Mgr. Murat: – Her skal jeg arbeide – på mitt vis – for å spre evangeliets glade budskap.
Bilde
FØRSTE BESØK: Mgr. Julio Murat er titularerkebiskop av Orange og Den hellige stols nye nuntius til de nordiske land. Nylig besøkte han Oslo for første gang. Han kommer tilbake for å feire 17. mai i hovedstaden. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
En apostolisk nuntius er pavens representant til ett eller flere land. Han er diplomat, ambassadør og tiltales «Your Excellency» på engelsk. Men først og fremst er han prest.
Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Pavens nye nuntius til Norge – og de andre nordiske land – er mgr. Julio Murat. Han er titularerkebiskop av Orange, og var inntil pavens sendebud til Kamerun og Ekvatorial-Guinea. Han er en erfaren diplomat med erfaring fra Indonisia, Pakistan, Hviterussland, Østerrike og Seksjonen for forhold til statene ved Den hellige stol. Hans egen bakgrunn er i seg selv et bidrag til hans kulturelle rikdom:
– Du ble født i Karsiyaka, endel av byen Izmir i Tyrkia. Kan du fortelle om det katolske miljøet du vokste opp i?
– Jeg ble født i en katolsk familie. Der og i min menighet ble jeg kallet til prestegjerningen. Katolikker utgjør en minoritet i mitt hjemland, men vi har rett til å utøve vår katolske tro og feire gudstjeneste på vår måte, sier mgr. Murat.
Han forklarer at hans oppvekst i et land med muslimsk majoritet lærte ham mye om å omgås anderledestroende mennesker, en verdifull ferdighet i diplomatiets tjeneste.
Til tross for at han vokste opp i et lite katolsk minoritetsmiljø, var det der han mottok sitt kall og sin katolske utdannelse:
– Jeg lærte hvordan jeg skulle å elske Gud og tjene Ham. Jeg ble inspirert av det eksemplet som ble satt av vår lokale prest og deltok aktivt i menighetsarbeidet. Så ble jeg sendt til Roma for videre studier, forteller mgr. Murat.
Han ble ordinert prest i 1986 – av pave Johannes Paul II.
«Å være en diplomat i Den hellige stols tjeneste innebærer først å fremst å leve som prest. Han skal tjene Kirken dit han er sendt.»
Redskap for Kirken
Han leverte sin doktoravhandling «I diritti soggettivi della buona fama e dell'intimita codificati nel Canone 220» i 1991 og trådte så inn i diplomatiets tjeneste.
– Etter min ordinasjon og studiene spurte min overordnende meg om jeg kunne tjene Kirken ved å arbeide for Den diplomatiske tjeneste – og jeg takket ja. Å være pavens diplomat er å være prest og jeg ville tjene Kirken; jeg ønsket å være et redskap for min Kirke, der den hadde behov for meg – og det viste seg å være var i Den hellige stols diplomati: Det er å være Den hellige far og lokale kirker til hjelp i forskjellige deler av verden, forklarer mgr. Murat, som ble utnevnt til titularerkebiskop og apostolisk nuntius til Zambia i 2012. Siden da har han reflektert mye over hvordan han integrerer sitt prestekall i sitt diplomatiske oppdrag.
– Å være diplomat i Den hellige stols tjeneste innebærer først å fremst å leve som prest. Han skal tjene Kirken dit han er sendt. På grunn av dette må han fortsette å gjøre seg kjent med retningslinjene gitt av Den hellige far samt hans og Kirkens lære, presiserer mgr. Murat og legger til at man ikke kan skille det å være prest fra det å være Den hellige fars representant:
– Jeg er prest og biskop hele tiden og nuntius hele tiden. Det er en uadskillelig enhet. Den hellige fars retningslinjer for diplomatiet er utledet fra evangeliene og å lære dem å kjenne er dermed også å nære sin tro. Hvor enn vi er, skal vi vitne om vår kristne tro i samfunnet, sier mgr. Murat. Han feiret morgenmessen i St. Olav domkirke torsdag 27. april og gledet seg tydelig over møtet med de troende.
Bilde
OFFISIELT APPROBERT:Kong Harald mottok torsdag 27. april erkebiskop Julio Murat i høytidelig audiens og overrekkelse av akkreditiver (fullmaktsskriv for en diplomatisk utsending). Mgr. Murat er Den hellige stols nye nuntius til de nordiske land og titular erkebiskop av Orange. Foto: NTB, Erik Johansen
Vennskap med DNK
Den hellige stol har nå diplomatiske forbindelser til 181 land og har hatt det med Norge siden 2. august 1982.
– Hva er Den hellige stols viktigste diplomatiske prioriteringer overfor de nordiske land generelt og Norge spesielt?
– Å fremme gode relasjoner mellom de lokale kirkene og Den hellige far. Nuntius representerer først og fremst Paven og skal på hans vegne støtte de lokale kirkene og å ivareta hans forhold til dem. Det er viktigst, sier Mgr. Murat.
Siden nuntius er prest og biskop, er hans prioritet pastoral; han er her for å bidra til de lokale biskopenes virke.
– Derfor er nuntius pliktig å besøke, lytte og lære å kjenne de lokale katolske miljøene, der han virker. I mitt tilfelle: de nordiske land. Her skal jeg arbeide – på mitt vis – for å spre evangeliets glade budskap. Vi må alltid ha in mente at samtlige av Kirkens funksjoner er til for å tjene Gud og våre brødre og søstre i nød, forteller mgr. Murat.
En del av en apostolisk nuntius’ oppdrag er å pleie Den hellige stols gode kontakt med norske myndigheter. Og å legge tilrette for konstruktivt samarbeid til beste for begge lands borgere.
– Den hellige fars prioriteringer i den moderne verden er også å fremme interkulturell og interreligiøs dialog, samt å samarbeide med alle mennesker av god vilje for å fremme fred i verden og finne nye måter å dra omsorg for vårt felles hjem, jorden, på, sir mgr. Murat.
Han har merket seg at relasjonene mellom Den katolske kirke og de lutherske kirkene samt andre trossamfunn, er svært gode. Det er han glad og takknemlig for.
– Økumenikk er én av mine prioriterte oppgaver. Jeg ønsker å fremme vennskap og dialog med Den norske kirke i Norge (DNK) og de andre lutherske kirkene i Norden. Vi har oppnådd mye, men vi kan oppnå mer.
«Katolikker og lutheranere kan samles om å gi et vidnesbyrd om Jesu lære.»
Felles vidnesbyrd
«Dette vil jeg dere skal vite: Jeg flykter ikke fra denne kampen. Enten skal jeg seire over bøndene, eller falle i slaget. Jeg vil be om at det må bli min lodd som Gud ser er det beste for meg.» Hellig Olav falt i slaget på Stiklestad, ble martyr, helgen og Rex Perpetuus Norvegiae – Norges evige konge. Snart skal Olavs død, som symboliserer kristningen av Norge, feires.
– Det forberedes et stort jubileum i 2030 – 1000-årsjubilet for Hellig Olavs martyrium og kristningen av Norge. Jeg håper feiringen vil bringe med seg større forståelse kirkene imellom og at de troende forener seg om Kristi budskap. De er reelle konfesjonelle forskjeller mellom oss kristne, men det finnes mange saker vi kan samarbeide om, slik som for eksempel nestekjærlighet overfor nødstilte: Å hjelpe våre medmennesker er Jesu henstilling til oss. Jeg er glad for å se Caritas Norges innsats overfor trengende. Spesielt gledet det meg å se måten de har møtt ukrainske flyktninger på. De lytter, de forstår og de hjelper mennesker som plutselig måtte forlate sine hjem og flykte til et fremmed land, sier mgr. Murat.
Han trekker frem at både Caritas og andre veldedige organisasjoner trenger støtte fra mange for å kunne fortsette sitt viktige arbeid, både i Norge og utlandet, det vil si: Overalt der vi finner mennesker i nød.
– Katolikker og lutheranere kan samles om å gi et vidnesbyrd om Jesu lære. Det er en felles oppgave for kristne å fremme fred, rettferdighet og barmhjertighet. Jeg gledet meg over møtet med biskop og preses i Den norske kirke Olav Fykse Tveit fredag 28. april, og ser frem til å fortsette samtalen ved senere besøk, sier mgr. Murat.
I pave Frans’ pontifikat er økumenisk dialog helt sentralt. Mgr. Murat viser til pavens besøk i Lund, Sverige, 31. oktober 2016:
– Det historiske besøket fant sted da katolikker og protestanter sammen mintes 500-årsjubileet for reformasjonen. Pavens deltagelse på markeringen var det første pavebesøk i Sverige siden Johannes Paul IIs reise i Norden i 1989.
FORUTSIGBARHET:– Nuntius’ rolle er den same, selv om han befinner seg i forskjellige situasjoner, sier mgr. Murat. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Lytte og lære
Bilde
Selv om Kirken er gammel, er Vatikanstaten – Stato della Città del Vaticano på italiensk – en nyskapning etablert ved Lateranoverenskomsten i 1929. Slik beskriver pavens diplomati forholdet mellom staten og Kirken: «Vatikanstaten er Den hellige stols fysiske eller territorielle base, nærmest en pidestall som en mye større og unikt uavhengig og suveren myndighet står på: Den hellige stol.»
– Hvordan arbeider en toppdiplomat som deg for å fremme Den hellige stols interesser?
– Ved å reise, besøke, møte mennesker, lytte og lære.
– Hvordan vil du karakterisere de diplomatiske forbindelsene mellom Vatikanet og de nordiske landene?
– Vi har svært gode relasjoner til kongedømmet Norge. Jeg er imponert av de norske diplomatenes profesjonalitet, åpenhet og gjestfrihet. Og de var nysgjerrige på de feltene som vi kan samarbeide på. Vi har et utmerket forhold, og, jeg ser frem til å ta vare på det og fremme nye initiativer av felles interesse.
«Dette Norges-besøket har vært kort, men det norske folks kjærlighet til kongen og dronningen har gjort inntrykk.»
Kongelig audiens
Mgr. Murat har tjent i det kirkelige diplomati i mange land, fra 2012 – 2018 som nuntius til flere afrikanske land: Zambia, Malawi, Kamerun og Ekvatorial-Guinea.
– Hvordan vil du beskrive de profesjonelle forskjellene mellom ditt siste diplomatiske oppdrag og ditt nåværende som nuntius for de nordiske landene?
– Nuntius’ rolle er den same, selv om han befinner seg i forskjellige situasjoner. Hans oppgave er fremdeles å være Den hellige fars representant overfor de lokale kirkene og statene. De tidligere nevnte tema – fred og miljø – kan jeg for eksempel fremme i de nordiske landene, slik som jeg også gjorde da jeg var stasjonert i Afrika, sier mgr. Murat.
Torsdag 27. april ble Den hellige stols nuntius til Norden, erkebiskop Murat av Organge, mottatt i høytidelig audiens hos kong Harald V. Det er da en ambassadør oppnår status som ett lands offisielle representant til et annet ved å overlevere sine akkreditiver, som kongen så aksepterer.
– Du møtte nylig Hans Majestet Kong Harald. Hvordan var det?
– Jeg ble imponert over hans interesse for Den katolske kirke i Norge. Jeg overbrakte ham hilsener fra Den hellige far og fortalte ham om Den katolske kirke i Norges vilje til å finne veier til samarbeid med den norske stat og til å bidra til samfunnets beste. Dette Norges-besøket har vært kort, men det norske folks kjærlighet til kongen og dronningen har gjort inntrykk. Jeg har også merket meg ved dronningens interesse for Caritas Norge, som hun har besøkt flere ganger, forteller mgr. Murat.
Han vender tilbake til Norge for å feire 17. mai og fortsette dialogen både med Kirken i Norge og det norske diplomati.
Curriculum Vitae: Julio Murat
Erkebiskop Julio Murat ble født i Karsiyaka, Tyrkia, 18. august 1961.
Ordinert til prest i Den katolske kirke, inkardinert i erkebispedømmet Izmir, Tyrkia, 25. mai 1986.
Har doktorgrad i kanonisk rett fra 1991 med avhandlingen «I diritti soggettivi della buona fama e dell'intimita codificati nel Canone 220».
Ansatt i den diplomatisk tjeneste ved Den hellige stol 1. januar 1994, og han har tjenestegjort i følgende land: Indonisia, Pakistan, Hviterussland, Østerrike og ved Seksjonen for forhold til statene i i Den hellige stols statssekretariat.
Utnevnt til titularerkebiskop av Orange og apostolisk nuntius til Zambia 27. januar 2012.
Mottok episkopal ordinasjon 3. mars 2012.
Utnevnt til apostolisk nuntius til Malawi 6. juni 2012.
Utnevnt til apostolisk nuntius til Kamerun 24. mars 2018.
Utnevnt til apostolisk nuntius til Ekvatorial-Guinea 29. mars 2018.
Er nå nuntius til de nordiske land: Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island.
Snakker fransk, engelsk, italiensk, tysk og gresk.
