Hvordan forholder vi oss til at teknologi og lovverk gir oss stadig større makt over hvem som blir født? Norges kristelige lege- og tannlegeforening inviterer alle til å lære mer om temaet på etikkseminaret 4. november på Litteraturhuset i Oslo.
OPPFORDRER ALLE TIL Å DELTA: Hvordan nye mennesker blir til er et tema som berører oss alle. Derfor oppfordrer Eirik A. Steenhoff og Morten Magelssen alle til å delta på etikkseminaret til Norges kristelige lege- og tannlegeforening. Foto: katolsk.no/privat
Morten Magelssen, førsteamanuensis i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, og Eirik A. Steenhoff, etikkoordinator for Norges kristelige lege- og tannlegeforening (NKLF), er to av innlederne ved seminaret. De oppfordrer alle til å delta og forklarer hvorfor vi bør bry oss om konsekvensene som bioteknologien har for hvordan vi lager barn.
–Hvorfor bør man dra på konferansen?
–Fordi det handler om et tema som berører oss alle: hvordan nye mennesker blir til. Måten vi får barn på er relevant for alle borgere. Bioteknologien utvikler seg i stor fart og gir nye muligheter, og vi trenger kunnskap for å ta stilling til hvordan vi skal forholde oss til det, sier Morten.
Morten opplyser om at Stortinget vedtok i mai 2020 at fosterdiagnostikk skulle bli et tilbud for alle gravide, og at enslige kvinner skulle få rett til assistert befruktning.
Eirik beskriver debatten rundt lovforslaget som overfladisk.
– På seminaret ønsker vi å ha samtalen som ikke fant sted den gangen, og gå i dybden på hvilke konsekvenser loven kan ha. Det ble en rask og overfladisk debatt fordi man hadde kort tid fra lovforslaget ble lagt frem til loven ble vedtatt. Det opplevdes for mange som en uryddig politisk prosess. Men vi vil også snakke generelt om hvordan bioteknologi påvirker måten nye mennesker skapes på i dag, og hvilke konsekvenser det har for menneskesynet vårt.
–Hvem er arrangementet for?
–Det er for alle, ikke bare leger og helsearbeidere. Nettopp derfor ønsket vi å ha det på Litteraturhuset, for å gjøre det mer tilgjengelig for alle. Vanligvis har NKLFs seminar vært på et leirsted med overnatting, men ved å ha det på Litteraturhuset ønsker vi å nå ut til et bredere publikum, forteller Eirik.
Morten legger til at mange kanskje opplever at de ikke har fagkunnskapen til å ta del i samtaler om temaet.
–Vi håper at vi med seminaret kan utruste folk med en forståelse av bioteknologi og etikken rundt det. Vår verden er komplisert, og det finnes så mye som krever vår oppmerksomhet, som krig, kriser og klima. Bioteknologisk utvikling, og hva det har å si for mennesket, er noe som går under radaren for mange. Mange føler de ikke har kunnskap nok til å sette seg inn i det og ta del i debatten, også fordi det tekniske i bioteknologien kan være litt vanskelig å forstå.
–Har kristne et særskilt ansvar for å engasjere seg i disse temaene?
–Kristne har en særskilt mulighet, presiserer Morten.
–Kristne har noe med substans å komme med når kulturen avviser moralske autoriteter og mangler en etisk tradisjon med dype røtter som de kan støtte seg på.
Eirik legger til at det bare er kristne som kan fortelle verden hva menneskenaturen er, fordi Gud har åpenbart det. Kristne har en helt unik oppgave i å vise verden dette.
–Kirken har til alle tider prøvd å forklare hva som er virkelig, hva som er sant, og hvordan vi er kalt til å leve. Etikken handler ikke bare om å følge bud, men om å leve i pakt med Guds vilje for vår menneskelighet. I vår tid er det mye selvkritikk blant kristne på egne vegne. Det er ikke helt ubegrunnet, særlig ikke når det kommer til å formidle Guds plan for menneskelig seksualitet, hvor vi ofte har vært moralistiske. Men derfor blir det så viktig å øse av de dype kildene til den kristne tradisjon og tenkning på dette området.
Derfor har Eirik vært opptatt av en tradisjon i nyere katolsk teologi hvor man tenker mer helhetlig om mennesket, som en helhet av kropp og sjel. Viktige bidragsytere til denne tradisjonen har vært pave Benedikt XVI og pave Johannes Paul II. Sistnevnte skrev for eksempel encyklikaen Evangelium Vitae, som tar for seg tema innenfor livsetikken som abort, aktiv dødshjelp og assistert befruktning.
–Hvorfor er dere opptatt av hvordan bioteknologi påvirker menneskers liv?
Morten er åpen om at han har «personlige aksjer» i temaet. Sønnen hans, som ble født i 2010, har Downs syndrom.
–Jeg er glad for at han kom som en gave og for at jeg ble skånet for valgene som par må ta i dag, for eksempel når det gjelder fosterdiagnostikk.
–Jeg har gjort det til min karrierevei og mitt livskall å jobbe med medisinsk etikk. Etter fem år som kliniker gikk jeg over til Universitetet i Oslo for å jobbe med medisinsk etikk og dilemmaer som helsepersonell møter på. Jeg har skrevet en bok som oppsummerer det jeg har lest, tenkt og jobbet med, forteller Morten, og viser til boken «Livet og døden. Kristne perspektiver på bioetikk» som kom ut tidligere i år.
Eirik svarer:
–Jeg så nylig et tankevekkende intervju med en kortvokst person som sa: «Hadde jeg blitt unnfanget i dag, hadde jeg antagelig ikke fått lov til å leve».
–Dagens fosterdiagnostikk innebærer at mennesker sorteres vekk på grunn av egenskaper. Dette er en total avvisning av tanken om et iboende menneskeverd. Vi sorterer heller ikke bare ut fra sykdommer, men ut fra ulike avvik som bare er en del av den menneskelige variasjon. Eksempler som intervjuet med den kortvokste mannen, gjør meg betenkt. Gir måten vi bruker bioteknologi på, en makt over eget og andres liv som man egentlig ikke burde ha? Det gjør det viktigere enn noensinne å diskutere de etiske konsekvensene av slik teknologi.
- Hva: Etikkseminar ved NKLF: Hva er da et menneske? Å lage barn i bioteknologiens tid
- Når: Lørdag 4. november fra 10.00-15.00
- Hvor: Litteraturhuset i Oslo, Wergelandsveien 29
- Trykk her for å melde deg på seminaret