Nytt norsk pilegrimsmål i Roma

Publisert 7. oktober 2022 | Oppdatert 5. desember 2022

 

VALKENDORF-KOMITEEN: Dr. Michael Max, rektor ved Det pavelige institutt
Santa Maria dell’Anima, tok i oktober 2021 imot instituttleder Kristin B. Aavitsland fra
Det norske institutt i Roma og førstelektor Sigurd Hareide fra Universitetet i Sørøst-Norge i forbindelse
med at de studerte den originale brorskapsboken med erkebiskop Valkendorfs navn og drøftet muligheten
for en minneplate i Santa Maria dell’Anima-kirken. Foto: Konrad Maria Bestle (Santa Maria dell’Anima)

Det er i høst fem hundre år siden Norges nest siste erkebiskop, dansken Erik Valkendorf (født ca. 1465), døde i Roma. Han dro dit for å legge frem sitt klagemål over kong Christian IIs overtramp overfor Kirken.

 

Mandag 28. november, på selve femhundreårsdagen for erkebiskop Erik Valkendorfs død, leder biskop Erik Varden OCSO av Trondheim en høytidelig vesper med påfølgende minneplateavduking i den tyske nasjonalkirke i Roma, Santa Maria dell'Anima. Fra Den norske kirke deltar preses Olav Fykse Tveit og domprost i Nidaros Ragnhild Jepsen. Historikeren Rolf Grankvist, som lenge har vært en pådriver for en slik minneplate, er også til stede. Alle som ønsker å delta er hjertelig velkomne.  

 

Erik Valkendorf

Erkebiskop Valkendorf var Norges nest siste erkebiskop og er, ifølge Sigurd Hareide, særlig kjent for fire ting. Han var kongens kandidat til å bli erkebiskop, men endte sitt liv i eksil fordi han stod opp mot kongemaktens overtramp overfor Kirken. Han fornyet Nidarosdomen ved å restaurere oktogonen, som er martyrgraven til Olav den hellige og selve hjertet til domen.  Han reiste til Finnmark og beskrev det han opplevde i et berømt brev til paven. Med brevet sendte han et nedsaltet hvalrosshode som gave til paven. Finnmarksbeskrivelsen, men også planer om å sende folk til Grønland er uttrykk for hans misjonsiver, men begge deler fikk nok først og fremst økonomisk og geografifaglig betydning. Og sist, men ikke minst, han tok i bruk boktrykkerkunsten for Norge ved å utgi Norges første trykte bøker i 1519. 

Planene om en minneplate går helt tilbake til høsten 1997 da Trondheims ordfører sammen med den lutherske og katolske biskop reiste fra Trondheim til Vatikanet på gjenvisitt etter pave Johannes Paul IIs besøk i Trondheim ved Norden-besøket i 1989. Minneplaten settes opp i samarbeid mellom Den norske kirke og Trondheim stift (Den katolske kirke). Tirsdag 29. november feirer biskop Varden requiem for erkebiskop Valkendorf kl. 8 om morgenen, også det i Santa Maria dell’Anima. Det norske institutt i Roma holder samme dag dessuten et internasjonalt symposium om den ruvende erkebiskopen. Les om program og påmelding HER. 

 

OKTOGONEN:
Nidarosdomens hjerte. Foto: Sigurd Hareide

 

MINNEPLATE: Santa Maria dell’Anima vil
huse nytt norsk pilegrimsmål. Foto: Sigurd Hareide 

Om kirken Santa Maria dell’Anima og erkebiskopen

Kirken ligger nær Piazza Navona og var i senmiddelalderen gjennom sitt herberge for pilegrimer et viktig samlingspunkt, ikke bare for tyskspråklige pilegrimer og geistlige fra Det tysk-romerske riket, men også for nordboere. I denne kirken er den svenske erkebiskopen i eksil, Olaus Magnus (1490-1557), begravet og har fått sin minneplate. Her er også den siste tyske pave før Benedikt XVI, nederlenderen Hadrian VI (pave 1522-23), begravet. Og i denne kirken skal biskop Hans Teiste av Bjørgvin ha blitt ordinert til biskop i desember 1474, bare noen uker etter at erkebiskop Olav Trondsson døde i byen (han som har fått minneplate i kirken Sant’Agostino der han ble begravet, like i nærheten av Santa Maria dell'Anima).


Om Erik Valkendorfs forhold til Santa Maria dell'Anima vet vi bare med sikkerhet at han i 1511, året etter at han ble bispeviet i Roma, uvisst i hvilken kirke, ble medlem av det brorskapet som var knyttet til Anima-kirken og dens herberge. Han «betalte syv gulldukater for rommet», heter det i brorskapsboken der hans navn er innført. Da han kom tilbake til Roma igjen ved kyndelsmessetid i 1522 (2. februar), bodde han sannsynligvis i herberget til brorskapet han var medlem av. Det er også sannsynlig at han både ble bispeviet og begravet i denne kirken, men det har så langt ikke vært mulig å fastslå noen av delene. Også kong Christian I, bestefaren til Christian II («Christian tyrann») – den kongen Valkendorf ville klage på til paven – ble i 1474 også skrevet inn i Santa Maria dell’Animas brorskapsbok.


Arbeidet med å få et minnesmerke over Valkendorf i Roma

Allerede høsten 1997 tok historikeren Rolf Grankvist, sammen med ordføreren og den lutherske og den katolske biskop, initiativ til å få reist et minnesmerke i Roma for erkebiskop Valkendorf. Etter gjenvisitten høsten 1997 til Vatikanet etter pavebesøket i 1989 henvendte de seg til kardinal Edward Cassidy i Enhetsrådet i Vatikanet med spørsmål om hjelp til å opprette minnesmerket. Da de noen år senere, i år 2000, henvendte seg igjen til Vatikanet, svarte biskop (senere kardinal) Kasper på vegne av kardinal Cassidy. Kasper anbefalte allerede den gangen å undersøke om erkebiskopen kunne være begravet i Santa Maria dell’Anima. Ulike fremstøt ble gjort mellom 2000 og 2003 uten at de førte frem.


I 2017 spurte Grankvist Øivind Østang, tidligere redaktør i Den norske kirkes informasjonstjeneste samt tidligere informasjonssjef og seniorrådgiver ved Statsministerens kontor, om å bistå i saken. I samråd med Grankvist kontaktet Østang Den katolske kirke ved biskop Eidsvig angående planene. Biskop Eidsvig foreslo i august 2021 at biskop Varden som ny katolsk biskop av Trondheim, kunne følge opp saken. Under biskop Vardens ledelse ble en arbeidsgruppe nedsatt, bestående av Østang (se over), instituttleder Kristin B. Aavitsland ved Det norske institutt i Roma og førstelektor Sigurd Hareide ved Universitetet i Sørøst-Norge.


Aavitsland og Hareide besøkte i oktober 2021 den tyske nasjonalkirken i Roma, Santa Maria dell'Anima for å lete i arkivet og knytte kontakt med p. dr. Michael Max, rektor for det som i dag er Det pavelige institutt Sta. Maria dell’Anima (Das Päpstliche Institut S. Maria dell’Anima). Besøket bekreftet det forskningslitteraturen kunne fortelle, at Valkendorf helt fra 1511 var tilknyttet brorskapet her. Både den originale brorskapsboken med erkebiskopens navn, samt faksimile og transkripsjon, ble konsultert. Rektor p. dr. Max svarte dessuten positivt på forespørselen om å få en minneplate for Valkendorf i kirken. Siden har arbeidet med å fastsette tekst til minneplaten og få den produsert lokalt i Roma blitt utført.

 

Avduking av minneplaten 

 

Erkebiskop Erik Valkendorf

Mer om:
Utenriks
Erik Valkendorf
Roma