Fokus på trosbekjennelsen

Bilde

FOREDRAG OM TROSBEKJENNELSEN: -Det er ikke noe motsetningsforhold mellom Skriften og trosbekjennelsen. Tvert om, de utfyller og oppfyller hverandre, sier diakon Sindre-Jacob Bostad. 

Ingen messe eller dåpsritus uten at vi fremsier trosbekjennelsen. Men hvorfor gjør vi det? «Hvordan ble vår trosbekjennelse til?» er temaet i «Katolsk grovbrød» i St. Olav domkirkemenighet i Oslo onsdag den 19. oktober.

TEKST: KRISTIN NORSETH

- Trosbekjennelsen oppsummerer og definerer innholdet i vår kristne tro og er viktig for å forstå hvilken tro vi døpes i, og hvilken tro Kirken som fellesskap har, sier diakon Sindre-Jacob Bostad. Onsdag 19. oktober kl. 19 i Akersveien 5 foredrar han i forelesningsserien «Katolsk Grovbrød» over temaet «Hvordan ble vår trosbekjennelse til?»

Lang prosess

Temaet mer enn antyder at vår trosbekjennelse ikke kom rekende på ei fjøl, men er blitt til i en lengre prosess. Bostad skal ta oss med tilbake til den eldste kirke, til 300-tallet, 400-tallet og 700-tallet, til teologiske stridigheter og essensielle avklaringer, om økumeniske konsiler, og steder som Nicea og Kalkedon i nåværende Tyrkia.

Trenger vi trosbekjennelsen?

- Kirkens grunnleggende trosbekjennelser er disse to, den apostoliske og den nikenske. Men trenger vi trosbekjennelser når vi har Bibelen?

- Bibelen er en omfattende og mangslungen samling bøker. Skriftens ord er ikke  tilstrekkelige til å uttrykke teologien, som har et vedvarende behov for å utvikles. Dens innhold må systematiseres. Men det er ikke noe motsetningsforhold mellom Skriften og trosbekjennelsen. Tvert om, de utfyller og oppfyller hverandre. Trosbekjennelsen har basis i Skriftens ord og gjør klart hva som er Skriftens kjerne: Treenigheten, Kristus som sant menneske og sann Gud, og at Kristus har stått opp fra de døde og forsonet mennesket med Gud, sier Bostad.

Tjener Kirken av glede

Sindre-Jacob Bostad ble ordinert til diakontjenesten i 2012 og har mang en gang vært å høre fra prekestolen i St. Olav domkirke i Oslo. Han er utdannet jurist og har arbeidet som advokat, men har siden 2016 arbeidet som bispedømmets økonom.

De færreste vil imidlertid vite at han i sin ungdom var medlem av dominikanerordenen i nesten fire år og fikk fordype seg i teologi og filosofi i Frankrike. Tråden ble tatt opp da han fikk diakon-kallet. Da ga han seg i kast med fem års videreutdanning på deltid.

- Den 31. desember i år trer du inn i pensjonistenes rekker. Hva skal du gjøre da?

 – Jeg skal fortsette å lede tribunalets sekretariat og virke som organisasjonsadvokat/-jurist for OKB. Dessuten vil jeg være mer tilgjengelig for diakontjenesten. Og som del av Kirkens ministerium, vil jeg på dens vegne fortsette og forkynne Guds ord. Alt gjør jeg av glede og av kjærlighet, sier Sindre-Jacob Bostad.