftet han ideen for menigheten og spurte om han kunne låne et lokale for å ha gruppen.
– Vi fikk grønt lys, og på fredagen, altså fem dager etter at ideen dukket opp, holdt Rosenkransbrødrene sitt første møte. Vi var fem stykker som ba sammen den dagen.
Han legger til at det ikke er så viktig hvor mange som kommer på hvert møte, og siterer Jesus som sier at «Hvor to eller tre er samlet i mitt navn, så er jeg midt iblant dem» (Matt 18:20).
For noen kan det virke overraskende at unge frivillig setter av fredagskvelden til å be sammen når det er finnes så mange andre ting de kunne gjort.
– Det som gjør at jeg deltar er at det er hyggelig og sosialt og at jeg har godt av å be, sier Mathias.
– Jeg blir styrket i troen, og det er godt å samles og å ha et felles mål. De som kommer hit ønsker det samme; Å hjelpe hverandre til himmelen, legger han til.
Behov for kristent brorskap
– Hvorfor er gruppen kun for menn?
– En fordel ved at gruppen består av menn i samme alder er at vi kjenner oss igjen i hverandres erfaringer når vi snakker sammen. Det fører til forståelse. Noe jeg setter pris på ved gruppen er tilhørigheten jeg opplever her. Det er godt å ha en fast gjeng man er trygg på, sier Magnus.
De unge mennene er enige i at det er fint å være i en blandet gruppe med både menn og kvinner, men at stemningen blir annerledes når det kun er menn eller kvinner som er sammen. Da oppleves det lettere å snakke fritt og åpent om personlige ting, sier de.
Det har også noe å si at det er et kristent fellesskap.
– Det har absolutt noe å si at vi ber sammen først. Det preger stemningen og relasjonene i gruppen, det knytter oss sammen og gjør at samtalene våre er preget av respekt og nestekjærlighet for hverandre, forteller Dichino.
Rosenkransbrødrene opplever gruppen som en trygg arena, hvor det er rom for å senke skuldrene og hvor man ikke trenger å prestere eller imponere.
– Noen føler seg trygge på gruppen med en gang, mens andre ber fem rosenkranser med gruppen før de er komfortable med å fortelle noe om seg selv, og det er også helt greit, bekrefter Dichino.
Noen hadde aldri bedt den før, mens andre vokste opp med rosenkransen
Rosenkransbrødrene har ulike bakgrunner og erfaring med å be rosenkransen. Dichino vokste opp med å be rosenkransen sammen med familien, mens Mathias aldri hadde bedt den før han ble med i gruppen.
– Jeg fikk en rosenkrans av besteforeldrene mine da jeg var liten. Men jeg brukte den aldri før jeg kom hit gjennom en invitasjon fra en venn. Jeg visste ikke hvordan man ba rosenkransen, så jeg fikk god hjelp av Dichino, han lærte meg å be den. Etter at jeg ba den for første gang satt jeg igjen med en god følelse, det føltes som om Gud var nær.
Magnus vokste opp i Den norske kirke. Han konverterte nylig til katolisismen. Under konverteringsprosessen leste han En russisk pilgrims beretninger.
– Jeg leste om bønnekransen som ortodokse kristne har, som man ber Jesusbønnen på. Jeg likte tanken på å ha noe fysisk å holde fast i når man ber. Så fant jeg ut at katolikker har noe tilsvarende; Rosenkransen. Jeg likte den repetitive formen for bønn. Og tanken på å be uavbrutt; Vi skal jo alltid være i bønn, som Paulus sier. Man kan be rosenkransen over alt. Når vi venter på bussen, når vi går, når vi er hjemme…
– Har dere tips til noen som ønsker å be rosenkransen, men ikke gjør det enda?
– Start med en dekade. Kvalitet er viktigere enn kvantitet. Det er bedre å konsentrere seg om en dekade enn å be en hel rosenkrans uten at hodet er med, sier Dichino.
– Finn eller lag en rosenkransgruppe, det kan være lettere å be sammen med noen enn å be alene, sier Magnus.
Mathias er enig med Magnus, og legger til at man ikke skal tenke så mye over det og bare gi rosenkransen en sjanse.
