«En såmann gikk ut for å så …» Vi er kalt til å gjøre som Jesus: utrettelig å så hans Ord.
Søndag 16. juli var evangelieteksten lignelsen om såmannen:
Såmannen
13. Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte seg nede ved sjøen. 2 Det samlet seg så mye folk omkring ham at han måtte gå ut i en båt og sitte i den, mens folkemengden sto inne på stranden. 3 Og han talte til dem i mange lignelser og sa:
«En såmann gikk ut for å så. 4 Og da han sådde, falt noe ved veien, og fuglene kom og tok det. 5 Noe falt på steingrunn hvor det var lite jord, og det skjøt straks i været fordi jordlaget var tynt. 6 Men da solen steg, ble det svidd og visnet fordi det ikke hadde fått slå rot. 7 Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp og kvalte det. 8 Men noe falt i god jord og bar frukt: noe hundre, noe seksti, noe tretti ganger det som ble sådd. 9 Den som har ører, hør!»
Hvorfor Jesus taler i lignelser
10 Da kom disiplene til ham og spurte: «Hvorfor taler du til dem i lignelser?» 11 Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men dem er det ikke gitt. 12 For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. 13 Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser uten å se, de hører uten å høre eller forstå. 14 På dem blir dette profetordet av Jesaja oppfylt:
Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjelne!15 For dette folkets hjerte er blitt fett,
tungt hører de med ørene,
og øynene har de lukket til,
så de ikke kan se med øynene,
ikke høre med ørene,
ikke forstå med hjertet
og ikke vende om,
så jeg får helbrede dem.16 Men salige er deres øyne, for de ser, og deres ører, for de hører. 17 Sannelig, jeg sier dere: Mange profeter og rettferdige ønsket å få se det som dere ser, men fikk ikke se det, og høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.
Jesus forklarer lignelsen om såmannen18 Så hør nå hvordan lignelsen om såmannen skal tydes: 19 Hver gang noen hører ordet om riket og ikke skjønner det, kommer den onde og røver det som er sådd i hjertet. Dette er det som ble sådd ved veien. 20 Det som ble sådd på steingrunn, det er den som straks tar imot ordet med glede når han hører det. 21 Men han har ingen rot og holder ut bare en tid. Når han møter motgang eller forfølgelse for ordets skyld, faller han straks fra. 22 Det som ble sådd blant tornebusker, det er den som hører ordet, men dette livets bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det ikke bærer frukt. 23 Men det som ble sådd i den gode jorden, det er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt: hundre, seksti, tretti ganger det som ble sådd.»
Matt 13,1–23 fra Bibel 2011
Her følger det pave Frans sa før angelusbønnen:
Kjære brødre og søstre, god dag!
I dag gir evangeliet oss lignelsen om såmannen (jf. Matt 13,1–23). Bildet av såmannen er meget fint, og Jesus anvender det for å beskrive sitt Ords gave. La oss se for oss et frø: Det er lite, nesten usynlig, men av det vokser det planter som bærer frukt. Guds Ord er slik; tenk på evangeliet, en liten bok, enkel og tilgjengelig for alle, som frembringer nytt liv i dem som er mottagelige for det. Så om Ordet er frøet, er vi marken: Vi kan ta imot Ordet, eller vi kan la det være. Men Jesus, «den gode såmann», går ikke lei av å så Ordet med raushet. Han kjenner vårt landskap, han vet at vår ustadighets steiner og våre lasters torner (jf. versene 21–22) kan kvele Ordet, men håper likevel stadig at vi kan komme til å bære mye frukt (jf. vers 8).
Det er det Herren gjør, og også vi er kalt til å gjøre slik: å så uten å gå lei. Men hvordan kan man gjøre dette – til å så stadig vekk uten å gå lei? La oss ta noen eksempler.
Første eksempel: foreldre
Først foreldre: De sår det gode og troen i sine barn og er kalt til å gjøre det uten å miste motet om det iblant kan synes som om barna ikke forstår dem og ikke setter pris på deres undervisning, eller om verdens mentalitet går dem imot. Det gode frøet forblir, det er det som teller, og det vil slå rot når tiden er inne. Men om foreldrene gir etter for mismot, om de gir avkall på å så og overlater barna i motens og mobiltelefonens makt, uten å oppdra dem, så vil den fruktbare jorden fylles med ugress. Foreldre, ikke gå lei av å så i deres barn!
Annet eksempel: unge
La oss så se på de unge: Også de kan så evangeliet i hverdagslivets furer. For eksempel med bønn: Det er et lite, usynlig frø, men gjennom bønn betror man Jesus alt det man gjennomlever, og slik kan han få det til å modnes. Men jeg tenker også på den tid man vier til andre, til dem som trenger det mest: Det kan virke som bortkastet tid, men er egentlig hellig tid, mens derimot forbruks- og nytelseslystens skinntilfredsstillelser etterlater en med tomme hender. Og jeg tenker på studier: Riktignok er det slitsomt å studere og gir ikke nødvendigvis noen umiddelbar tilfredsstillelse – i likhet med såing – men å studere er vesentlig for å kunne bygge en bedre framtid for alle.
Å så ut evangeliet
Vi har sett på foreldre, vi har sett på unge; nå vil vi se på dem som sår ut evangeliet, mange flinke prester, ordensfolk og legfolk opptatt med forkynnelse, som lever og forkynner Guds Ord, ofte uten noen umiddelbar suksess. Når vi forkynner Ordet må vi aldri glemme at også der det tilsynelatende ikke skjer noe som helst, er i virkeligheten Den hellige ånd virksom, og Guds rike er allerede i ferd med å vokse, ved og også hinsides våre anstrengelser. Så stå på, fulle av glede, kjære brødre og søstre! La oss huske på dem som plantet Guds Ords frø i vårt eget liv – hver av oss kan tenke etter «hvordan begynte min tro?». Kanskje spirte det årevis etter at vi møtte deres eksempel, men det var nettopp takket være dem at det skjedde!
Sår jeg selv det gode?
I lys av alt dette kan vi spørre oss: Sår jeg det gode? Er jeg kun opptatt av å høste til meg selv, eller også av å så for andre? Sår jeg ut noen evangeliefrø i mitt hverdagsliv: i mine studier, i mitt arbeid, i min fritid? Mister jeg motet, eller fortsetter jeg, likesom Jesus, å så, selv om jeg ikke ser noe umiddelbart resultat?
Bønn
Måtte Maria, som vi dag ærer som Jomfru Maria av Karmelberget, hjelpe oss å være rause og gledesfylte såmenn av det gode budskap.